Feminist mot tidlig ultralyd…?
Maddam tar debatten om tidlig ultralyd.
Ingrid sitt innlegg for finner du her.
Tidlig ultralyd. Den vanskelige debatten. Ingen logisk politisk linje eller ideologi å dra veksel på. Venstresida står plutselig i en verdidebatt der vi ikke er enige. Man er redd for å bli stemplet som moraliserende, eller enda verre; stemplet som KrFer.
Det er forståelig, når nettopp KrFere argumenterer og bruker den samme retorikken som de gjorde under abortkampen. Feminister som har kjempet for selvbestemt abort kjenner en ryggmargsrefleks – kan man være en god feminist og fortsatt være mot tidlig ultralyd?
Svaret er ja.
kan man være en god feminist og fortsatt være mot tidlig ultralyd?
Selvbestemt abort handler om kvinners frihet til å bestemme over egen kropp. Tidlig ultralyd handler om tilgang på informasjon etter at en har bestemt seg for å beholde et barn.
Jeg mener det er flere grunner til å være skeptisk til forslaget om å innføre tidlig ultralyd for alle. Skepsisen kan deles inn i to kategorier; den ene delen er verdispørsmålene, her kan man være uenige. Det andre delen er de pragmatiske innvendingene, disse kan en være enige i selv om en ikke skulle være enige i verdispørsmålene.
Pragmatiske innvendinger
Et av hovedargumentene for tidlig ultralyd er at allerede halvparten av alle kvinner velger å ta tidlig ultralyd i dag. Derfor skal være en universell ordning som gjør at alle har lik tilgang, uavhengig av demografi og økonomi.
Problemet med dette argumentet er at du kan bruke det om så og si alle helsetjenester. De med penger kjøper seg allerede frem i helsekøer og til operasjoner det offentlig ikke dekker. Det er stadig mer utbredt med uføreforsikringer og andre private livsforsikringer. Disse er også demografisk og økonomisk skjevt fordelt. Dessuten er det slik i dag at en hver kvinne som ønsker det får en henvisning fra legen til tidlig ultralyd, hvis hun er urolig.
Det å innføre tidlig ultralyd for alle er ekstremt kostbart i et allerede presset helsebudsjett. Så da er spørsmålet; hvis vi skal gjøre flere ordninger likere for flere, er det her vi vil bruke pengene?
hvis vi skal gjøre flere ordninger likere for flere, er det her vi vil bruke pengene?
Det har blitt argumentert med at man får vite om hjertefeil, hjernefeil med mer. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har vurdert tidlig ultralyd for Helsedirektoratet. Konklusjonen var klar; det ikke er hjertefeil som oppdages ved tidlig ultralyd, men primært Downs syndrom.
Det er heller ikke slik at tidlig ultralyd gir et sikkert resultat. Vi har flere eksempler på foreldre som har fått feil informasjon. Noen har forberedt seg på et barn med Downs og født tilsynelatende helt friskt barn. Andre har opplevd den motsatte situasjonen.
Verdiproblematikk
Man kommer ikke utenom verdispørsmålene. Det er de som gjør denne debatten vanskelig, personlig og nær.
For faktumet er at andre syndromer, hjernefeil, hjertefeil med mer ikke oppdages. Denne undersøkelsen gjelder kun de med Downs syndrom – og spørsmålet om de skal bli født eller ikke.
Når man får barn har man ingen garanti for at barnet blir født verken fysisk eller psykisk friskt. På sammen måte som at man heller ikke har noen garanti for at barnet ikke får noen form for funksjonsnedsettelser i løpet av livet.
Et argument for tidlig ultralyd er at foreldrene skal være forberedt på det som kommer. Og da lurer jeg; hvordan skal man gjøre seg klar for å få et psykisk utviklingshemmet barn?
Et annet viktig spørsmål få tør å reise i denne debatten (gjerne de samme som argumenter med kvinnens rett til informasjon og frihet over egen kropp) er følgende: vil vi ha det slik at alle kvinner, som norm, blir satt i en situasjon der de må ta stilling til om de vil beholde et barn de i utgangspunktet hadde planer om å få?
Selv vet jeg ikke hva jeg ville valgt, men jeg vil heller ikke bli satt i den situasjonen. De som er for vil da argumentere med at det er valgfritt. Det er stort sett alle helsetjenester, realiteten er at nordmenn stoler på staten og at de fleste dermed vil bli satt i den situasjonen. Derfor er dette et spørsmål som må besvares.
Selv vet jeg ikke hva jeg ville valgt, men jeg vil heller ikke bli satt i den situasjonen.
En danskebåttur unna Norge har de valgt å innføre tidlig ultralyd for alle. Det har resultert i at 9 av 10 dansker velger å abortere foster med Downs syndrom. Hva skjer da med de som er igjen? Diskriminering forekommer i større omfang. Tilbudet blir dårligere. Vi får høre om familier som blir konfrontert med hvorfor de har valgt og beholdte barnet, uansett om det var en reelt valg eller ikke. De blir konfrontert med at det er dyrt for velferdsstaten. For det er det når man skal legge til rette, uansett om det er Downs, andre kronisk sykdommer eller funksjonshemninger.
9 av 10 dansker velger å abortere foster med Downs syndrom
Til syvende og sist så bunner verdispørsmålet ned til en ting (det store stygge ordet); sorteringssamfunnet. Altså et spørsmål om vi ønsker et samfunn der vi sorteres ut i fra ulike kriterier før fødsel. Teknologien vil stadig kunne gi oss mer informasjon også om andre syndromer og sykdommer. Er en liv med Downs syndrom mindre verdig livet enn et liv uten? Og er det ikke det som er så vakkert med velferdssamfunnet; det at vi kan gi universelle ordninger for likeverdige liv?
Om forfatteren
Olivia
Jeg er født i Rio og vokst opp på Lambertseter i Oslo. Studerer barnevern på HiOA. Aktiv i Oslo SV der jeg er vara til stortinget og fylkesstyremedlem, og i FO-studentene der jeg representerer barnevern i arbeidsutvalget. Jeg er ikke født feminist, men frelst i ung alder.
Related Posts
-
Stol på kvinnene, fjern nemndene
Hovedparolen i årets 8. mars-tog i Oslo var: Abort er kvinners valg – Fjern nemndene. Hvorfor skal vi avskaffe nemndene og hva kan vi erstatte […]
Historisk dag for kvinnebevegelsen i Latin-Amerika
Søndag 01. Mars kunngjorde Alberto Fernandez, president i Argentina, et lovforslag for å legalisere abort i Argentina. “Det setter en historisk presedens, det […]
26 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] Olivia sitt innlegg mot finner du her. […]
-
[…] Her er tre gode innlegg som jeg er enig i, fra Ingrid Tungen, Heidi Lunde Nordby (Vampus) og Kaia Storvik (I dagens papirutgave av Dagsavisen. Har foreløpig ikke funnet det på nett). Og to gode innlegg som jeg er uenig i fra Lundberg-søsknene, og Olivia Salles. […]
Hei Olivia:) Jeg er som du kanskje vet uenig med deg.
Hvorfor er det greit å ha dagens ordning hvor kvinner som er i risikofasen får tidlig ultralyd, men ikke gi det til yngre kvinner?
Du skriver også at “Dessuten er det slik i dag at en hver kvinne som ønsker det får en henvisning fra legen til tidlig ultralyd, hvis hun er urolig.”
Min feeling er at dette muligens ikke stemmer. Jeg vet at det gjøres undersøkelser om faktisk praksis nå, og jeg har en sterk mistanke om at man blir behandlet ulikt avhengig av hvor i landet man bor. Jeg tror i alle fall ikke jeg har lest noen undersøkelser som bekrefter påstanden din.
Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim mener at tidlig ultralyd har en “klar helsegevinst”. Hvis tidlig ultralyd gir mer trygghet til kvinner som er gravide, så syns jeg det er et veldig godt argument for.
Kan vi ikke slutte å snakke om dette som om det handler om downs syndrom? Det er ikke det det handler om. Viktig informasjon kan sees allerede tidlig i svangerskapet og da mener jeg at det er en god idé. Det finnes lidelser som er langtverre enn downs og da mener jegat tidlig ultralyd kan være nyttig av to grunner: a) oppfølging under og etter svangerskapet, dersom noe er galt b) mulighet til å avbryte svangerskapet dersom risikoen er for stor. Verdien av mennesker er lik uansett, men jeg ser ikke et ufødt embryo som et menneske. Et barn som er båret fram har selvsagt like stor verdi og skal ha hjelp og oppfølging, men det kan ikke være slik at fordi det kan bli færre barn med downs så skal ikke tidlig ultralyd innføres. Det blir bakvendt.
Hei, det var derfor jeg valgte å dele inn i to kategorier. Du kan være uenig i “verdi”-delen, men enig i den pragmatiske – og her tar du opp den pragmatiske delen.
At det varierer kan godt hende, men ut fra det jeg har hørt skal det veldig lite til for å få en slik henvisning. Det skal være standard hvis en kvinne uttrykker uro ved graviditet, eller ønske.
Jeg kjenner ikke til senter for fostermedisin, men hva du definerer som “klar helsegivinst” (eller viktig/interessant) er vel uansett litt av utgangspunktet for debatten. Bioteknologinemnda går enstemmig mot forslaget om at gravide kvinner rutinemessig skal kalles inn til tidlig ultralyd. Og sier følgende: – Vi vil ikke at gravide skal oppleve en forventning fra helsemyndighetene om å ta en slik tidlig ultralydtest som blant annet kan gi informasjon om at fosteret har Downs syndrom. Tvert imot er dette noe man bør tenke nøye over om man ønsker, sier Berge Solberg, medlem av Bioteknologinemnda og professor i medisinsk etikk ved NTNU. ref.:http://www.bion.no/2011/12/sier-nei-til-rutinekontroll/
Jeg kunne ønske noen av dere som var for hadde turt å ta i verdidelen, for det er i realiteten her de støre spørsmålene ligger. Jeg syns det er problematisk med tidlig ultralyd i utgangspunktet. Uansett alder. Men det er en lang vei fra hvordan det er i dag til det å legge opp til at _alle skal_ gjøre det. Det handler om at alle blir satt i den situasjonen og det handler om storteringssamfunnet.
For meg koker debatten ned til følgende:
Stoler vi på at gravide kvinner tar gjennomtenkte og kompetente livsvalg?
For meg er det et nært absurd utgangspunt at man som samfunn velger å tilbakeholde informasjon fra gravide kvinner, i frykt for valgene de kan komme til å ta.
Det er for meg en selvfølge at alle, både barn og voksne, har rett til å bli behandla med respekt, uavhengig av fysisk og psykisk helse og utvikling. Det er et mål og av avgjørende betydning at vi har et godt helsevesen som tar vare på oss alle, både de av oss som er født friske, men som ikke aner hva framtiden bringer, og de av oss som enten selv er, eller er pårørende til barn, ungdom og voksne som trenger ekstra oppføging, pleie og støtte, være seg av medisinsk, økonomisk, fysisk eller psykisk art.
Men dette betyr ikke at gravide kvinner har en slags plikt til å bære fram foster, like lite som de har plikt til å utføre abort. Dette er helt personlige valg, og jeg syns det er riktig og viktig at kvinner får mest mulig relevant medisinsk informasjon tidlig i svangerskapet.
(Og så er det heller ikke slik at gravide kvinner får ultralyd dersom hun er urolig, som du så lettvint legger til grunn. Jeg har selv sittet på et legekontor med klump i både hals og mage etter en plutselig blødning i uke 11. Legen gir meg fem minutter og informerer om at dersom det har gått galt så har det gått galt, og det er i så fall ikke noe å gjøre noe med. Og om det ikke har gått galt, så er jo alt som det skal, og god tur hjem. Så der sitter man da, og svelger redsel og tårer og tenker jaja, da får vi bare vente og se da. Kanskje vi hører hjertelyd på neste kontroll om en måneds tid, og kanskje ikke. Og jeg er langt fra alene om denne erfaringen.)
Hvordan kan du si at det ikke handler som Downs syndrom når det er det eneste man finner ut av ved å ta undersøkelsen?
Nå ble jeg litt i stuss på om du har lest hele innlegget mitt (?), for et av poengene mine er nettopp at _kun_ er downs som fremgår her. Heller ikke det du beskriver som “langt verre” kommer frem av tidlig ultralyd. Dette har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten nettopp konkludert med. Poenget mitt er nettopp at det er for lite informasjon til at det er interessant.
@Olivia: Det er nettopp erfaringer som Marthe gjengir i siste avsnitt jeg tenker er viktige å ta på alvor. Hvorfor skal vi legge opp til at gravide kvinner må argumentere seg til en tidlig ultralyd? Det er ikke alle som er klar for en diskusjon med legen. Og igjen, jeg tror du tar feil i at det er lett å få henvisning til tidlig ultralyd.
@Marthe: Jeg er veldig enig med deg, spesielt i at det faktisk er ganske absurd å tilbakeholde informasjon for kvinner, fordi de kanskje velger en abort.
Tidlig ultralyd tenker jeg er et gode som vil gjøre tilbudet til gravide kvinner i Norge bedre. Hva norske kvinner velger å gjøre med den informasjonen de får, burde være opp til dem, selv om vi kan være uenige i konsekvensene.
Enig med Marthe.
For meg handler det om den frihetsinnskrenkelsen det er at samfunnet sier – du får ikke informasjon om deg selv om ditt liv. Skriver innlegg i morra;)
Jeg syns det er forvirrende å forholde seg til så ulike tilnærminger til debatten. Nasjonalt senter for fostermedisin er for, og mener det gir viktige oppsysninger utover downs eller ikke downs:
“– Alle fostermedisinere med akademisk grad i Norge vil si at det er klare helsegevinster ved tidlig ultralyd, sier professor Sturla Eik-Nes til NTB.
Han leder Nasjonalt senter for fostermedisin ved NTNU i Trondheim og sier tidlig ultralyd blant annet gjør det mulig å oppdage tvillinger med felles morkake og gi dem nødvendig oppfølging gjennom svangerskapet.
– Vi regner også med å øke den totale oppdagelsen av alvorlige hjertefeil hos fostre, for dermed å kunne følge dem gjennom svangerskapet og sende utvalgte mødre til Rikshospitalet før forløsning, sier Eik-Nes, som også viser til at mødre som bærer foster med dødelige sykdommer, nå vil kunne avbryte svangerskapet seks uker før tilstanden ellers ville ha blitt oppdaget.”
Bioteknologinembda er mot:
“– Vi vil ikke at gravide skal oppleve en forventning fra helsemyndighetene om å ta en slik tidlig ultralydtest som blant annet kan gi informasjon om at fosteret har Downs syndrom. Tvert imot er dette noe man bør tenke nøye over om man ønsker”
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten er for.
For meg, som kun leser om dette i avisene, virker det som de faglige miljøene er for, mens de om vurderer dette på samfunnsnivå, er mot. Det er synd om dette skal koke ned til om vi stoler mest på en professor i medisinsk etikk, eller en professor i fosterdiagnostikk.
Men tilbake til utgangspunktet: hvordan konkluderer du så kategorisk med at tildlig ultralyd kun handler om downs?
Hei, jeg forstår godt hvor du kommer ifra. Men vi som samfunn er nødt til å ta stilling til disse spørsmålene. Spesielt fordi at vi vet at teknologien vil gi oss mer informasjon. Jeg mener det på ett sted må gå en grense for hva slags informasjon samfunnet syns det er greit gi for at foreldrene skal vurdere hvor vidt det er livet verdig eller ikke. Der kan vi jo være uenig, men det er min mening.
I andre samfunn vet vi for eksempel at kjønn blir sortert. Det er ikke et problem i Norge, heldigvis, men poenget er likevel at vi syns det er greit å vurdere liv ut i fra egenskaper vi mener er mer eller mindre viktige.
Jeg er enig i det du skriver om plikt, men jeg mener det i seg selv er et problem at kvinner blir satt i den situasjonen. Et av hovedpoengene mine er at man ikke skal være nødt til å ta det valget.
Så det skal ikke være noen grenser over hode for hva slags informasjon man får vite i forkant? Hva med andre funksjonsnedsettelser som kanskje kan oppdages etter hvert som teknologien utvikler seg?
Skjønner ikke helt hva du mener, men nei i utgangspunktet ikke.
Det er ingen andre områder i livet hvor man sier: du får et valg, men du får ikke all informasjonen når du tar dette valget.
Jeg har heller ikke eksempler på at folk ikke får tilgjengelig informasjon om seg selv og sin helse – selv om det kan føre til vanskelige valg.
Så for min del vil ikke dette endre seg, selv om man får ny teknologi.
Om økonomi skal være argumentet, så kan en jo være ærlig å si at det vil senke statens utgifter. Ultralyd er billig i forhold til et livslangt løp til barn med store handikap.
At diagnostikk kan gi falske svar er rimelig opplagt. Både falske positive og falske negative svar. Dette er vanlig kunnskap for de fleste som driver med diagnostikk, og ikke bare i det medisinske feltet. At tidlig tester er mer usikre enn senere er heller ikke akkurat et “eureka”.
Ellers om man er for abort blir det for meg noe tullete og hevde at det er umoralsk å ta abort om man får vite at det er downs tilstede. Det låter rimelig hyklersk å si at det er “feil” å ta abort i 12 uke fordi fosteret har downs, mens noen ukere senere er det “kvinnens rettighet” og helt akseptabelt etisk sett selv om fosteret er frisk som en fisk.
Ok, men hvis du mener at det er helt greit å ta abort på bakgrunn av ulike egenskaper, så har vi jo etablert hvor vi er uenige. For meg er det helt klart problematisk. Det handler om et menneskesyn. Og om likestilling – og da snakker jeg ikke om kjønn, men funksjonsevne.
Ja vi er ikke uenige om det pragmatiske, i oljelandet så tror jeg de fleste slike problemer kan overvinnes;)
Jeg synes ikke at det er opp til staten å bestemme hvilke typer abort som er riktig og ikke. Det betyr ikke at jeg synes det er topp at folk tar abort – men det er prisen å betale for selvbestemmelse. Ellers så er det jo helt illusorisk.
Likestilling for funkasjonshemmede er noe jeg mener det må jobbes med i samfunnet, ikke gjennom å begrense informasjonen til gravide.
Synes det er viktig å huske på at vi allerede har tilbud om ul for alle omtrent midtveis i svangerskapet, og at en stor andel av de som får påvist alvorlig avvikende tilstander hos fosteret da velger å avbryte graviditeten. Da må man først få saken sin behandla for ei nemd (noe som stort sett er en formalitet fordi nesten ingen får avslag) for så å føde fosteret. Både av psykiske og fysiske årsaker hadde det vært å foretrekke at disse kvinnene fikk muligheten til å velge et ukomplisert inngrep på et langt tidligere tidspunkt.
Er dessuten enig i at kjernespørsmålet i verdidebatten her er det samme som ved spørsmålet om sjølbestemt abort; om vi skal stole på kvinners evne til å ta et veloverveid valg om hva som er best i nettopp hennes livssituasjon.
Jeg ser heller ikke logikken i at det på den ene sida er helt uproblematisk å velge abort av et friskt foster fordi det ikke passer å få barn i den livssituasjonen man er i – samtidig som det skal fordømmes som “sortering” av mennesker å si at det i nåværende livssituasjon ikke passer å få et barn som for alltid vil ha et stort pleiebehov.
KristinB
Hei Kristina,
Jeg mener det er to ulike prinsipper som ikke bør blandes. Det er ikke snakk om noen fordømming, men det er en betydelig forskjell på å legge opp til abort på bakgrunn av ulike egenskaper (og her er denne egenskapen utelukkende Downs syndrom).
Aftenposten hadde tidligere denne uka en leder som illustrerer mine to hovedpoeng godt http://www.aftenposten.no/meninger/Nei-til-tidlig-ultralyd-som-rutine-6719037.html
1. I praksis snakker vi om å avdekke om fosteret har Downs syndrom.
2. I Danmark, der tidlig ultralyd har ført til at 90 prosent av alle fostre som får påvist Downs syndrom, aborteres. Samtidig hevder foreldre til danske barn med kromosomfeil at det ikke lenger er avlastning å få. De som velger å bære frem sine barn, må selv ta de belastningene det medfører, siden de ikke valgte abort.
Nei Marte.
Det dreier seg om hvorvidt man synes det er greit at noen overhode, får lov til å velge hvilke barn som får lov til å bli født.
I prinsippet kan du bruke informasjonsargumentet om andre elementer en sykdom. Hvor setter du grensen for hva slags informasjon du skal ha rett på, gitt at denne er tilgjengelig.
Mener du at du har rett til å vite om fosteret ditt vil bli en jente eller en gutt, om det vil få blondt, mørkt eller rødt hår og øyne, eller andre egenskaper ved det som blir et barn om det får vokse?
Dette handler ikke om hvorvidt kvinner skal kunne bestemme over sin egen kropp. Dette handler om hvorvidt noen overhode skal tildeles makt til å avgjøre om noen egenskaper er ønskelige eller ikke ved ufødte barn.
Det er en enorm forskjell på det å kunne bestemme om man ønsker å få barn eller ikke, og det å kunne bestemme HVILKE barn man ønsker å få. Informasjonsmengden man teoretisk kan få tilgang på er enorm, jeg håper flere vil få øynene opp for det snart.
Men Ingrid: Det er en forskjell mellom det å få et valg om man vil få barn, og det å få velge HVILKET barn man skal få.
Hverken du eller staten har noen som helst rett til å velge det. Jeg vil ikke at alle barn som fødes om 50 år skal være blåøyde, muskuløse menn med høy IQ. Argumentasjonen din muliggjør dette scenarioet.
Kristin: I tradisjonel abort, velger man mellom å få barn, og å ikke få barn.
I denne problemstillingen, velger man hvordan det barnet man skal få, skal være.
Det er nok en rekke som tar helt vanlig abort, som har abortert foster med downs syndrom. Det viktige er at disse ikke er abortert _fordi_ de har downs, men fordi den gravide har valgt å ikke få barn.
Det er en brutal forskjell.
For å omformulere din egen argumentasjon, for å på den måten avsløre hvor banal den er:
“Jeg ser heller ikke logikken i at det på den ene sida er helt uproblematisk å velge abort av et friskt foster fordi det ikke passer å få barn i den livssituasjonen man er i – samtidig som det skal fordømmes som “sortering” av mennesker å si at det i nåværende livssituasjon ikke passer å få et barn som er av et kjønn man ikke ønsker seg. Ingen bør tvinges til å føde jenter, når de egentlig ønsker seg en gutt.”
nå?
I dag får kvinner som har barn med sterke funksjonsnedsettelser eller alvorlige sykdommer tilbud om tidlig screening, morkakebiopsi, ekstra ultralyd og fostervannsprøver og andre undersøkelser ved eventuelle senere graviditeter. Det mener jeg er et moralsk riktig tilbud å gi. Hva mener du?
Flere av disse innleggene skremmer meg. Jeg ser at det er manglende kunnskap om hva som er, eller riktigere ikke er, helsegevinst ved tidlig ultralyd. Dere anbefales å lese rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, http://www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/Ingen+dokumentasjon+for+en+helsemessig+gevinst+av+tidlig+ultralyd.14398.cms .
Flere mener det er riktig å abortere fostre med Downs syndrom når man får slik informasjon. Snart vil det være ganske enkelt å kunne fortelle blivende mødre om hvilke risiko fosteret har for å utvikle tildels alvorlige sykdommer. Hvordan blir debatten og praksis da? Vil det være riktig å abortere fostre som vil kunne utvikle diabetes, alvorlige kreftsykdommer mm fordi man skal slippe kommende utgifter til helse- og omsorgstjenester? Mener man at det er akseptabelt å abortere fostre med risiko for å ha Downs syndrom, men ikke like akseptabelt å abortere fostre som vil få diabetes?
Jeg har en følelse av at de som går god for tidlig ultralyd ikke ser at dette handler om diskriminering av personer med Downs syndrom, kanskje fordi man tror at et liv med Downs syndrom ikke er verd å leve?
Oliva, jeg vil bare fortelle at jeg ba om tidlig ultralyd som 34-åring, ble henvist Ullevål for samtale og der brutalt avvist av bioteknologipersonell som virkelig ikke ønsket å avvise, men sa de ikke fikk lov av norsk lov å hjelpe meg. Bakgrunnen for ønsket mitt var både Downs i familien, samt at vi begge har jobbet med flere typer syndrombarn. Tidlig ultralyd ser både etter manglende utvikling av f.eks neseben, man ser etter hjertets fire kamre, nevralrørsmisdannelser og at barnet har to hjernehalvdeler.
Jeg som er høyutdannet og har råd og kunnskap omdisse tingene dro til Gøteborg og fikk en fantastisk undersøkelse samt blodprøve som beroliget meg. Min man slapp å drømme om syndrombarn hver eneste natt, og vi hadde et fint svangerskap.
Fredrik Weisenthunet, du får gjerne dømme meg så mye du vil, men jeg har ingen ønske om å bringe et sykt barn til verden. Jeg har i løpet av jobb på sykehus blant annet sett mangfoldige tilfeller av par som ikke takler denne ekstreme påkjenningen, som splitter opp, og så sitter mor alene med hele belastningen. I tillegg er det pussig at de som har ett barn med Downs automatisk tilbys tidlig ultralyd i Norge. Eller at de over 38 med økt risiko (i virkeligheten øker risikoen ved 35, noe som resten av Europa tar hensyn til i sitt helsetilbud) får tilbudet. Dette er en schizofren tilnærming til saken. Er det slik at de unge (under 38), uutdannede, landsens mødrene med dårlig økonomi skal bære vår felles samvittighet og tvinges føde syke barn og barn med Downs, slik at du, Fredrik, skal få gleden av å treffe en av de 10% som faktisk fungerer i samfunnet på bussholdeplassen og føle at du lever i et flott, inkluderende samfunn? Mange andre syndrombarn dør tidlig, har mye smerter og blir aldri selvstendige. Du krever mye oppofring av andre mennesker, Fredrik. Hva krever du av deg selv? Det er lett å være moralsk og ‘righteous’ når man aldri selv risikerer å føde et sykt barn, sørge over det, lure på om det kjenner deg igjen eller ikke, eller være livredd for hvor ulykkeligog ensomt barnets institusjonsliv blir når du selv dør.
http://www.barbarellaswantitall.blogspot.com.es/2011/04/tidlig-ultralyd-dobbeltest-og-downs.html