Med pikken i låret
Jeg sitter i pizzabudbilen og synger av full hals til romantiske ballader på KlemFM, på vei mot en pizzalevering på Sinsen. Jeg ler rått av alle klisjeene, mannfolka, rælet og av illusjonene om kjærligheten vi har blitt foret med gjennom Disney og deretter Hollywood. Jeg blir fornøyd av å høre meg selv le, av nettopp det.
Midt i det kompliserte Carl Berner–krysset spilles ”Sexual Healing” på radioen. Latteren jekkes opp to desibel, når jeg kommer på at jeg kvelden før var hjemme hos en fyr som spilte denne sangen på en slags date. “Sexaul Healing” er jo ”glætt” nok, men ble i dette tilfellet mest ironisk av at fyren nektet å knulle sjøl.
Da han bad meg på kveldsmat, håpet jeg jo at det var jeg som stod på menyen. Så feil kan man ta. Vi hadde møttes på byen noen uker tidligere (og vært på noen knulleløse dater i mellomtiden). Første gang vi møttes tok han den velkjente ”grublepausen” : var jeg et ”onenighstandmateriale” eller hadde jeg datepotensiale? Jeg så at han helte mot det siste, og sa:” ja takk begge deler!” Han så forbauset på meg, og lurte på hvordan jeg visste hva han tenkte. Jeg sa ingenting, men burde skjønt allerede da, at dette umulig kunne lede til noe fornuftig.
Fullstendig kræsjlanding: kjønnsforskningen møter Marvin Gaye på en date hvor feministen prøver å komme i buksa på en mann som nekter å knulle.
Noen uker senere satt vi altså i stua hans med spekeskinka på vei ned ganen, og trålet oss igjennom de obligatoriske samtaletemaene. Vi var akkurat kommet til (ja, det måtte liksom komme) akademia. Han mente at særlig kjønnsforskningen burde gå i seg selv etter hjernevaskdebatten. Jeg var, ærlig talt, ikke interessert i å ta debatten (der jeg satt og lurte på hvordan jeg skulle komme i buksene på fyren), men med litt provokasjon begynte selvsagt ”talen” ¨rulle– om hvor populærvitenskapelig hjernevask var, og at det i realiteten handlet om at (også) kjønnsforskerne mangler medietrening, og at det tross alt ikke var biologi som var fagfeltet til den kjønnsforskeren Eia hadde intervjuet, og når alt kommer til alt var det mye ræva forskning overalt, fordi ”god” forskning er et definisjonsspørsmål som handler om vitenskapsteoretisk ståsted. Og jada, jeg vet at enkelte (uten å nevne navn, selvsagt) dyrker sin (ortodokse!!) vitenskapsteoretiske overbevisning som en hellig gral, men det betyr ikke (dessverre å måtte si det) at … bla bla bla….
Jeg satt, når sant skal sies, med Ally MacBeal-aktige fantasier, om at han skulle få meg til å le og deretter rive av meg alle klærne.
Midt i denne monologen kom altså ”Sexual Healing” på i bakgrunnen– i en versjon som inkluderte vanvittig mye pesing og stønning. Fullstendig kræsjlanding: kjønnsforskningen møter Marvin Gaye og Sexual Healing på en date hvor feministen prøver å komme i buksa på en mann som nekter å knulle. Han, derimot, så helt uanfektet ut. Så da satt vi (jeg) der i hver vår sofa, og tørrpulte (i fantasien) til Marvin Gaye.
Det var en sannhet med modifikasjoner. Jeg satt når sant skal sies, med Ally MacBeal-aktige fantasier, om at han skulle få meg til å le og deretter rive av meg alle klærne. Men isteden var jeg på en date som ser ut til å være en evig repetisjon. Det handler ikke om at ikke jeg kan være den morsomme og den kåte, det handler om at de ikke er det, og at de opererer innenfor et regelstyrt ”datesystem” som jeg ikke blir klok på.
Han spurte om jeg ville overnatte. Jeg tenkte yess!! Men igjen ble jeg henvist til armkroken. Han skulle (på død og liv) ligge og stikke meg i låret med ståpikken sin, fordi det var ”det eneste passende”. Av alle steder, hvordan kunne låret, være et passende sted å stikke den?
De ikke kan bli sammen med en kvinne de lå med første kvelden (fordi det høres så ”utrivelig ut”).
Nei, sexen skal ikke skal vurderes som før på fjerde date, tidligst (no matter what!). Så da sitter vi der date etter date og nikker høflig og imøtekommende til den andres forsøk på å fremstå som ”en oppegående person”. Det er ikke det at jeg ikke kan vente, hvis de virkelig vil det. Det handler om at de antagelig venter av en av følgende grunner:
- De ikke kan bli sammen med en kvinne de lå med første kvelden (fordi det høres så ”utrivelig ut”)
- Det dreper ”jakta” (hans). Jeg er et for et for lett bytte (og litt horete når sant skal sies)
- De er redd for at jeg mister interessen dersom jeg finner ut hvor ræva de er i senga.
- Noe med meg gjør at de mister lysten til å knulle.
Shit, hva som de likestillingsfiendtlige kvinnene har rett– de som sier at vi likestillingsorienterte kvinner kan takke oss sjøl for at mennene har blitt så tafatte, når vi ”tvinger dem” til å passe på sine egne unger. Er jeg en del av et feministisk prosjekt som gir menn potensproblemer? Eller er det JEG som gir de “potensproblemer”, fordi jeg ikke ”utøver” min kvinnerolle, slik som forventes? Må jeg legge igjen totredjedeler av personligheten min utenfor døra hans, for å bli en ”vanlig dame”: akkurat passe forsiktig, søt, smilende, nikkende, velmenende og ”omgjengelig”…nok til å bli knullbar?
Jeg er ikke ”alle” kvinner, og jeg er tilfeldigvis en kvinne som trives med å knulle, drikke kaffe, mene kreti og pleti OG være ”søt”, nesten så og si samtidig.
Jeg slengte bildøra igjen og trampet mot siloen på Sinsen med den kjøttsinkende ”sult” i hånda, og tenkte: Bli vanlig, Marie! Bli forbanna vanlig, da havner du ikke i slike situasjoner. Da synes du Marvin Gaye er ”trivelig bakgrunnsmusikk” og har ikke behov for å mene så hersens mye, fjase så mye, le så høyt, drikke så mye…for så å alltid ende opp med å være skamfull fordi du er så MYE.
Kanskje det ikke er meg, men ”feminismen min”, som skremmer dem? I så fall er de mer uttafor enn fryktet: det er ikke feminismen som har gjort meg til ”MYE” . Jeg er feminist fordi jeg ikke vil bli tillagt en rekke egenskaper basert på at jeg er født med vagina. Jeg er ikke ”alle” kvinner, og jeg er tilfeldigvis en kvinne som trives med å knulle, drikke kaffe, mene kreti og pleti OG være ”søt”, nesten så og si samtidig. Dersom menn får potensproblemer/prestasjonsangst av det, får det ikke hjelpe. Heretter får de stikke pikken i låret på noen ”vanlige damer”, av hensyn til hva som ”sømmer seg”.
Men hva skal jeg gjøre da? Jeg kan jo ikke gi opp…
spesielt ikke når den grusomme sannheten er den, at jeg et sted dypt der inne, når alt kommer til alt, faktisk sitter…og venter… på at en prins skal dukke opp, og redde meg fra dette forferdelige og håpløse kaoset som jeg helt ufrivillig har havnet i.
Faen ta Disney og Hollywood som har ødelagt oss alle. Og faen ta verdens mest utberedte rollespill, også kalt kjønnsrollespillet.
Om forfatteren
Marie
Jeg er 29 år, og har gjort mye forskjellig. Jeg elsker å høre på P2, liker å klatre og er nysingel, nyansatt og nyoperert (laser på øynene, ikke lenger brilleugle!) Jeg har fagbrev som hjelpepleier, men jobber på kontor.
Related Posts
-
Nokre teologiske spørsmål frå ein forvirra feminist
Kvinners underordning er ein gåve frå Gud. Frå Gud har menn fått leiareigenskapar, medan kvinner skal underordne seg han og vise ham ærefrykt. Dette skriv […]
Han sa – hun sa: rettssaken Depp v. Heard
Jeg ble dratt inn i rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard mot slutten av april da jeg trakk ei visdomstann med solide røtter. Jeg […]
Hei!
Dette kjønnsrollespillet kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. De rollene jeg obeserverer rundt meg ser det ut til at du har kasta opp og så har de landet på helt tilfeldige steder. Jeg har aldri opplevd å få en kuk stukket i låret (uten at han ved siden av meg samtidig har tatt initiativ til å stikke den andre steder også). Har du vurdert muligheten at det er din feminisme som gjør at menn vil vente med å ligge med deg? Kanskje det er det de forventer av deg?
Kan anbefale denne “Fucking while beeing feminist”: http://www.washingtoncitypaper.com/blogs/sexist/2010/03/26/fucking-while-feminist-with-jaclyn-friedman/
Etter å ha opplevd det meste av irrasjonell atferd når det kommer til dette, så forstår jeg kisen godt jeg. Du vet aldri hvilken atferd som fører til hvilke reaksjoner hos ei dame. Om du liker ei dame så er det iallefall risikosport og prøve å ligge med henne, uavhengig hva hun selv sier at hun vil… fordi hva som kommer ut av munnen på henne og hva hun faktisk mener og vil er som regel ganske langt fra hverandre. Alt i alt så kan det virke som kvinners undertrykkelse av sine egne lyster har ført til et snodig paradox.
Nei, jeg tror du har sikkert et poeng. Bra. :-)
hei Silje,
Jeg tror egentlig at du har forstått intensjonen med innlegget riktig. Det er nemlig slik, at det kjennes ut som om “ting kastes opp i lufta og lander på rare plasser”. Jeg takker også for linken din. jeg synes at Friedman på en utmerket måte formulerer den samme problemstillingen som jeg prøver å belyse i denne teksten (men kanskje på en enda mer “klartenkt” måte).
Du spør om det kan være min feminisme som skremmer dem, eller som gjør at de blir “mer forsiktige”. Det kan godt hende. Det er også det jeg spør meg selv om i innlegget mitt. Det verserer fremdeles mange rare forestillinger om at feminister er mannehatere etc. Noe av det jeg er opptatt av, er derfor å snakke om kvinners sexualitet og kvinners begjær, på kvinners premisser. feminister er ikke asekuelle vesen. tvert i mot. Hvis det er det menn tror, så er det ihvertfall på høy tid at maddam skriver mer om kvinner og sex. Friedman skriver godt om nettopp dette, og jeg er veldig enig med henne.
som feminister er vi opptatt av å leve sammen som likestilte og likeverdige, men hvordan får vi til det i praksis? Vi kan mye i teorien om likestillig, kjønn og feministe (som også Freidman skriver), men hvordan preger det oss i møte med det motsatte kjønn, i datesettingen, i forholdet og i senga. Det er vanskelige temaer å snakke om på en god måte, både fordi det er så “nært” og personlig, med også fordi at det ikke finnes noen fasitsvar. det betyr ikke at det ikke skal snakkes om. vi må prøve oss frem og tørre å være litt personlig i blant.
Jeg er glad for å høre at du ikke sliter med slike problemstillinger. Jeg tror derimot at en del andre gjør det, og da kanskje spesielt selverklærte feminister.
takker igjen for din tilbakemelding og linken. anbefaler alle å lese den!
He he. Syntes du bør droppe en fyr som lar underholdning være styrende for sin atferd. Og; Sexual healing må jo være verdens mest pretensiøse tekst?
Kjemi, spilleregler, kjønnsrollemønstre, lyst, kommunikasjon, det e’kke lett. Er fyren så interessant at du har lyst til å finne ut om det er en av de 4 punktene, eller et 5. du ikke har tenkt på? Hvis nei, hvordan vikler du deg ut av en slik situasjon?
Hei Michael. poenget mitt er at jeg ikke vil bli behandlet som “alle kvinner”. jeg er meg, og jeg pleier å signalisere og gi uttrykk
for hva jeg vil ganske tydelig. Det er med andre ord ikke så mye grunn til at menn skulle bli forvirret i den forstand. poenget mtt er at disse mennene
av en eller annen grunn likevel vil vente med å ha sex. det er greit å ville vente, men det virker mer som et produkt av at de
enten blir skremt av å møte en kvinne som er mer pågående enn dem selv, eller at de at innarbeidet noen tanker om at
de ikke skal ligge med kvinnen for etter exantall dater. det kan godt hende de gjør det for å være på “den sikre siden”, men
det eneste jeg ber om er at de kan møte meg som meg. dersom de er mer varsomme fordi jeg
er feminist, så er det ihverfall på tide med folkeopplysning. jeg er ikke mer eller mindre kåt enn andre damer, og det er ikke problematisk
for meg å oppleve at en mann begjærer meg selv om jeg er feminist. absolutt ikke. han kan vel gjerne ytre hva han vil, akkurat som meg, så lenge man har respekt for seg selv
og den andre.
nei det er ikke lett. det varierer hvordan jeg forholder meg til det. jeg gir det jo gjerne tid dersom han er en interessant person.
det er jo det som er det viktigste uansett. det er jo ikke det at jeg bare er interessert i sex, men jeg prøver å komme til bunns i hva som skjer.
Men ofte er jo dette menn som er veldig korrekte på alle måter. de er bra menn, men kanskje ofte litt for stive og opptatt av
å være korrekt. det kjennes litt stramt, innøvd og kunstig. det blir for lite reell tilstedeværelse på alle plan, også i samtalene selv om man
kanskje i utgangspunktet har en del tilfelles. kanskje det bare er slik det må være, man kan ikke få alt. eller kan man det?
Å gud så BRA skrevet!!! Jeg kunne ikke vært mer FORPULT enig!! Woho, herlig bra!! HAHAHA :D
haha, takk for artig tilbakemelding:)
Jeg har et spørsmål: hvorfor tok du ikke bare tak i pikken og begynte å kline med ham? Sorry, men noen må bare spørre om dette? Var du egentlig så hypp som du hevder, eller har du en hellig greie med at du ikke kan ta initiativet?
haha. TAKK for det spørsmålet! det var nettopp det jeg gjorde, ved flere anledninger. jeg har ingen skrupler med å ta initiativ,
men på et punkt måtte jeg gi meg ellers er det jo trakassering. han hadde jo ståpikk, men
det var rett og slett ingen annen bevegelse eller respons noe annet sted hos han. kjempe merkelig, men etter en halvtime
med alle ulike fremstøtt uten hell, mister man jo “ereksjonen” sjøl også
Hadde egentlig det samme spørsmålet som Sunniva, blir jo helt frustrert av å lese historien. Men enig, til slutt grenser det til overgrep og da skal man slutte.
Jeg tenker at han kanskje ikke er så veldig interessert i sex, og at det kanskje er rart for både han og deg. Han er jo mann liksom og det kan jo være litt “pinlig” å ikke ha veldig lyst.
Jeg ville til slutt ha spurt – har du ikke lyst på meg? eller vil du bare vente til du er klar?
Ta tyren ved hornene, drit i konvensjoner og spør hva i svarte det er som er greia.
Godt innspill Ingrid. jeg har tenkt litt på dette: hvorfor sier jeg ikke noe når slike ting skjer (og det skjer forbausende ofte i mitt liv)? Mitt inntrykk er at de ikke vil fordi de er nervøse OG fordi de følger et regelsett for når sex er lov og ikke.
Det er grunnen til at de er redde som jeg ikke forstår, og som jeg er på jakt etter. Datereglene deres er jo først og fremst bare er irriterende og teit, og ingen står imot sex med noen man inviterer på kveldsmat og ber overnatte, bare på grunn av dateregler.
Det jeg lurer på er hvorfor ikke HAN sier noe i situasjonen. Jeg har jo vært i lignende situasjon (hvor han vil, mens jeg trenger mer tid), men da bare sier jeg det som det er, og blir møtt med respekt. Hadde han bare sagt at han ikke var klar, hadde jeg møtt han på samme måte. Da hadde vi unngått min kleine klenging og hans “pinlige” og ordløse passivitet. hvorfor spør jeg ikke? Jo, av to grunner: 1. det er åpenbart at han ikke vil, så det føles overflødig å spørre. 2. men hovedsakelig er det fordi jeg ikke vil ydmyke han. Dersom han hadde vært komfortabel med å si det som det er, hadde han sagt det. Dersom jeg spør, tvinger jeg han til å si det han ikke helt vil si høyt, nemlig at han er litt redd eller at han trenger mer tid. Så kan man spørre om hvorfor jeg pusher dersom jeg vet at han er litt redd. Det er jo nettopp det jeg ikke vet. Når han ber meg overnatte og legger seg inntil meg, så tenker jeg at sex kanskje er det naturlige neste steg. Når han da er passiv i begynnelsen, tenker jeg at han kanskje er redd for å tråkke over grensen, så da tar jeg initiativet. Men etter en stund forstår jeg altså at han ikke vil likevel. Det jeg faktisk gjør i situasjonen (etter jeg har gitt opp), er derfor å ”dekke over det” slik at han ikke skal føle seg klein.
Vi begynner med andre ord å nærme oss noe her. Nemlig at akkurat like mye som det er forventet av kvinner å være blygere og mer passiv, er det forventet at mannen skal være pågående konstant kåt og alltid klar for sex. Det er det vi mates med hele tiden: kvinner vil ha mindre sex enn menn. Menn får underskudd på sex av sine partene, menn kjøper sex fordi.. kvinner i parforhold ikke strekker til…osv. Jeg mener at denne fremstillingen er svært ubalansert og ugunstig.
Det er når vi har ”omvendte roller” at blir det kleint– når jeg er kåt og pågående og han er redd eller passiv. Da klarer man ikke å snakke om det, fordi det er ”unaturlig”. Det er problematisk, fordi jeg hadde funnet mannen enda mer tiltrekkende dersom han sa det som han var. Dersom han hadde sagt at han ikke var klar og at han var litt nervøs, hadde jeg fint kunnet vente på han. Ærlighet og åpenhet er tiltrekkende. Men kleinhet og frustrasjon er ikke det. Men Ingrid, du har rett! Om jeg ikke skal spørre han der og da (for å unngå å ydmyke han) skal jeg gjøre det utenfor soverommet.
Følg med i neste episode av “marie dater menn”;)
Jeg har forståelse for at man ikke vil ydmyke altså – jeg er kanskje en veldig “rett frem” type jente (som også kanskje er farget av et langt samboerskap hvor jeg er trygg på annen part). Men tror du er inne på noe viktig – det at menn alltid skal ha lyst, men kvinner alltid skal være den som blir jaktet på. Når det er omvendt, som det ofte kan være både generelt og i enkeltsituasjoner, så føler den ene (m) seg veldig utilstrekkelig og den andre (k) seg ekstremt avvist.
Tror vi bare må lære oss selv og andre opp til at folk ikke fungerer slik. Selv som feminister er dette vanskelig.
Enig med Ingrid her :-) Det er alltid best å kommunisere åpent, for ellers kan du jo aldri vite helt sikkert hva den andre egentlig føler, vil og mener! Og min erfaring er at hvis man er så åpen at man tør å si hva man selv ønsker i en intim situasjon, og tør å spørre hva den andre ønsker, så skaper man en åpenhet som gjør det lettere for den andre å gjøre det samme :-)
Synes det er fint å kunne lese om/diskutere sex og litt sånne følsomme temaer også her inne :-) For oss som er feminister opplever jeg noen spørsmål som særlig interessante å snakke om – hvor langt inn på soverommet skal den politiske korrektheten gå, hvor går mine grenser i forhold til hvor “pornofisert” sexen kan bli før det er turn off, finnes det porno som er ålreit for kvinner, og hva synes vi egentlig om sexleketøy; er det kommersialisering av sexlivet eller gode verktøy på veien til å oppnå orgasme?
…for å komme med noen forslag :-D Fint at du deler iallefall!!
God helg til deg, fra KristinB :-)
Kjenner meg igjen i dette, jeg.
Kanskje ikke når det gjelder sex, men i forhold generelt. Jeg har før blitt fortalt at jeg er for sterk, for selvstendig, for tydelig smart. Positivt? Ikke om du vil være sammen med en mann.
Hvis jeg går ut på en bar og later som om jeg er naiv og skrøpelig, blir jeg nesten løpt ned av beilere, går jeg ut på en bar og er meg selv kan jeg likegjerne gå igjen.
Hvorfor er det slik at man må appelere til en manns ego ved å behøve ham til alt mulig? Hvorfor må man late som om man er evnesvak bare for at han skal føle seg selvsikker og sterk?
Jeg vil da mye heller være i et forhold med en som kan klare seg selv, enn med en som trenger min hjelp til alt?
Jeg kan da se at det føles godt å bli trengt, men jeg kan bare ikke se det sexy i a oppføre seg som om man er evnesvak.
Forresten vil jeg be om lov til å påpeke at selv om det er helt tydelig for deg, Marie, at han ikke vil, så kan det være at han mener noe annet.
Kanskje han er redd for å se ut som han går for fort fram? Kanskje vet han ikke hvordan man viser interesse med kroppspråk?
Det er bare en måte å finne det ut, og samtidig lære han for all fremtid at man ikke skal være slik: SPØR. Jeg VET du ikke vil, men SPØR rett ut “Nå har jeg prøvd i ukevis, men ingenting hjelper. HVORFOR vil du ikke ha sex med meg, og hvorfor sier du ingenting om det?”
Kanskje han rett og slett ikke er klar over at han sender slike signaler?
I et forsøk på å skjule hvor interessert man er i noe, er det lett å overdrive…
En teori er at når du befinner deg på byen/på en bar befinner du deg på det berømmelige “kjøttmarkedet” hvor verken menn eller kvinner i utgangspunktet er ute etter å møte drømmedama/mannen, men heller spille et spill. Kanskje prøve å møte en mann andre steder enn der alkohol serveres? Endog på et sted som sammenfaller med de interesser du har som person.
Hei Henrik. Ja nå går jeg jo egentlig ikke ut for å finne drømmemannen, men kanskje heller for “å leke”, flørte, kline, danse eller knulle,
men som oftest for å sitte sammen med mine single venninner og være stolte bitterfitter sammen. Det er kanskje derfor
jeg blir overrasket over at menn står og vurderer om jeg er date eller knullematerialet når vi står drita utenfor et utsted
klokka 03.00 på natta. det er stort sett ingen som tar byen seriøst etter klokka 23.00 på fredag eller lørdag (foruten om de mennene jeg møter).
Når det er sagt så er det samtidig en lengsel, et sted dypt der inne, etter å treffe en skikkelig bra mann, men den lengselen er jo med meg overalt.
om jeg så skulle treffe denne unike mannen, så er ikke ett av mine kriterier at han skal være prektig på byen,
og at vi ikke kan “leve lykkelig alle våre dager” selv om vi knullet ved første anledning.
hei Christina, ja det er merkelig. jeg ser også mange damer jeg kjenner som “gjør seg evneveike” når de blir sammen med en fyr. jeg kaster opp av sånt,
og gidder konsekvent aldri late som om jeg er dummere enn jeg er. min erfaring er at menn tiltrekkes av at jeg er sterk og selvstendig,
men på lang sikt fungerer det ikke. Det blir for truende, for mye, og de har ikke “kontroll på meg”. Da blir de sjalue, mistenksomme,
og nedbrytende. Men jeg nekter å kompromisse på dette, så med mindre en fyr som talker det dukker opp,
så skal jeg med glede bli kattekvinnen på nesodden.
Vel, du fikk jo nærhet da,du kunne jo faktisk ha blitt hivi ut. Det kan faktisk hende at han var sliten eller noe slikt, ereksjon kan av og til forekomme selv om man ikke orker da dette er en mer mekanisk funksjon hos oss menn en det er hos dere kvinner. Det kan være mange årsaker som gjorde at han ikke orka noe. Som en stressende dag, usikkerhet på deg, usikkerhet på seg selv ovs ovs.. Og, disse date reglene er det jo dere kvinner som har funnet på, bare for å skjære alle over en kam.
ja det kan godt hende, men det var jo ikke som om vi var i denne situasjonen én gang, eller at dette ikke forekommer med andre menn.
en gang lå jeg i samme seng som en fyr i ti netter før han “var opplagt nok” til å ha sex. javel, kanskje det er “kvinner” som har oppfunnet datereglene,
men mitt poeng er nettopp at jeg ikke er “alle kvinner”, og det er egentlig ikke så mye grunn til å bli veldig forvirret av meg.
jeg er ganske rett på sak, men så igjen, er vel kanskje det grunnen til at de blir “spake”. jeg “tar” rollen deres?
Vel, siden feminismen har ødelagt dere begge så vil ingenting skje. Hvis han tar i deg er det voldtekt. Bare det at han blir hard mens du er i nærheten grenser jo til voldtekt. Hvis han faktisk tenker at han vil ha sex med deg så er det psykisk voldtekt.
Feminismen har ødelagt samfunnet og kulturen vår. Nå vet ingen hva de skal gjøre lenger. Det er nesten flere som skiller seg enn det er som gifter seg.
Hei antifeminist. kjønn og kjønnsroller er utfordrende uansett om man etterstreber likestilling å alle areaner,
eller om man dyrker det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret hvor kvinner og menn lever segregerte liv
med ulike roller og oppgaver. Jeg mener at mer likestilling, debatt og diskusjon
om forventinger til kjønn er veien til et bedre samfunn og et bedre samliv. jeg forstår at du er uenig.
Jeg mener også at det er langt mer nyanser mellom voldtekt og sex, enn slik du fremstiller det.
“Vi på Saltkråkan” er et godt eksempel på hvor godt det var og hvor lykkelige mennesker var før feminismen ødela familien og samfunnet. Nå er både du og han kjønnsforvirret og aner ikke hvem som er mannen og hvem som er kvinnen.
I følge dere feminister er jo heteroseksuell sex lik med voldtekt.
“No woman needs intercourse; few women escape it.” –Andrea Dworkin
Ja men nå har det seg sånn at jeg ikke ønsker å leve som damene på “vi på saltkråkan”. jeg ønsker
ikke å være husfrue, oppdra barn, bake kaker eller å gifte meg. Jeg har aldri ønsket meg det. Jeg har alltid ønskert meg en karriere og
mulighet til å påvirke samfunnet vårt. Jeg vil også være fri til å bestemme over min egen sekualitet og mitt eget liv.
Til tross for at du ikke synes noe om det, så er det min (og alle andre kvinner som vil det) fulle
rett å kjempe for et samfunn som jeg mener ivaretar mine interesser og behov bedre. jeg mener også at
både menn og kvinner var vel så mye “kjønnsforvirret” før i tiden, som de eventuelt skulle være nå.
At vi nå setter mer ord på slike problemstilling og diskuterer det, betyr ikke at problemene ikke fantes før i tiden.
Jeg anbafaler deg å lese samtidslitteratur for flere hundre år tilbake, da vil du se at disse samme problemstillingene har blitt debattert og har
ynglet bak lukkede (kjønnsforvirrede) dører i mange hundre år.
“Ja men nå har det seg sånn at jeg ikke ønsker å leve som damene på “vi på saltkråkan”. jeg ønsker
ikke å være husfrue, oppdra barn, bake kaker eller å gifte meg. Jeg har aldri ønsket meg det.”
Du understreker bare mitt poeng; du er kjønnsforvirret. Det er ingen tvil om at alt dette kommer av at du er blitt påvirket av feminismen. Før feminismen var kvinner lykkelige for å få føde barn, stelle med de, stelle med hus, hjelpe mannen og skape en god tilværelse for familien.
Jeg må bare beklage, men du vil sannsynligvis aldri oppleve å finne den store kjærligheten eller oppleve å få barn sammen med noen som er spesiell. Du står i faresonen for å bli enda en av disse alenemødrene med barn. Breivik var et resultat av en feministisk alenemor. Lykke til du!
Feil rekkefølge: jeg ble interessert i feminisme fordi jeg ikke ville leve som “vi på saltkråkan”, eller i et samfunn
hvor dette var kjernen i forventningene til kvinner. “Alle” kvinner var ikke så
forferdelig lykkelige med å stelle hus og hjem før i tiden heller. Det var
nettopp derfor feminismen oppstod, som en direkte konsekvens av et husmorsamfunn som gav lite frihet og færre muligheter
for kvinner.
haha, klassisk å dømme mitt privatliv til helvete og å si til kvinner at de er kjønnsforvirret dersom de ikke vil ha barn eller
gifte seg. Jeg tror dessverre det er du som er svært kjønnsforvirret, dersom du tror at det er det alle kvinner ønsker seg.
Tiden vil vise om jeg finner den store kjærligheten eller ei, og om det noen gang blir barn….
Jeg har ingen hastverk med det ene eller det andre, og tror tilsvarende at jeg kan trives med både det ene og det andre.
takk, og lykke til du også.
Hei antifeminist.
For å ha ein konstruktiv debatt på bloggen, har me laga eit sett med debattreglar: https://maddam.no/debattregler/
Det betyr at me modererer debatten, og at me ikkje er interesserte i debattar som er baserte på hatefulle eller usaklege ytringar. Om du vil ha ein sakleg debatt med oss, er du velkommen til det, men usaklege innlegg kjem til å bli redigerte vekk heretter.
Helsing Trine
Alt er rollespill og feminist er også en rolle.
Jeg tror at hvis du vil forandre kjønnsrollene så start med deg, ikke forhold deg til de i det hele tatt. Altså, ikke vær rollen – ikke klassisk kvinnerolle, men vær – din egen rolle. Deg, helt uavhengig av om du kan beskrives som det ene eller det andre, feminist eller bimbo.
Ikke definer din rolle utifra andre roller, da er det du som gir makt til rollespillet, og du spiller fremdeles :p
Jeg er helt sikker på at drømmeprinsrollen finnes også !
Likte teksten, den satte igang en tankeprosess og du skriver bra :)
Interessant å se en kvinne føle på det samme som menn har gjort siden tidenes morgen. Rollene er snudd, og en del menn har faktisk lært seg å være like avvisende når det kommer til sex som det kvinner er.
ja, mitt poeng er jo at kvinner har like sterke kjønnsdrifter som menn. kjønnenes biologi har ikke endret seg,
det er kjønnrollene og forventingene som er i sakte bevegelse. Denne endringsprosessen kan være smertefult og
frustererende. Det betyr samtidig ikke at vi skal unngå å utfordre holdbarheten i de sosialt konstruerte
forestillingene om kjønnene. “Prosessen” fordrer også mer åpenhet og mer dialog mellom kjønn og om kjønnsroller.
Det er dette denne teksten er et forsøk på å gjøre, altså trigge tankevirksomheten.
Hensikten var også å vise at selv sterke feminister tidvis føler seg fanget og handlingslammet i sin kvinnedrakt.
takk for det andreas. Nå virker jeg mer passiv i dette innlegget enn jeg var i virkeligheten. jeg forsøkte
virkelig flere ganger å “ta saken i egne hender”. men jo, du har rett, det er ikke lett å befri seg hundre
prosent fra sin kjønnsrolle, selv med ørten år med feminisme på rumpa. jeg er inne i min egen tankeprosess
om dette konstant, så det er fint om vi kan være sammen om å tenke på det:)
Hehe.. Morsomt. Jeg har selv vært borti noen gutter jeg har hatt “ting på gang” med. De ville ikke ha noe serøst med meg, for da måtte jeg ha ventet litt og spilt kostbar om de skulle hatt interessen for mer enn bare sex… Gjeeeesp…
En jeg har vært sammen med kalte meg og for nymfoman bare fordi jeg ønsket sex hver dag…. Men menn drar seg jo gjerne i snoppen flere ganger om dagen, hva er de da?
Nei, damer blir nok aldri kloke på menn, og menn blir nok heller aldri kloke på damer, så denne kjønnsdebatten som jeg aldri orker å katse meg uti kommer nok til å fortsette for evig og alltid.. Sukk.
Jeg har heller ingen ønsker om barn og giftemål, og er glad vi har kommet lenger enn idyllen fra “Vi på saltkråkan”. Det var nok en deilig tid, om likestillingen hadde kommet litt lenger da enn den var.