Litt likestilling all over
I går ble utredningen til Likestillingsutvalget med tittelen Struktur for likestilling lagt frem. Det viser seg at Likestillingslandet er flinkiser på store ord og ikke fullt så flink på gjennomføringen.
Det er jo klassisk. For de av oss som har vært med i organisasjoner som (liker å tro at de) har en likestilling/feministisk-profil er kanskje ikke dette så overraskende. Vi har trossalt aldri et akutt behov for Likestilling. Det er noe fint man kan sysle med (hvis man vil og har tid) på siden av det andre viktige.
– Politikere snakker ofte om at det er få verktøy i verktøykassa, men her er det ingen verktøykasse, sa leder av utvalget Hege Skjeie på pressekonferansen.
Utredningen som ble lagt frem i går tar for seg de organisatoriske rammene for likestillingsarbeid sentralt, regionalt og lokalt i regi av det offentlige. Altså; vi har noen mål for likestillingen i landet vårt, men hvordan følges dette opp i fylkeskommuner og kommuner der folk bor?
Litt overalt
Det viser seg at vi har litt om likestilling over alt. I Norge driver vi likestilling basert på såkalt mainstreaming. Det betyr at alle skal ha litt ansvar for likestilling. Resultatet er at det står litt om likestilling overalt. Alle skal jobbe med likestilling på sine områder, men ingen har ansvar eller myndighet til å følge det opp.
– Mainstreaming blir en en unnskyldning til å ikke gjøre noe særlig. -Hege Skjeie
Man trenger ikke å ha vært aktiv i en feministisk organisasjon for å se tegninga. Universitetet i Oslo er et eksempel på en institusjon som har ansvar for å jobbe med likestilling. Men de av oss som har fulgt med på likestilling i akademia med en halvt øye kan avsløre at det ikke står veldig høyt oppe på agendaen. Det er egentlig mest slitsomt og litt masete.
Vaktbikkjeordning
Likestillingsarbeidet rundt om i landet er i stor grad basert på en tilfeldig vaktbikkjeordning der noen fylkesmenn(kvinner), noen lokalpolitikere, noen studentpolitikere og noen organisasjoner tar jobben i egne hender.
Det vi trenger er en permanent vaktbikkje. En med ansvar og myndighet til å følge opp, sparke i rumpa og dra i trådene. Utvalget foreslår et Likestillingsdirektorat. Ikke veldig hot, men sannsynligvis ganske smart.
Du kan lese mer om Likestillingsutvalget her.
Om forfatteren
Olivia
Jeg er født i Rio og vokst opp på Lambertseter i Oslo. Studerer barnevern på HiOA. Aktiv i Oslo SV der jeg er vara til stortinget og fylkesstyremedlem, og i FO-studentene der jeg representerer barnevern i arbeidsutvalget. Jeg er ikke født feminist, men frelst i ung alder.
Related Posts
-
Hva skjer under Arendalsuka 2021?
Det er mange spennende arrangementer om likestilling, inkludering og mangfold under årets Arendalsuka. Gada har påvegne av Maddam laget en oversikt over arrangementer vi anbefaler […]
WEFs likestillingsrapport skaper et forvrengt bilde av hvordan det står til med verdens kvinner
Visste du at landet med en av verdens strengeste abortlover er verdens femte mest likestilte land? Eller at hvis du vil bo i et likestilt […]
Jeg er av de som er totalt uenig i at dette er nødvendig. Å bruke 200 millioner kroner ålig for å sparke folk i røva synes jeg er unødvendig bruk av penger. I allefall når veldig mange ikke har noe interesse av å leve i ett samfunn hvor kjønnskvorteringer og rødstrømpepolitikk er en del av hverdagen.
Det er mye annet mer fornuftig å bruke pengene på i mine øyne, og jeg tror ikke folk engasjerer seg så mye mer uansett om de får enda flere regler de må følge. Vi trenger en skikkelig dugnad mot mobbing og mot menneskediskriminerende holdninger, men det er på tide at vi gjør litt jobb selv også. Så kan pengene heller brukses på vanskeligstillte familier, barnevern, eldreomsorg osv.
Jeg er ikke like god akademisk bakgrunn som deg, og jeg sier sikkert mye dumt jeg burde vite mer om, men dette er i allefall min mening ut i fra den kunnskapen jeg har og ut i fra det jeg mener om likestillingsdebatten i norge : http://anehagen.com/2011/11/16/likestillingsdirektorat-til-200-millioner-arlig-ufornuftig-bruk-av-nyttige-penger/
Hei Ane, jeg er ikke uenig i at mobbing og diskriminering er viktige områder som bør prioriteres, men nå setter jeg heller ikke det opp mot likesitlling. Jeg tror heller det er viktig å se på en del av disse problemstillingene sammen.
Utvalget foreslår at direktoratet skal ha ansvar for likestilling på tvers av kjønn, religion, etnisitet og seksuell legning. I dag er dette ansvaret spredt utover ulike direktorater og instanser. Problemet er at ingen kan se helheten og at ingen har myndighet til å følge opp den politikken som er vedatt. Det er ikke nye regler det er snakk om, men håndheving av de som allerede er satt.
Så det som nå er i ferd med å skje er at man skal bruke 200 millioner kroner årlig på et arbeid som man allerde har btukt masse penger på men som ikke har gitt noen resultater?
ER det virkelig så viktig at kvinner og menn slutter å følge sin egen magefølelse eller selv ta ansvar for sine egne liv? Blir verden en bedre plass å leve hvis kvinner tvinges inn i lederstillinger hvor de egentlig ikke er ønsket? Blir verden en bedre plass fordi kvinner dyttes ut av hjemmene hvis de ikke ønsker dette?
Er det ikke bedre å bruke 200 millioner årlig i 10 år på kunnskap om rettigheter og ikke opprettholdelse av regler som for mange kjennes som tvang?
Jeg synes det er en god idé å samle ansvaret for likestilling på tvers av kjønn, religion, etnisitet og seksuell legning. Men jeg skjønner ikke hvorfor enda et nytt direktorat skal være lønsingen. Jeg synes vi har fått alt for mange direktorater som lager skjemaer og regler og byråkrati som andre offentlige og private instanser må forholde seg til. Hvofor kan ikke en styrkning og konsolidering likestillingspolitikken skje innenfor det eksisterende departementet for likestilling?
Sunniva: jeg skjønner at du tenkter det, blir ikke spesielt gira på et direktorat i seg selv, men jeg blir oppgitt når vedtatt likestillingspolitikk ikke gjennomføres. Poenget til utvalget er at den såkalte mainstreaminga (som jo er at alle direktoratene har ansvar for likestillingsarbeid på sine felt) ikke fungerer. Likestilling blir noe ekstra som ikke er viktig nok å prioritere, det blir på siden av alt annet. Utvalget har jobbet lenge og vurdert ulike modeller for hvordan politkken kan iverkrettes. Mandatet var som tittelen tilsier: strukturer for likestilling. Når verktøykassa i utgangspunktet ikke eksisterer, når ikke verktøyene og de gode ordene frem i landets kommuner. De sier at departementet ikke har nok verktøy og direktoratet er et verktøy for departementet. Sammenlikner man med andre felt så er det et lite direktorat de foreslår (i antall årsverk og økonomi). Man skal ikke se lengre enn over grensa til Sverige der (en moderat regjering) har satt i gang en storstilt satsning på likestilling. Mange av forslagene er inspirert derfra.
Ane: Det som har skjedd er at utvalget har kommet med en rekke tiltak de mener må til for å realisere politikken. Så er resten opp til regjeringa og stortinget. Nå virker det som at du i utgangspunktet ikke er spesielt opptatt av likestilling, så du vil nødvendigvis være uenig med meg når jeg sier at ja; vi må prioritere å bruke tid og penger på dette. Jeg mener verden blir et bedre sted hvis man har frihet (ikke tvang) til å gjøre det man vil uavhengig av kjønn. Og jeg mener at vi har en del strukturer i dag som begrenser både kvinner og menn.
jeg er enig Olivia. all erfaring med likestillingsarbeid både her hjemme og i f.eks utviklingsarbeid/bistand visesr at gendermainstreaming ikke fungerer. dersom alle skal drive “litt med likestilling” eller at “likestilling skal integreres i alt man gjør”, er utfallet at det faller igjennom. dersom ingen med makt autoritet og mye ressurser har ansvaret for å holde trøkket oppe, forsvinner likestillingen. erfaringen er også at dersom enkeltpersoner eller små grupper innenfor alle enheter sitter på ansvaret for å integrere kjønnsperspektiver, jobber de konstant i motvind. det er en umulig oppgave for disse enkeltpersonene eller uttvalgene å få de andre til å integrere kjønn og likestillingsperspektivet, fordi de andre ikke synes det er så viktig. de andre jobber med sine ting og hvorfor skal de ta seg av det, når disse ildsjelene er ansatt for å jobbe med “dette” uansett. jeg vet ikke om direktorat er løsningen, men noe må gjøres.
Ingen fare Ane, ethvert medlem av rapporten er alle som en i universitetssystemt. Så de tenker for deg, slik at du skal slippe. Mangfold og likestilling…ironisk.
Nå synes jeg du er kjip norskgoy. Dette er ikke en politisk utredning, det er en faglig utredning. Da er det ikke spesielt rart at de som har tid, og faglig kompetanse til å sitte der kommer fra forskningssektoren. De tenker ikke for deg, men de har en utdannelse som gjør at de får til å analysere forvaltningen og hvorvidt vedtatt likestillingspolitikk blir gjennomført (jeg kunne ikke gjort den jobben vet jeg).
På Maddam har vi ganske mange ulike bakgrunner og fagfelt, men vi skriver om alt som interesserer oss for det. Du trenger på ingen måte å være universitetsutdannet Ane for å kommentere eller mene hos oss! (men vi forbeholder oss retten til å være uenige på politisk plan;))
Nei jeg hadde blitt veldig overrasket hvis noen som skriver en blogg hadde satt regler for hvem som kunne svare på innlegg. Jeg tror mennesker med livserfaring ofte kan ha like mye, eller mer kunnskap enn de som har lest seg gjennom voksenlivet. Det er også viktig når man tenker på likestilling. For alle har ikke interesse av å ha en lederstilling. For noen kvinner er det å være hjemme med barna og jobbe med hjemmet, som er toppen av lykke.
Folk er forskjellige og har forskjellige ønsker. Likestilling handler om like muligheter, hverken mer eller mindre. Å tvine folk til å gjøre ting de ikke ønsker, eller leke med ting de ikke ønsker å leke med, bare fordi det skal bli likestilling er feil. Enkelt og greit.
Vi trenger ikke bruke 200 millioner over 10 år på å tvinge frem noe som ikke alle ønsker. Eldreomsorg og helsesektoren trenger de pengene mer. Eller vi kan utdanne de som ikke har råd til å ta seg en utdannelse. Eller gi huslån til de som ikke har mulighet til å låne.. Det blir likestilling når alle har det godt og trygt.
Eneste jeg påpekte var at samtlige personer i rapporten kommer fra ett miljø. Du kan forsvare det så mye du måtte ønske, men da vil du straks få problemer med saker jeg vet Maddam.no f.eks krever mangfold.
Og det er spesielt å lese at man trenger xx år på universitetet for å tenke “analytisk”.
norskgoy: hvem er det som har sagt at man trenger x ant år for å være analytisk? Det er dine ord. Ikke mine. Vet ikke hvorfor Ane hadde et behov for å trekke det poenget frem. Selv er jeg UiO-drop out nettopp fordi jeg ikke trives i akademiatilværelsen. Har ingen problemer med å kommentere en NOU eller noe annet politisk selv om jeg ikke har en ferdig grad.
Og til “ett miljø”-kritikken din. Mener du det er helt unikt for kjønnsstudie? I beg to differ.
@Olivia 19 nov 2011.
Tilsvaret var altså til “Ingrid”. Som dro opp momentet med “analytiske evner”. Mitt moment var en NOU som faktisk ikke representerer hele feltet, men kun en smal del.
Og at kjønnsstudier har en tendens til å være med ideologisk slagside er vel ingen stor nyhet. Det er selvsagt lett, og ikke minst beleilig, å glemme f.eks skyggerapporten til FNs Kvinnekonvensjon, der de prostituertes representanter ble hivd ut på gangen, når man skulle ta opp temaer innen prostitusjon. Et godt eksempel på hvordan det ikke er å være inne i varmen, selv om temaet er om en selv. Alt i “akademisk” ånd.
Men la oss ta de siste NOU før denne;
NOU2011:17 Om pårørendeomsorg.
Fra byråkrat, akademia, helsepersonell til faktiske pårørenderepresentant.
NOU2011:16 Personskadeerstatning.
Jurist,dommer,næringsliv,forbrukerrepresentant, akademia.
NOU2011:15 Sosial boligpolitikk
Akademia,byråkrati,boligbyggerepresentant,næring.
NOU2011:14 Bedre integrering
Religiøse representanter, byråkrati,frivillige organisasjoner, akademia, fagforening.
Så de fire siste har klart det en smule bedre enn den siste. Så ja, kjønnsstudier har en sterk tendens til å være “ett miljø”. T.o.m en tung “akademiabasert” NOU2011:13 angående juryordningen har klart å fått med folk som sitter på forskjellige sider under spørsmålets område.
NOU2011:17 for å ta utgangspunkt i første linje ovenfor mandatet;
Likestillingsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. februar 2010 for å utrede norsk likestillingspolitikk med utgangspunkt i livsløp, etnisitet og klasse.
Med tanke på rubbel og bit har tilhold i universitetsmiljøet skal det godt gjøres å ikke smile ironisk av den førstelinjen av rapporten.
Ane sin kritikk, min eller andres vil ikke bli tatt til følge, men rapporten vil av ryggmargsløse Lysebakken faktisk med mye større sannsynlighet bli det.
Hei Norskgoy: Du har kanskje rett i at man kan kunne hatt mer mangfold inn i utvalget, men igjen forutsetter det fagkunnskaper andre steder – og jeg vet ikke hvordan dette har vært vurdert eller hvordan utvelgelsen har foregått.
Jeg sa at man trenge fagkunnskap for å “analysere forvaltningen” – ikke for å inneha analytiske evner. Jeg mener fremdeles at du må ha fagkunnskap, ofte gjennom en utdannelse, for å kunne gjennomføre den jobben på en fornuftig måte. På samme måte som at en dommer må ha juridisk embetseksamen for å dømme selv om mange skal ha et kritisk blikk og meninger om hva som er straff og ikke.
Til slutt Ane: Jeg mener at alle skal ha like muligheter, nå er det slik på mange områder at det i realitene ikke er slik. For eksempel i akademia så er det veldig få kvinnelige professorer selv om det ikke mangler kompentente damer. De blir bare ikke rekruttert like lett som sine mannlige kollegaer. Her er det ofte direkte diskriminering og kallelser (utlyse en stilling som egentlig bare passer en person, den kompisen du vil rekruttere). Dette vil jeg gjøre noe med, ikke tvinge folk til å ta valg de ikke ønsker.
Når det kommer til å tvinge folk ut av hjemmene så er det på mange måter et valg man gjør selv, men for min del handler det om å ha en inntekt å leve av. Litt usikker på om jeg vil at staten skal kompenseres alle damers inntekt. Det som derimot har vært et forslag er innføring av sekstimersdag som for eksempel SV har i sitt program.
Hva er det egentlig du opplever som tvang forresten? Kan ikke skjønne at likestillingstiltakene i NOUen gjør det.
Så det hadde vært veldig dumt og hatt erfaring fra yrkeslivet (næringssiden og arbeidstakersiden) angående spørsmålet likestilling mellom kjønn? Likestilling ovenfor funksjonshemmede og friske, da ville det jo vært veldig dumt å hatt litt innspill av noen som faktisk kjenner problemstillingen på kroppen. Og klasse, i all den tid vi skaper en ny underklasse i dette landet, hva er da bedre enn å putte en som sitter klassemessig på topp for å prate for disse.
Man har jo et flott stempel som sier at man har tatt et fag som omhandler gruppen.
Og angående dommerargumentet ditt, så kan du spørre deg selv: hvorfor eksisterer det en juryordning. De som sitter i jury må da nesten bruke terning siden de ikke har embedtseksamen i jus.
Fagkunnskap er ikke det samme som formell utdanning.
Hei norskgoy.
Eg veit ikkje så mykje om korleis dette utvalet er sett saman. Eg har heller ein kommentar til debatten. Eg synst du legg til litt lite godvilje (og litt vrangvilje) når du tolkar nokre av svara her inne. Eg tolkar i liten grad svaret til Ingrid som at det ville vore “veldig dumt å hatt litt innspill av noen som faktisk kjenner problemstillingen på kroppen”. Derimot skriv ho at “du har kanskje rett i at man kunne hatt mer mangfold inn i utvalget”.
Sjølvsagt er det viktig at erfaringane til dei gruppene det gjeld blir inkluderte i denne typen NOU-ar. Det trur eg ingen av oss er usamde i. Debatten blir då heller korleis ein inkluderer desse erfaringane.
Nå synes jeg du leser meg som fanden og bibelen. Jeg har da gitt deg rett i at det kanskje var for lite mangfold i dette utvlaget, men som sagt her har ikke jeg detaljkunnskap. Hva du hauser deg opp for da?
Fagkunnskap er ikke nødvendigvis det samme som formell utdanning, helt enig. Men du er vel enig i at man lærer noe i løpet av 5 år med fulltid kursing? Sånn på generell basis? Men igjen, dette er en utredning, aner ikke hvordan utvelgelsen har vært og det er jo vanlig med flere representaner som du har påpekt…
Jupp – juryene er der fordi det er et viktig prinsipp at man skal dømmes av legfolk. De kaster ikke terninger, men de får for eksempel et rettsforedrag av administrerende dommer før de fatter en avgjørelse (avgjørelsen kan også tilsidesettes av fagdommerne).