Gjestebloggere Tore Vånge og Bjørnar Andreassen skriver om KUNs arbeid med likestilling i kommunene og den nye handlingsplanen for likestilling. 

Begrepet, “De siste dagers heldige”, ble introdusert for en del år siden og skulle si noe om de som var så heldige å få bo i en liten distriktskommune, ikke fordi de måtte men fordi de ville og kunne. Nå har statsråd Lysbakken lagt fram den første handlingsplanen for likestilling på 20 år, og den tematiserer hvordan distriktene kan gjøre flere heldige.

I planen står det: Regjeringen vil utvikle et eget program for likestilte kommuner. Programmet har til hensikt å øke kompetansen og innsatsen for integrering av likestillingsperspektivet i kommunal politikk og tjenester.

God likestilling i kommunene gir økt verdiskaping

Som det bekreftes i handlingsplanen vil god likestilling i kommunene bidra til økt verdiskapning og et bredere og bedre rekrutteringsgrunnlag for bedriftene i kommunen. Dette har vi som jobber med praktisk likestilling argumentert for lenge, og vi gleder oss over bekreftelsen på dette i handlingsplanen.

Lysbakken har imidlertid blitt kritisert for at tiltakene i planen bærer preg av gammelmodighet og gjenbruk. Dette er mer en kritikk til gjennomføringen av de tidligere tiltakene, enn til handlingsplanen i seg selv. De tidligere gjennomføringene har ikke blitt fulgt godt nok opp og det vil derfor være nødvendig å gjenta en del for å oppnå ønsket effekt. Vi mener heller at kritikken bør rettes mot at gjennomføringen i forrige runde var for svak.

Senter for Kunnskap og likestilling og likestillingsarbeid i kommunene

Vi i KUN senter for kunnskap og likestilling er så heldige å få lov til å jobbe mye ute i kommunene, både store og små. Vi har blant annet holdt kurs for kommuneledere i praktisk likestilling, og vi arbeider sammen med flere kommuner for blant annet å fremme likestilling i deres helsetilbud, barnehager og planarbeid. Når vi snakker om likestilling så tenker vi på kjønn, etnisitet, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og et av de viktigste tiltakene en kommune kan gjøre er nettopp å sette fokus på likestilling og være den bevisst i det daglige virket.

“Maskulin vanetekning” 

Som samfunnsplanlegger og utvikler har mange kommuner en tendens til ”maskulin vanetenkning”. Man tar de samme grep som man alltid har tatt og foreskriver mer av den samme medisinen (selv om den kanskje ikke virker). Vi tror at dersom en kommune tar bevisste grep med utgangspunkt i likestilling, så vil den skjøtte rollen sin på en langt bedre måte. Vi antar at de fleste kommuner har et ønske om å være en attraktiv og mangfoldig kommune, både for at de som bor der skal trives, de som besøker kommunen skal få et godt inntrykk, og at nye mennesker skal ønske å flytte dit. Byene slipper kanskje lettere unna med å følge en haltende oppskrift, men distriktene kan ikke forvente verken å beholde eller rekruttere folk med å servere de samme dvaske rundstykkene. Med et økt fokus på likestilling tror vi at spesielt distriktene har mye å vinne, og kanskje kan ”de siste dagers heldige” bevege seg fra lista over utrydningstruede arter til å bli en riktig så bærekraftig befolkningsgruppe.

KUN senter for kunnskap og likestilling (KUN) er organisert som en stiftelse, som  jobber med likestillingsspørsmål i bred forstand i forhold til alle diskrimineringsgrunnlagene i lovverket.  Kun er en likestillingsaktør med stor aktivitet og gode resultater. KUN er engasjert i mange små og store prosjekter og aktiviteter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. KUN driftes av Kvinneuniversitetet Nord, en stiftelse som ble etablert i 1991. Stiftere er fylkeskommune, kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner.

Bilde: KUN senter for kunnskap og likestiling