Om å sko seg på Balkan
I sommer tok jeg tog fra Istanbul til Milano, via Bulgaria og Balkan. Det er mye å si om toget på Balkan, og like mye å fortelle om stoppene vi hadde. Men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om sko. Sko på Balkan. Høyhælte sko. Jeg oppdaget nemlig en klar sammenheng mellom hælhøyde og geografi mens vi reiste: jo lenger vest man kom, jo lavere ble hælene. Det skal sies at sammenhengen først oppstod i Bulgaria, så Istanbul står som et østlig unntak i teorien. Like fullt brukte jeg i overkant mye tid på å fundere på sko i løpet av turen.
Selv er jeg ganske elendig til å gå på høye hæler. Jeg syns det gjør smertelig vondt. Derfor gjør jeg det sjelden, og da gjør det enda mer vondt når jeg først gjør det. I tillegg kommer en masse forfengelighetshensyn: Er jeg en sånn dame som bruker høye hæler? Ser jeg ustø og klønete ut? Tenker folk at jeg har pyntet meg for mye? Dollet meg opp, liksom? Det ender som oftest med at jeg dropper det. Men alltid med en litt ambivalent følelse i kroppen, for jeg vil jo gjerne gå i høye hæler. Også jeg vil være hun som spankulerer nedover gata fullstendig uberørt på fine, høyhælte sko. Hvert fall innimellom.
Balkansko
Og det er nettopp det damene – og jentene – jeg så på togturen gjorde. De gikk med hæler som var både tynnere og høyere enn jeg ville drømt om å kjøpe, som om det var den største selvfølge. På jobben, på skogstur, på museum eller på fest. Alltid med høye hæler. Alltid like naturlig. Og jeg, jeg ble imponert. Jeg satt på gatekafeer og beundret dem. Hvordan får de det til? Hvordan orker de?
Som sagt var min første reaksjon beundring. Beundring og fascinasjon. Kanskje litt misunnelse. Men etter hvert begynte jeg å legge litt bedre merke til de som slet med å komme seg framover, de som snublet litt for ofte i brosteinene (veldig mange gater på Balkan var brosteinsbelagt, og det er hvert fall ikke ideelt for høye hæler!). Jeg begynte å tenke på mitt eget forhold til høye hæler, og måtte jo selvsagt innrømme at jeg ikke visste om disse jentene egentlig syns det var en pest og en plage å balansere rundt på stiletter.
Å lide for skjønnheten
Jeg tror nesten alle jenter har blitt fortalt at ”du skal lide for skjønnheten”. Sagt med ironi og glimt i øyet, men like fullt med et snev av alvor. Jeg kan huske at jeg sto stille å så på guttene leke fordi jeg ikke ville skitne til penkjolen min da jeg var liten. Jeg kan huske at guttene spilte basket på juleballet, mens vi jentene satt på sidelinjen i ballkjoler og høyhælte sko. Kvinners klær er ofte upraktiske. Og jo mer upraktiske de er , jo mer ”fine” eller ”pyntet” anser vi dem for å være. Og for meg står høye hæler som krona på verket.
Nå tror jeg ikke man skal overvurdere bevegeligheten i en dress, men det kan ikke sammenlignes med høye hæler, korte – eller veldig lange – skjørt og tettsittende, utringede overdeler. Skjønnhetsidealene for menn og kvinner er forskjellige. Og kvinners klær er mye mer begrensende enn menns.
Vakkert er ubrukelig
For egen del ville jeg sagt kvinners penklær, men sommerferien har lært meg at for veldig mange kvinner gjelder de samme idealene til hverdags. Paradoksalt nok var skjønnhetsidealene og klesmoten på Balkan både vågal og vulgær sett med mine norske øyne, til tross for at dette var land med et langt mer konservativt kvinnesyn enn vi har i Norge. Det var paradoksalt å se den store generasjonskløften i kvinners klær. Eldre damer i lange serker og skaut, gikk side om side med unge jenter i stiletthæler og lårkorte skjørt. Felles for disse klesuttrykkene er likevel at de er lite bevegelige – de gjør det vanskelig å løpe, gjøre brå bevegelser eller leke.
MadDam har tidligere skrevet innlegg om menns kommentarer til kvinnelige idrettsutøveres penklær. Kroppen til Marit Bjørgen er nemlig ikke pen. Hvert fall ikke sexy. En veltrent kropp er visst ikke kvinnelig nok. Den bryter med ubrukelighetsidealet. Det som er vakkert er ubrukelig.
Jeg vil også være fin
Likevel slipper ikke ambivalensen helt taket. Jeg vil jo gjerne gå på høye hæler. For jeg vil også være fin. Og jeg syns helt på ordentlig at man er fin i høye hæler. Jeg syns at selv en sosialistisk feminist skal kunne pynte seg med god samvittighet. Jeg er glad den ungdommelige venstresida er ferdig med å boikotte cola og McDonalds, og jeg er glad jeg slipper å boikotte høyhælte sko.
Ville jeg gått i høye hæler i en likestilt verden, der idealene til verken menn og kvinners utseende ikke var så strenge? Jeg vet ikke. Hvorfor ville jeg i så fall ha gjort det? Fordi jeg syns det var fint? Eller fordi jeg trodde andre syns det var fint? For er det ikke derfor vi bøyer av for skjønnhetsidealer og moter? Fordi vi vil at andre skal syns vi er fine, vakre og spesielle? Og det forsvinner vel ikke – selv i min likestilte drømmeverden?
Bilde:
Fotograf: Kathrine Jensen
Om forfatteren
Nora
Jeg er 28 år, jobber som daglig leder på SVs partikontor og er leder av Oslo SV. Jeg samler på mye rart og er glad i planter, våren på St.Hanshaugen, en god kopp kaffe og snille folk.
Related Posts
-
Vi trenger alle noen omsorgsdager nå
Problemene knyttet til slitenhet under pandemien og kapitalismen er uten tvil systematiske, men jeg tenker likevel det er på sin plass med plaster på såret: jeg synes at alle kunne fått noen omsorgsdager nå.
Nå er det framtidskroppen som gjelder
Utviklingen av pandemikroppen Jeg elsket friheten jeg fikk i nedstengningen våren 2020, jeg må bare innrømme det. Når så mange andre også ble arbeidsledige klarte […]
Mot forfengelighetens markedsrop blir vi aldri døve.
Ha en stilettfri mandag
Marit Bjørgen er ikke fin nei, og hva er galt med det? Hun er supertrent og har spisset sin kropp til å yte noe for menneskehetens fremgang. Rask gange bortover på to plaststriper. Ei heller synes jeg forsåvidt Soran Rashid er et forbilde for hva man skal titte litt ekstra på, fordelen Rashid for menneskeheten er at han tester medisiner uten bruk av dyr. Men for all del, fetishens verden (i motsetning til ottarfeminismen) er variert og det meste tennes på. T.o.m dundrer på 200kg har sine beundrere. De finner du iallefall ikke hos sosialistiske feminister og SV.
Men vi sinte onde menn, ABB vi ligner på, hva vet vi.
.. WTF?
Jeg mener at høyhæla sko er et knefall for skjønnhetstyrraniet.
Som feminister syns jeg rett og slett at vi har et ansvar for ikke å vise oss i sånt! Helt ærlig, altså, skal vi ikke være gode forbilder for alle unge jenter og andre feministspirer? Ved å være med på å kle oss i ukomfortable, åletrange, helseskadelige, objektiviserende klær/sko så er vi jo også med på å befeste det synet du snakker om – at en skal lide for skjønnheta. -Vi må vise at når vi ønsker å pynte oss og se fine ut, så går det ikke på bekostning av helsa vår!
Vi er jo oppvokst og oppdratt i “fiendeland” når det gjelder skjønnhetsidealet, og det er ikke noe rart at du og de fleste av oss synes det ser fint ut med høye hæler. Men jeg synes idealet bør være GODE sko både til hverdags og fest, og da må noen gå foran, ikke sant? Jeg har selv to småjenter og vil som deres fremste forbilde IKKE vise meg i vonde sko :-) Så håper jeg at de kan føle seg like fine i lave sko når de blir voksne damer.
Vask munnen din. Og etter du har vasket munnen din, prøv deg på norsk.
Jeg er på mange måter enig med deg, som feminister har vi en viktig rolle i å stå mot kjønnhetstyranniet og vise at det finnes andre måter å være kvinne på en den vi får servert i jentebladene. Men jeg tror det er veldig viktig at vi viser at det er fullt mulig å være feminist og samtidig gå med høye hæler. Vi vil ha med alle typer kvinner i en feministisk kamp for likelønn, rett til heltid, porno-motstand og lik politisk representasjon. Hvis folk får inntrykk av at man må kle seg på en viss måte for å være feminist vil vi miste mange tøffe damer til kampen vår.
Jeg tror vi skal la dem som liker sine stiletter få ha dem og være vare med å stigmatisere. Men det skal sies, jeg tror at det er kvinne som er kvinne verst, når det gjelder utseende og stil.
Behagelige sko er 1. prioritet og burde være det, for alle som har omtanke for føttene sine. De skal vare hele livet.
lol… Stilletter er ikke synonymt med vonde sko. Jeg elsker mine stilletter, og jeg elsker aa gaa i kjoler og skjort! Det betyr ikke at jeg lider for det, det handler om aa finne de riktige skoene og klaerne for seg selv, som man trives i.
Noen ganger er det viktigere for meg aa se stilig ut, enn aa ha muligheten til aa spille basketball naar jeg er paa fest ;)
Heisann! Jeg er en slags balkaner, men bruker ikke høye hæler. Det ser absolutt fint ut, og jeg ser at jeg ser elegant ut hvis jeg har det på, men jeg finner meg faktisk ikke i å ha det så vondt lenger. Neitakk! Og mine balkanvenner bruker faktisk også lave sko.. ballerinaskoen gjør det stort i Beograd! Jeg ser ikke mange som “har peil” der som går i stiletter og miniskjørt. Det finner du dog noe av på landsbygda, men føler likevel at Serbia er annerledes enn Bulgaria (som forøvrig også er Balkan ;)). Nuvel. Jeg er strålende fornøyd med å være 160 også på fest.
MEN! Det jeg ville kommentere er: det ser kanskje ut som om klesstilen er mer vulgær. Og det ER 35-45 grader der om sommeren, noe som gjør det litt vanskelig å bruke lag på lag. Så er det slik at jeg aldri føler meg beglodd der, noe jeg føler i Oslo hvis skjørtekanten kryper opp i sommervarmen. For “der nede” er de vant til å se jenter i lite klær, de hever ikke øyenbrynene. Jeg hadde med meg min tyske venninne dit en gang og hun reagerte på alle hotpantsene på ungjenter mens guttene ikke engang plystret. Hun sa at slik er det ikke i Tyskland. My point exactly! Takk og pris for dét.
:)