Rullende perfekte mennesker

Det er ikke før du flytter tilbake til Trondheim, etter et opphold i hovedstaden, at du forstår hvor liten byen er. Og så langt elsker jeg det.

Jeg liker at jeg kan gå på diagonalen av veikryss. Jeg liker at jeg kan drikke kaffe på Dromedar og jeg liker at jeg kan møte pappa tilfeldig på gata. Jeg er fan av folk, jeg liker i utgangspunktet ikke at det er mindre av det. Bortsett fra en type folk. Jeg liker ikke folk på store reklameplakater, spesielt ikke av den nakne, tynne typen. Den typen som er blitt ordna på, som gir meg litt dårlig samvittighet, litt dårligere selvbilde, og litt mindre lyst til å bruke bikini. Ikke mye, men litt. Litt hver eneste dag.

Valgkampen har for lengst gått inn i sin siste uke. Saker som skole, eldre og andre velferdstilbud har selvfølgelig vært viktige. Det er lokalvalg. Jeg skal velge hvem jeg vil skal styre den nye byen min. Jeg skal velge hvem som skal ha makt over hva jeg skal se. Trondheim er en nydelig by, jeg vil gjerne se de ekte folka, og mindre av de på plakater.

Trondheim har litt mindre store plakater, men de er der. Jeg ønsker meg flere folk til Trondheim, gjerne alle jeg kjenner i Oslo, dere og alle andre er velkomne. Men dere rullene perfekte mennesker på T-banen, dere kan bli igjen.

Om forfatteren

Åshild

Åshild

Jeg er 28 år og er lærer. Jeg bruker resten av tiden min på politikk, tacospising, blogger med bilder av antrekk og trimming på treningssenter.

Visit Website

Comments are closed.