I love carbs
Jeg synes at lavkarbodiett er skikkelig teit. Jeg synes det er så teit at jeg blir usaklig når jeg snakker om det og noen ganger må jeg i tillegg uttale diettens navn med sterkt ironi i stemmen. Av og til lar jeg til og med være å bruke det folkelige begrepet og sier i stedet LCHF* for å distansere meg litt ekstra. Hvorfor denne irritasjonen? Jeg skal forsøke å forklare min irritasjon. Jeg har mange spørsmål og veldig få svar.
Hva med de normalvektige?
Mennesker som sliter med overvekt og som ved hjelp av LCHF klarer å gå ned i vekt, få overskudd og bedre helse er solskinnshistorier jeg gleder meg over å få servert. Det må jeg bare ha sagt en gang for alle. Jeg harselerer aldri med folk som går på diett for å bekjempe fedme eller sykdom. Men jeg kan godt harselere litt med normalvektige som i fullt alvor skyr brød og pasta som pesten, propper seg med egg til frokost og uappetittlige fettberg til middag og som ikke engang kan spise vanlig brun saus fordi den er jevnet med hvetemel. Hva skjedde med å få i seg 5- om dagen, spise grove kornprodukter og fisk noen ekstra dager i uken? Hva skjedde med å spise mindre sjokkis, pottis, drikke mindre brus og alkohol og bevege seg litt mer? Og sist men ikke minst: hva skjedde med å unngå å gjøre den livsviktige oppgaven å få i seg tilstrekkelig mengde med næringsrik mat hver dag til en regelbestemt, tvangstankestyrt komplisert affære?
Hva med barna i Afrika?
Og dette mener jeg i fullt alvor; hva med alle menneskene som lider av kronisk underernæring eller er rammet av kritisk hungersnød? Skal det virkelig være sånn at fordi en del i velstående land i vesten sliter med fordøyelsesproblemer, matintoleranse, livsstilssykdommer eller overvekt så er løsningen å gå over til å basere kostholdet på kjøtt og fett? Mens resten av verden skal forsøke å overleve på ris, cassava og mais (og mye annet karbohydratrikt) skal vi her i vesten velte oss i egg og bacon til frokost, kyllingfilet til lunsj, ost og biff til middag og cottage cheese til kvelds. Animalsk fett og protein er øverst på næringskjeden og produksjonen krever masse vann og ressurser og bidrar til økte klimagassutslipp. Jeg har ikke regnet på dette her, er verken landbruks- eller ernæringsekspert, men dette strider mot all min sunne fornuft.
Hva med forskningen?
De mest ihuga LCHF- tilhengerne argumenterer med at det er masse forskning som viser at animalsk fett ikke gir høyere fare for hjerte- og karsykdommer og at karbohydratrik kost gir større sjanse for livsstilssykdommer enn LCHF gir. De mener at denne forskningen har blitt neglisjert fordi ernæringsforskningen er styrt av et sterkt og undertrykkende dogme mot denne typen resultater. For meg høres argumentene bare ut som det samme som kommer fra de som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Verdens 2000 mest anerkjente klimaforskerne i FNs klimapanel har konkludert med at det er svært sannsynlig at klimaendringene som nå pågår i hurtig tempo er menneskeskapte. I Norge satte Nasjonalt råd for ernæring i 2006 ned en arbeidsgruppe med oppdrag å oppdatere det faglige grunnlaget for nasjonale kostråd. Det er ble lagt vekt på at rapporten skulle være systematisk og uavhengig, og at prosessen som ledet fram til rådene var åpen og transparent. Rapporten er her og de resulterende nasjonale kostholdsrådene er her. Sjokkerende nok er ikke LCHF- kostholdet anbefalt. Jeg siterer:
“Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.”
Ta deg ei grov brødskive og nyt livet!
*LCHF= Low Carbs High Fat
Bilder:
i love carbs, s.alt, (CC BY-NC.ND 2.0)
I love carbs embroidery pattern, punkscrapper , (CC BY-NC 2.0)
Jelly Sandwich Heart (Blood Sugar Low?), Bob.Fornal, (CC BY-NC-SA 2.0)
Om forfatteren
Sunniva
35 år, Oslo, samfunnsøkonom. Sosialist, feminist, mosjonist og miljøverner. Leder for Oslo SV. Gruppeleder for SV i bystyret i Oslo og medlem av samferdsels- og miljøkomiteen. Lever i tiden og forventer effektivitet!
Innlegget ditt og en annens post om “10 dokumenterte fakta om lavkarbo-diett” kom etter hverandre på facebook, så jeg måtte bare le…
Her er litt hva jeg tenker (og jeg har erfaring):
Det er litt dumt når folk som ikke har følt overvekt på kroppen uttaler seg om slike ting. For de vet som regel ikke noe om det som ligger bak overvekten, og som kanskje kan fortsatt være et problem selv om vedkommende er pr deff NORMALVEKTIG. Nå sier ikke jeg at ikke du har det, men det kan virke sånn på det du skriver.
Jeg har selv har vært overvektig. Godt innenfor fedmekategorien på bmimålinger, og det har sine grunner; Jeg “binger” (engelsk altså, binge-eatingdissorder), eller jeg gjorde det inntil jeg fikk behadling for spiseforstyrrelsen min. Derfor har jeg følt overvekt på kroppen, jeg har følt det mange kaller for ulvehunger på kroppen og jeg har gått på alt som ER av dietter.
Perioden jeg gikk på streng lavkarbo, gikk jeg ned 14 kilo, deretter gikk jeg opp 20, veldig raskt. For ingen ting har fått meg til å overspise mer enn den hungeren jeg følte etter å ha begynt med sukker og lettfordøyelige karbohydrater igjen etter en tid uten.
Da jeg gikk på 20 g karbo om dagen, hadde jeg det ikke godt. Ånden min luktet hæl*** (ketose) og jeg var ultrasliten hele tiden. Slet noe helt forferdelig med konsentrasjon, og var selvfølgelig i en eksamensperiode, i og med at det er suuuperviktig å bli tynn før sommeren, så det var skikkelig pyton. Men det jeg dessverre ikke kommer bortifra, er at den perioden jeg gikk på litt under 100g karbo, er den perioden i hele mitt liv hvor jeg på mange måter, kroppslig sett, har hatt det best mulig. Særlig i magen… (Jaja, det er vel litt ekkelt å snakke om det, men sånn er det nå bare.) Null luft, null oppblåsthet, null halsbrann, og jeg er vant med MYE slike plager, bestandig hatt det. Men så spiste jeg en hvetebolle. Én altså. Og jeg fikk den sykeste halsbrannen jeg har hatt i hele mitt liv. Verre enn da jeg var gravid (og det var ganske ille)! Så da konkluderte jeg en periode med at jeg ikke tålte hvete.
Etterhvert begynte jeg med vanlig mat igjen (også hvete), litt om litt, og alt ble som det pleide igjen. Magen stod som en ballong hver kveld, halsbrann et par ganger i uka, og andre ting man ikke nødvendigvis trenger å utdype. Og så gikk jeg opp i vekt! Masse! Og etterhvert fikk jeg behandling for spiseforstyrrelsen min, begynte å like meg selv og min egen kropp akkurat sånn som den var, og så begynte jeg å gå ned i vekt. Likt med at jeg var gravid faktisk. Noe var morgenkvalme og litt sånn, men mesteparten var bare helt normalt, sunt norsk kosthold. Jeg fikk lov til å ikke veie meg gjennom hele graviditeten pga spiseproblemene, og da jeg veide meg for første gang etter graviditeten, veide jeg litt over 20 kilo mindre enn før, og etter det har jeg tatt av rundt 10 kilo til. Uten unormal kost.
Jeg mener fortsatt at jeg hadde det utrolig behagelig på lavkarbokost, men jeg ORKER bare ikke å leve sånn. Jeg orker ikke å skulle ha med meg egen mat når jeg drar og besøker folk, jeg orker ikke å lage egne “kaker”, og orker ikke oppmerksomheten og spørsmålene. Og nå som jeg ikke spiser på grunn av følelser, så går det visst fint. Men samtidig så kjenner jeg de samme tendensene, særlig hvis jeg spiser pasta, jeg blir helt hul innvendig og får bare lyst til å proppe i meg. Sånne ting var MYE roligere mens jeg gikk på lavkarbo, og jeg ble mett på en helt annen måte. Det var utolig rolig og behagelig så lenge jeg bare holdt meg hjemme. Men jeg er et ultrasosialt vesen, så det går ikke. ;-)
Hun som postet “10 dokumenterte fakta om lavkarbo-diett”, har nå begynt igjen. For ente gang med lavkarbo, og sier hun skal gjøre det for bestandig. Vi får se, kanskje gjør hun det, kanskje gjør hun det ikke. Hun er normalvektig, vil jeg kalle det. Kanskje så vidt innenfor overvekt i følge bmi, men hvem ekke det da? Hun gjør det ikke for å gå ned i vekt, men for å bli kvitt ulvehungeren, ubehaget og stresset. Jeg skjønner det, det passer bare virkelig ikke for meg! Men jeg FORSTÅR det! Kjempegodt! Særlig etter en helg med lasagne på menyen…
Hei Idun! Takk for lang og nyttig kommentar. Jeg forstår kjempegodt at de som sliter med forsøyelsesproblemer, cøliaki, hveteallergi eller annen matinntoleranse kan få det betydelig bedre ved å følge en lavkarbodiett. Og som jeg så vidt nevner i innlegget, jeg har svært stor forståelse for at mennesker som sliter med overvekt ikke bare kan “skjerpe seg” og følge kostholdsrådene jeg henviser til i innlegget.
Når jeg henviser til de normalvektige mener jeg folk som ikke sliter med overvekt, sykdom eller spiseforstyrrelser. Jeg opplever at det er veldig mange som i dag ønsker å spise sunt, se bra ut og være tynne(meg selv inkludert, selvfølgelig), og at lavkarbodietten er en av de nye trendene innen sunt kosthold. Det er dette jeg reagerer på og synes er teit. For meg fremstår dietten mer som en egg- og kjøttfråtsediett som kjøttindustrien og legene bak dietten tjener seg rike på, uten at det er bra for folks helse, miljøet eller verdens ressurser.
Håper du greier å slå deg til ro med et kosthold som både gjør at du kan fortsette å være et ultrasosialt vesen og være fornøyd med deg selv. Jeg er hvertfall mye mer fornøyd med meg selv når jeg er sammen med folk jeg liker. Lykke til!
Ah! Det er deilig å lese slike meiningar i desse dagar. Eg er veldig enig og tykkjer det samfunnsøkonomiske aspektet er tankevekkande. Kvifor skal me meske oss med den maten som er absolutt dyrast å produsere, berre fordi me ynskjer å gå mest mogleg ned i vekt, -raskast mogleg? Sett i samanheng med hungersnøden på Afrikas horn, er dette flaut og ekstremt navlebeskuande.
Edit: eg vil påpeike at eg ikkje er ute etter å kritisere folk som slit med stor overvekt eller har medisinske plager som tilseier at lavkarbo kan vere heldig. Det er hypen hjå folk flest eg reagerer på.
Hvor teit demoniseringen av karbohydrater enn høres ut så er det faktisk det sinnsyke kjøttforbruket som ofte følger med som plager meg mest. Verden hadde virkelig hatt godt av å kutte ned på den kollektive kjøttfråtsningen.
(Og om jeg hører en kollega til uttale ordet “karbohydrat” med det der velkjente skyldbetyngede tonefallet kommer jeg til å hyle!)
I sakens anledning, så er et foredrag av Micheal Pollan artig;
http://www.youtube.com/watch?v=I-t-7lTw6mA
Idag karbo, neste år er det Omega-6 som blir pop.
CARRRRRRRRRRBS <3 Boller og Brus <3
Lenge leve sukker! Lenge leve det søte liv
da har jeg gjerne noen ekstra kilo på kroppen enn å unne meg herligheter som brunost på nystekt brød eller nystekte boller <3 Livet er til for å nytes :)) Men med måte da, selvfølgelig. Helst i helga…på lørdag :)