Et bedre Oslo med bedre arbeidsrettigheter

På tirsdag ga Respublica ut boka «Ulikhetens pris» ut på norsk. I boka viser Richard Wilkinson sammen med medforfatter Kate Pickett hvordan forskjeller er som en gift for samfunnet. Ved å sammenstille statistikk fra en rekke land dokumenterer de britiske samfunnsforskerne hvordan rike land med store økonomiske forskjeller gjør det jevnt over dårligere på en rekke sosiale indikatorer som levealder, kriminalitet, fedme, psykiske lidelser med mer, sammenliknet med land med mindre forskjeller. Det er forskjellen på folk som er det avgjørende, ikke bare hvor mye de har å rutte med i kroner og øre.

I Oslo er det hele 13 års leveårsforskjell mellom Sagene bydel på Østkanten og Nordre Aker bydel på Vestkanten. Og mens hvert tredje barn i Gamle Oslo bydel vokser opp i fattige familier, er det kun 2 % av ungene på Ullern som gjør det samme. Høyre mener det ikke er sitt ansvar. Sosialbyråd i Oslo Anniken Hauglie sa rett ut at det var ikke hennes mål å motarbeide forskjellene i Oslo. NRK Østlandssendingen spurte: ”Er det et mål for deg å utjevne levekår mellom øst og vest, som det har vært mye snakk om?”  Hun svarer: “Nei, det er ikke et mål for meg. Målet for meg er å få gode tjenester til de som trenger dem, og hvor mottakerne måtte bo, det synes jeg ikke er så interessant.” NRK Østlandssendingen 25. jan. 2010. Det er oppsiktsvekkende at det borgerlige flertallet som har styrt Oslo de siste 16 årene bryr seg så lite om en av Oslos største utfordringer.

Høyresiden har også lenge sagt at større forskjeller ikke er så farlig. Til Klassekampen i juli sa Torbjørn Røe Isaksen at “Norge tåler større forskjeller” (12.07.11) og til Dagnes Næringsliv at et “likere Norge er et fattigere Norge” (14.07.10). Resonnementet er at i mange sammenhenger vært at så lenge kaken vokser og alle får mer, gjør det ikke noe om noen får mindre kake enn andre.

Det var det samme Tony Blair siktet til når han sa at han gav blaffen i hvor mye fotballspillere tjente så lenge fattige barn i Storbritannia fikk det bedre. Problemet var bare at Blair aldri lyktes særlig i å bedre fattige barns vilkår. Fattigdom handler nemlig ikke bare om kroner og øre, men om folk føler seg verdsatt. Da spiller de relative forskjellene en stor rolle. Store forskjeller undergraver tillit og skaper statusjag. Da den britiske professoren i samfunnsmedisin Richard Wilkinson ble intervjuet av NRK i forrige uke sa han at opptøyene i Storbritannia rett og slett består av arbeidsløs og marginalisert ungdom som plyndrer og stjeler på samme måte som politikere og bedriftsledere de siste tiårene har grafset til seg størstedelen av den økonomiske veksten.

For SV er derimot det aller viktigste at ulike mennesker skal ha like muligheter. Det skal ikke spille noe rolle om du heter Abdulla eller Preben, om du er kvinne eller mann eller om faren din er snekker eller jurist. Derfor trenger vi en sterk velferdsstat som reduserer forskjellene mellom folk. Derfor vil Oslo SV ruste opp osloskolene med flere lærere og bedre skolebygg, tilby gratis halvdagsplass i barnehagen og bygge flere rimelige offentlige utleieboliger sånn at alle skal ha et trygt og godt sted de har råd til. Adecco-skandalen i vinter viste også at det er behov at vi gjør noe med arbeidshverdagen til folk. SV går derfor på valg for en arbeidsgivergaranti, der kommunalt ansatte skal få lønns- og arbeidsvilkår som fortjent. SV vil derfor at kommunen blant annet skal gi sine ansatte tilbud om heltidsjobb, redusere bruk av midlertidig ansatte, ha forpliktende planer for likelønn, arbeide mot sosial dumping, bedre samarbeid med fagbevegelsen. Vi til slutt, men ikke minst så må vi stoppe konkurranseutsettingen av offentlige tjenester som gir Oslofolk dårligere velferdstjenester og driver rovdrift på de ansatte. Konkurranseutsetning og høyrepolitikk skaper forskjeller på folk. Satsning på gode velferdsordninger og arbeiderrettigheter reduserer forskjellene, og skaper et bedre Oslo.

Ingvild Reymert

Oslo SVs ungdomskandidat til bystyret

 

 

 

Om forfatteren

Ingvild Reymert

Ingvild Reymert

Jeg er 28 år og brenner for solidaritet, rettferdighet og miljø. Jeg er fast representant for SV i bystyre i Oslo, der jeg jobber for en by der det er mindre forskjeller på folk. En rettferdig boligpolitikk, et arbeidsliv der alle har ett på hele og faste stillinger og likestilling er tre av mine kampsaker.

Visit Website

Comments are closed.