Dersom man mener islamdebatten i Norge i dag ikke er preget av hat, er man i beste fall ikke spesielt opplyst. Alternativt har vi i fått en lysebrun statsråd i de rødgrønne rekkene.

Simen Ekern beskriver i Dagbladet 27.07 mye islamkritikk som “skriking forkedd som debatt”. Han skiver videre at “(e)tablerte politikere i flere land har vært viktige premissleverandører, som har hatt gode dager med å flytte grensene for alminnelig anstendighet i omtalen av andre mennesker” (Kilde Dagbladet nett).

Lang, lang rekke…

Egentlig vil jeg hylle flere norske politikere. For å være opptatt av ytringsfrihet, og for å allikevel være løsningsorienterte om hvordan vi skal håndtere ekstreme ytringer. For å være konsekvente og stake ut kursen, men allikevel være humane i møte med enkelskjebner.

Ola Borten Mo faller fullstendig igjennom med sine uttalelser i Klassekampen 04.08.11 hvor han (dersom han er sitert rett) hevder at islamdebatten i Norge ikke har vært spesiell hatefull.”Med unntak av enkelte overtramp har vi ikke hatt et klima i islamdebatten som har vært uvanlig hardt eller uanstendig. Vi må kunne diskutere islam på samme vis som vi diskuterer andre ting, og kan ikke holde kjeft i frykt for å trampe folk på tærne”.

Det største problemet med vår unge statsråds uttalelser er at han ikke mener det han sier, for han har selvsagt all rett til å mene det. For svært mange på venstresiden i norsk politikk er det derimot viktig å ikke bidra til en opphetet debatt hvor en gruppe blir hoggestabbe. Og det er ingen rettighet å være statsråd i de rødgrønne rekkene.

Uopplyst?

Som sagt, man må enten være lite opplyst eller lysebrun dersom man mener vi diskuterer islam på samme måte som andre ting. Kanskje med likestilling som eneste utfordrer, er det få andre som ikke har fått med seg all hat og intoleranse hos anonyme meningsbærere under enhver artikkel som kan assossieres med innvandring eller noe flerkulturelt. Skribent Silje Bekeng beskriver i samme utgave av Klassekampen om hvordan det var å ha jobb med å redigere disse innleggene. Om Borten Moe ikke nedverdiger seg til å lese disse, bør han i det minste ha kjennskap til Europarådets meninger om diskusjonen i vårt lille land. Som Stein Aabø skriver i Dagbladet samme dag: “For drøyt to år siden la Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse fram en rapport som konkluderte med at det i den norske samfunnsdebatten er klare undertoner av rasisme”. Og dette mente de altså før Siv Jensen oppaget snikislamifiseringen og Ola Borten Moe selv sammenlignet radikal islam med nazisme.

Terningkast 6 til Erna

Det har vært umulig å ikke bli dypt berørt av de flotte uttalelsene til ungdommene i AUF. De har til tross for sin unge alder allerede vist seg som gode forbilder og representanter for et rødgrønt alternativ. Det samme gjelder statsminister Jens Stoltenberg. SVs partileder Kristin Halvorsen har foreslått begrensninger for anonyme innlegg, som jeg tror vil gi en bedre debatt uten å innskrenke ytringsfriheten.

For å få en anstendig debatt om innvandring og integrering, er jeg glad for at Erna Solberg er Høyres leder. I motsetning til Borten Moe sammenligner Solberg måten muslimer blir omtalt på i dag av ekstreme grupper med hvordan jødene ble omtalt på 30-tallet. I et intervju i VG tar hun avstand fra hverdagsrasisme, og uttrykker bekymring for hvordan det i dag letes etter syndebukker. Hun sier videre at “ord betyr noe for opplevelsen av at det norske samfunnet er inkluderende”.

Slike uttalelser gjør at jeg tør håpe på en bred enighet om at vi kan løse utfordringer i samfunnet sammen, uten å bruke enkeltgrupper som hoggstabber. Dessverre gjør det meg ufattelig trist at det også i de rødgrønne rekkene finnes politikere som tilsynelatende syntes en mindre polarisert debatt er et problem preget av “kompakt konformitet med strenge, spesifikke regler for hva som er lov og ikke lov”. Dersom Borten Moe mener det, bør han ikke være statsråd i dagens regjering.

Bilde: Christianity vs Islam at the Speakers’ Corner/Sergio Alvarez/(CC BY-NC-SA 2.0).