Tid for antirasisme
22. juli vil for meg alltid være den dagen verden ble snudd opp ned og det uvirkelige kom oss så nært. Tre dager med følelsen av å være utenfor sitt eget liv. Klistra til tv-skjermen, telefonen, datamaskinen; en trang til å få vite uten å kunne gjøre en verdens ting. Spørsmål om hvem, hvordan og hvorfor. Aldri har jeg felt så mange tårer med venner og bekjente eller delt så mange klemmer med folk jeg vanligvis så vidt gir et hei til.
Midt i all grusomheten føles det på feil å skulle være lettet, men det var det jeg ble da gjerningsmannen ble kjent: En lettelse på vegne av landet, debatten, politikken og alle med minoritetsbakgrunn. Spesielt muslimer. For vi tenkte alle det samme, selv om det i etterpåklokskapen er lett å kritisere mediene for at de trakk så raske slutninger. Jeg ble provosert da Midtøsten-ekspertene bare etter noen minutter inntok studio, men jeg trodde dem. Hva annet kunne det være? Det falt meg ikke inn at det kunne være en konservativ høyre-ekstremist. Såpass ærlige må vi være med oss selv. Også vi på venstresida, som til en hver tid forsvarer det mangfoldige Norge, også hos oss finnes disse fordommene.
Nå er det tid for å ta et oppgjør med fordommer og et debattklima som lenge har fått lov til å eskalere. Nå skal det være lov å snakke høyt om rasisme. Vi skal svare på rasistiske utsagn og snakke høyt om toleranse og mangfold. Det handler ikke om å være politisk korrekt, men om å forsvare det vakre vi nå ser i landet vårt. Aldri har jeg elsket byen min så høyt som ved mandagens rosemarkering.
– Han tok noen av de vakreste rosene våre, men han kan ikke stanse våren.
AUF-leder Eskild Pedersen talte et antirasistisk budskap. AUF er organisasjon med stort mangfold, kanskje det ungdomspartiet som best har lykkes med å rekruttere ungdom med ulik bakgrunn. Det skal vi hedre.
Om forfatteren
Olivia
Jeg er født i Rio og vokst opp på Lambertseter i Oslo. Studerer barnevern på HiOA. Aktiv i Oslo SV der jeg er vara til stortinget og fylkesstyremedlem, og i FO-studentene der jeg representerer barnevern i arbeidsutvalget. Jeg er ikke født feminist, men frelst i ung alder.
Related Posts
-
Klimarettferdighet er vår tids feministiske kamp
Mangfoldet krever radikal endring, urfolk og mennesker fra det globale sør sier det sånn som det er: det globale nords levesett i “normalen” er drepen for andre. Så hva blir veien videre etter klimatoppmøtet? For norske feminister må det bety å innlemme interseksjonell klimarettferdighet som grunnlag for all aktivisme. Dette kan vi ikke sno oss unna. Det må skje nå.
Rasisme handler om oss
I dag markerer vi FNs internasjonale dag mot rasediskriminering. Markering av dagen i seg selv bidrar neppe til å bekjempe eller å gjøre noe med […]
Tid for å stå opp for sekulære verdier ville vært bedre….islam som religion er like tåpelig nå som før. Dog, å argumentere med at enhver muslim vet om taqqyia,taliban og selvmordsbeltebygging er like tåpelig nå som før.
Med fare for å tolke deg feil; det var ikke religion som gjorde dette. Det vakre de siste dagene har nettopp vært det at skillene mellom trossamfunn og mellom troende og ikke troende har blitt ubetydelige, alle har stått sammen. Jeg har vært i kirken med venner som er ateister, vi har tent lys og delt stillhet og tanker på tvers av disse skillelinjene. Jeg tror ikke det å stå opp for sekulære verdier er det som vil gjøre oss til et bedre samfunn, men heller å se forbi skillelinjer og dele et fellesskap.
Enig med Olivia. Religionen i seg selv gjør ingen til terrorist. Det er umenneskeliggjøringen/objektiviseringen av mennesker du ikke umiddelbart identifiserer deg med, eller misliker, som gjør det mulig å begå sånne handlinger. Men hvis du med sekularitet mener det som Olivia snakker om, at religiøse skillelinjer gjøres irrelevante som skiller mellom mennesker, er jeg enig med deg om at sekularisme ville gjøre verden til et bedre sted.
Vet ikke helt hvordan sekularisme strider mot brenning av et lys, eventuelt andre sørgeformer. Men det er spesielt å se minnestunden i kirken i Oslo, uten en eneste form for annen gruppering med. Og en tale av ateisten Stoltenberg. Sekulær verdi er å stå opp for fellesskap. Intet mindre.
Et filosofisk retorisk spørsmål;
Hvem er mest kristen av ABB eller Kvarme?
Nå er vel religionens form og tanke at man skal skille mellom de som tror og de som står utenfor (ikketroende,hedninger osv). Spesielt de abrahamittiske formene. Et stor dilemma.