Jeg bor i Ekebergsskrenten, rett nedenfor byens beste utsiktspunkt, og rett ved siden av  hovedstadens siste byskog.

Byskogen kommer antageligvis til å bli skulpturpark, hvis det endelige vedtaket i bystyret går igjennom 24. August. Forretningsmannen Christian Ringnes har tilbudt byen en meget generøs gave; en ”hyllest til kvinnen”.  80 kvinneskulpturer, på opptil 8 meter, skal nå plasseres rundt i skogen, med omfattende tilhørende infrastruktur. Dette skal gjøre området mer “tilgjengelig” for byens beboere og turister.

Dere tenker sikkert nå at det må være perfekt for en feminist å bo i en ”hyllest til kvinnen”?  Ja, det skal vi komme til bunns i om et øyeblikk….

Kvinnen: vår vakreste gjenstand!

Her har vi Christian Ringnes. Han er nok veldig glad i kvinner siden han vil at hele parken skal være ”en hyllest til kvinnen”. Vi kan jo la hans eget utsagt tale for seg selv:

… jeg har valgt kvinnen. Det er jo den flotteste gjenstanden vi har her i verden. 

Christian Ringnes, Aftenposten 27. Juli

Det er altså en hyllest til kvinnen, i form av en gjenstand vi liker å beundre. Bystyret er tydeligvis også enig i at dette er en god ide, siden byrådsekretær Øystein Sundelin fra Høyre sier at forslaget er så godt som vedtatt.

Å betrakte kvinnen som en gjenstand er ikke noe nytt, til tross for at dette må sies å være et svært ”uheldig” utsagn av Ringnes. En tradisjonell og historisk forståelse av kvinnen er at kvinnen representerer kroppen og står i et nærere slektskap til naturen. Kvinnen er også den passive (immanente) av de to kjønnene; hun forblir der hun er og ikke tøyer grenser.  Mannen derimot har blitt forbundet med det transendente, som betyr at han er grenseoverskridene, ekspanderende og i utvikling. Mannen er hodet og kulturen, mens kvinnen er kroppen og naturen. Kvinnekroppen har derfor på mange måter blitt et legitimt og rettferdiggjort objekt; i sexindustrien, som en målskive for skjønnhetsindustrien, som et territorium i krig og som en internasjonal handelsvare.

Innenfor et tradisjonelt kunstsyn har kvinnen vært et sentralt motiv. Det er fordi kvinnen, ”det som er vakkert” og selve kunsten, har blitt betraktet som veldig nært beslektet. I denne planlagte temaparken er det nettopp et slikt kunst- og kvinnesyn som blir representert, ifølge planene. Som professor i kunsthistorie Ina Blom skriver, er det svært pinlig at dette utdaterte kunstsynet, som også er totalt uforenelig med være politiske idealer, skal bli stående igjen etter oss i uoverskuelig fremtid.

Her har vi to av dagens eksempler. Kvinneskulpturen Joy, som står ved innkjørselen til Ekebergrestauranten.  Joy er vakker, ja hun er en fornøyelse. Kanskje det er nettopp derfor hun heter Joy? Den andre kvinneskulpturen derimot er omsluttet av natur, dekkert av blader… kvinnekroppen, naturen, kunsten…

Snart kommer resten av kvinneskulpturene som skal hjelpe oss å minnes hva kvinner er, og gjør. Og kunsten? Den er i verdensklasse. ”Verdenskunstnere” som som gjentatte ganger nevnes er Rodin, Botero, Renoir og Dali. Alle er menn. Ingen er kvinner. Nei, kvinnen, hun er det vakre, passive, betraktede motivet – mens den mannlige kunstneren, er skaperen og formidleren.

Dersom vi virkelig skulle lage en hyllest til kvinnen, har jeg derfor et annet forslag: prioriter kunst som kvinner har laget. Da får vi løftet frem de kvinnelige kunstnere og får vist frem hva ”kvinner” er opptatt av.

Alternativt: drit i hele ”hyllesten”, ja hele parken for den saks skyld.

Dette er ekte blomst, den skal snart fjernes til fordel for 80 ”kunstblomster”. Det trenger vi imidlertid ikke å bekymre oss for, fordi ”den ene og den andre blomsten”, er som to sider av samme sak. Nei, her skal ingen skog ødelegges, vi skal bare tilføre den litt kunst. Så om tusen blomstrer må vike for 80 vakre Joy ´er, så gjør ikke det noe, fordi da er vi så heldige å få litt mer av begge deler, eller alternativt; mer av det samme?

Ringnes er utvilsomt en grenseoverskridende mann. Han evner å tenke nytt og forstår at det finnes et stort potensiale i Ekebergskogen. (Det er ikke underlig siden han eier Ekebergrestauranten hvor den planlagte gondolen skal ”lande”? Han har også slått kloa i to store villaer nedenfor restauranten som gjøres om til såkalt servicevirksomhet. Byggene skal dessuten brukes som kontorer (kostnadsfritt) av Rignes og stiftelsen hans. Ingen vet hvem som skal betale for totalrestaureringen av villaene. Jeg sier bare; vent og se). Ringnes har altså klart noe uten om det vanlige: å bli byens “mest gavemilde”, få byens siste skog viet til eget ettermæle, og “potensielt” lagt til rette for en gullgruve. Det er greit. Det er lov å tøye strikken (spesielt hvis du er en rik og hvit mann). Denne planlagte katastrofen er likevel ikke Ringnes sitt ansvar, men bystyrets. Som har latt seg overmanne, i ordets rette forstand.

Og så vant kultur over natur, nok en gang. 

Det finnes det også et annet perspektiv: er det i det hele tatt en god idé å gjøre skogen om til park?

Disse to tavlene står utenfor Ekebergrestauranten. Det er ikke så lett å se, men det som står er at området skal være vernet mot “uskjønn” bebyggelse slik at det kan være en rekrasjonsarena for byens østkantbeboerne. Det var jo ironisk at det vi nå skulle få er det motsatte, nemlig verdens skjønneste “bebyggelse”. Tilhengerne av parken skriver at omgjøringen til park vil gjøre skogen mer tilgjengelig- mer tilgjengelig for hvem? I en spørreundersøkelse jeg så i Aften Aften i sommer kommer det frem at de på Oslo Vest er mer positive til Skulpturpark i Ekebergskogen, enn de som bor på østkanten. Det er jo ikke så rart. Vi som bor her bruker Ekebergskogen som en rekreasjonsarena, mens de på Oslo vest ser for seg en ny Frognerpark.

Tilhengerne mener at vi nå vil få begge deler; litt kunst og litt skog. Det de åpenbart ikke forstår er at det vi får nå, ikke kan sammenlignes med det vi har. Det blir som å si at Frognerparken og Nordmarka er det samme. I Nordmarka søker vi stillhet, fred, frisk luft og et dyre- og planteliv som bare finnes i skogen. I parken søker vi også ”natur”, men kanskje like mye folkeliv, en møteplass og kultur. For veldig mange fungerer også parkene i byen mest av alt som grønne lunger, altså som et alternativ til skog.

 Det er rett og slett umulig å komme unna at hele området vil bli totalforandret når skogen blir til park, både når det gjelder det biologiske mangfoldet, men også når det gjelder bruksområdet. Det må vi i det minste være ærlig nok til å innrømme.

Tilhengerne skriver at det som er så bra med denne parken, er at skogen nå vil få et enda sterkere vern og bevaring. Jeg har en bedre ide: vern og bevar enda bedre, men gjør det uten å sett inn kunst og et mylder av forstyrrende turister.

Jeg er av den typen som foretrekker naturen, som den er, fremfor park. For meg er det nemlig umulig å måle ”verdien” av naturen opp mot materielle verdier – nei, selv ikke opp mot historiens mest kreative menns betraktninger av kvinnekroppen, i form av skulpturer. Å måle verdien på naturen opp mot materielle standarder gjør vi likevel kontinuerlig, men med bedrøvelige resultater (jmf. en global klimakrise i sikte…). Det finnes nemlig alltid en god grunn/unnskyldning til å benytte naturen på en bedre måte. En mer ”lønnsom” måte, tror jeg vi sier.

I dette tilfellet må naturen vike for bystyrets kultursvik og turister. Det er fordi det vi nå ”får” er så mye mer ”verdifult” enn den kjedelige skogen vi har (som ingen bruker likevel, antagelig fordi den er så gørrkjedelig!!) Nei dere, inn med noe action! Og hva er vel ikke mer forlokkende enn 80 ”inspirerende” kvinneskulpturer som gjør at vi kan beundre den vakre gjenstanden som kvinnen er? Ja, den vakreste av de alle faktisk.

A ‘virgin’ forest is one awaiting exploitation, as yet untouched by man

bilde 1: utsikt fra ekebergskogen. Av malin

bilde 2 og 3:  kjent utsiktsplass langs Valhallveien. Muchs kjente bilde “Skrik” er inspirert av dette stedet. Av malin

bilde 4: ekebergskogen, av malin

bilde 5: “christian Ringnes foran Holmenkollen restaurant”, av aktivioslo, (CC BY-NC-SA 2.0)
bilde 6: “Kate Moss”, av by_irma´s Photostream, (CC BY-NC-SA 2.0)

bilde 7: kvinneskulpturen Joy

bilde 8: kvinneskulptur (ukjent navn)

bilde 9: ekebergskogen

bilde 10: villaene som skal bli servicesteder for turister og Rignes og co sine kontorer.

bilde 11 og 12: informasjonstavler utenfor Ekebergrestauranten

bilde 13 og 14: ekebergskogen