Gjesteblogger Joakim Dyrnes skriver om støvsuging, boligpolitikk og klassespørsmål:

I dag var det tid for å grave frem leiligheten igjen. En avisbunke tilsvarende en regnskog skulle kastes og de store skumle hybelkaninene som har flerret tenner altforlenge nå, måtte bøte med livet.

Jeg henter frem støvsugeren mens min samboer vasker badet, likestilling i hjemmet.

Støvsugingen gjør meg glad over at jeg ikke hadde råd til å kjøpe større leilighet. Ofte drømmer jeg om en stor leilighet, kanskje et lite trehus på Kampen, men det er selvfølgelig helt urealistisk med boligprisene i Oslo. Jeg er privilegert som har hatt mulighet til å kjøpe leilighet. Dette har jeg kun hatt mulighet til fordi jeg har en jobb med helt grei lønn, og fordi jeg har en kjæreste jeg kunne kjøpe leilighet med. Hvis du har en lavt betalt jobb er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Oslo. Det samme gjelder hvis du skal kjøpe leilighet alene.

Boligprisene har steget kraftig i hele Norge det siste året. Etter et raskt søk på finn.no etter 2-roms i Oslo, viser at det er vanskelig å få en bolig til under 1,7 millioner. Jeg ble nysgjerrig og lurte på hvem som kan få et så stort lån alene. Medianinntekten iNorge er ca. 400 000 kr i året. På noen bankers nettsider kan man regne ut hvor mye lån man kan få basert på lønn og annen gjeld. Hvis du har en årslønn på 400 000 kr og ikke noe annet lån som studielån eller lignende, kan du få ca. 1,3 millioner i lån. Hvis du skulle ha et studielån, vil muligheten til å få lån bli enda mindre. Enda verre er dethvis du skulle ha en liten unge som går i barnehagen, da får du så vidt noe lån i det hele tatt.

Da kan man tenke: Alle må jo ikke eie bolig, det er jo bare å leie. Det er imidlertid ikke så lett. Igjen tyr jeg til finn.no. Hva koster det å leie en 2-roms i Oslo? Du må raskt opp i 10 000 kr for en slik leilighet. Er man to personer hvor begge jobber, gårdette fint. Det er imidlertid ikke alle som har jobb, og det er ikke alle som har noen ådele leiligheten med.

Et slikt boligmarked er diskriminerende og skaper store skiller mellom hvem som bor hvor og hvem som eier og leier. Vi må få en boligpolitikk i Norge. Kommunenorge, og da spesielt storbykommunene, må ta et ansvar og bygge flere boliger selv.Ved å ha et leiemarked uten krav om profitt, vil prisene bli lavere og vi får flere valgmuligheter.

Med dette in mente fortsetter jeg å støvsuge. Det er deilig å ha en god leilighet, men det er fortsatt litt kjedelig å gjøre rent. Jeg kan sånn sett forstå hvorfor noen velger å kjøpe seg fri fra dette ved å skaffe seg en vaskehjelp. Kanskje jeg skulle spandere på meg hjelp til å vaske leiligheten jeg også? Det er ikke nødvendigvis så dyrt heller. Nettopp! Rengjøringsbransjen er dessverre en bransje hvor det forekommer en del sosial dumping og svart arbeid. I denne bransjen er personer med minoritetsbakgrunn og arbeidsinnvandrere overrepresentert.

Arbeidsinnvandring er et gode, men vi må sørge for at de som kommer får gode lønns- og arbeidsvilkår. Bedrifter som driver med sosial dumping må sanksjoneres og fagforeningenes rolle i arbeidslivet må styrkes.

Det er mange som bor godt og som har en jobb med tarifflønn, men det gjelder ikke alle. Det er heller ikke en selvfølge at det er slik. Det bør imidlertid bli en selvfølge å bo godt til tross for smal lommebok samt å få en anstendig lønn det går an å leve av.

Jeg støvsugde ferdig og lagde middag, pizza fra min lokale pizzapusjer!

—

Om Joakim:

Joakim er sosiolog og jobber i staten. Han har en mastergrad i sosiologi og jobber som seniorkonsulent
ved Universitetet i Oslo. Han har også tatt illustrasjonsbildene.