Lukkede spørsmål

Innsatsen skal veies, terningen skal rulles og poengene telles. Det er tid for standpunktkarakterer i grunnskolen. Jentenes tall er høyere enn guttenes. Jenter gjør det bedre på skolen enn gutter. Vi har fått en jenteskole. Vi har fått et problem.

Guttene er tapere. Guttene får lavere karakterer. Guttene stryker på flere eksamener. Guttene skriver færre masteroppgaver. Guttene er mindre flinke enn jentene. Forklaringene er like tallrike som kommentarene om temaet. Når jeg blir stor skal jeg bli lærer. Jeg skal snart jobbe i en skole der guttene er tapere. Jeg vet også at jeg kommer til å bruke et annet språk til guttene enn til jentene. Stille andre spørsmål til guttene enn til jentene. Det er en skole der gutter og jenter blir behandlet forskjellig. Det er et problem.

Jenter får lukkede spørsmål, gutter får åpne. Jeg skal bli lærer i en skole der jentene får flere leksehøringspørsmål. De spørsmålene kan det svares kort og eksakt på. Slik flinke piker skal svare. Guttene får åpne spørsmål som stimulerer til fri samtale og diskusjon. Denne tendensen er påvist på alle klassetrinn. I et klasserom er det jentene som tar seg av leksehøringsspørsmålene. Spørsmålene som en kan sette to streker under svaret på. Guttene diskuterer med læreren, gjennom åpne spørsmål. Guttene er skoletapere, men de stiller flere spørsmål.

Å stille spørsmål lønner seg. Stiller du spørsmål får du flere faglige forklaringer tilpasset deg.

Jentene er langt stillere enn guttene i skolen. Dette gjør at de får brukt språket sitt mindre til undring og erobring av kunnskap. Men jentene har gjort leksene. De kan svare på lekseprøven. De får gode karakterer. I verdenen utenfor skolen lønner det seg å ha vært den som stilte spørsmål på skolen. Det vises ikke på nasjonale prøver. Det vises i arbeidslivet.

Hvis jeg ikke blir en helt spesiell lærer, kommer jeg til å ta mer kontakt med guttene enn med jentene. Begynner jeg å jobbe på lavere klassetrinn kommer mange av henvendelsene mot gutter til å være negative. Denne oppmerksomheten er selvfølgelig ikke ønskelig for guttenes del, men den fører også noe godt meg seg. Jeg kommer til å se de guttene som bråker. Dette fører også positiv oppmerksomhet med seg. Guttene står på mange måter i sentrum på godt og vondt. Jentene lærer seg å tie og vente. Mønsteret er at jentene får ordet. Guttene tar ordet. Forskjellene er minst når de starter i 1. klasse. De er størst i 10. klasse.

Jenter og gutter bruker språket ulikt. Jentene har en intimstrategi. Guttene har en maktstrategi. I klasseoffentligheten vil jentene søke å knytte kontakt med meg som lærer. Er temaet brann, vil en jente gjene fortelle at hun kjenner en brannmann. Guttene derimot, vil fortelle noe de veit om brannmenn. Ofte legges det mer vekt på dramatiske og morsomme hendelser i det som fortelles. Innleggene til gutter i klasseromsoffentligheten er ofte lengre enn jentenes, og beholder derfor ordet lenge. Språket til skoletaperne er det som desidert gir best forberedelse til det å ta ordet i offentlige forsamlinger seinere i livet.

Jeg gleder meg til å bli lærer. Jeg kommer til å bli lærer i en skole som behandler gutter og jenter forskjellig. En skole der vi verdsetter evnen til å svare på lukkede spørsmål. En skole der vi behandler elevene forskjellig avhengig om de er gutter eller jenter. Det er heldigvis mye mer enn forskjeller i skolen. Jeg gleder meg til å bli lærer i den skolen.

 

 

Om forfatteren

Åshild

Åshild

Jeg er 28 år og er lærer. Jeg bruker resten av tiden min på politikk, tacospising, blogger med bilder av antrekk og trimming på treningssenter.

Visit Website

11 Comments

  1. Interessant. Kan du legge ut link til referansene?

  2. Åshild Author
    Åshild Tungen 22/06/2011

    Dette har jeg stort sett lest i bøker. Brukte ikke mye tid(eller ingen for å være helt ærlig) på å lete opp de sammee undersøkelsene på internett. Men kan anbefale å lese Anne Høigård sin språk og språkutvikling. Skal titte litt rundt for å prøve å finne en del i artikkelform.

  3. Litt sjablong, men uten alt for mye erfaring tror jeg du langt på vei har rett. Og da kan en jo lure på 1) hva du skal gjøre med det og 2) hvorfor i all verden Osloskolen kjører så ille hardt på testing av de lukkede spørsmålene (om det er sant som du sier at det er mindre viktig i arbeidslivet…). Og du, ikke kom her med fasitsvar.

  4. Er det noen som virkelig tror at det å spørre og ikke minst stille kritiske spørsmål i snitt har noe positivt innvirkning på karakterer? Godt man er idealistisk før man hopper ut i arbeidslivet. En kan jo håpe at man lykkes. Men inntil da…gjør det som lærer/foreleser forteller at man skal gjøre.

  5. Ingrid
    Ingrid 24/06/2011

    Jeg forstår ikke helt hva du mener norskgoy. Litt av poenget er at jenter gjør det bra på skolen, de kan faktaene, de blir hørt i fasitsvarene. Dette gjør blant annet at de gjør det godt på skolen karaktermessig. Gutter gjør i mindre grad dette, de bruker språket mer åpent og får flere utfordrende spørsmål. Dette får man kanskje ikke full uttelling på i skolen, men på universitetet og ikke minst; i samfunnet ellers, er det uvurderlig. Vet ikke hvilke forelesere du har hatt, men mine har lagt opp til at kritikk og tenke selv evne er viktig. En slik ulik behandling av jenter og gutter er det bra å være oppmerksom på, som lærer, eller forsåvidt også som forelder. (gutter har vel også godt av å få lukkede spørsmål i større grad)

  6. Åshild Author
    Åshild Tungen 24/06/2011

    Først kan jeg begynne med å si at det er liten fare for fasitsvar, siden jeg ikke har noen. Etter det kan jeg si at du har godt spørsmål, og jeg har lurt på begge selv.

    1) Først tror jeg lærere og studenter må være bevisst det selv. Skal en være en profesjonell lærer mener jeg at en må kunne klare å se og undersøke hvordan en bahandler elever forskjellig. Klarer lærere og tenke over at en stiller ulike spørsmål til gutter og jenter, klarer lærere kanskje også og unngå det i større grad. Så hanger dette selvfølgelig sammen med kjønnsrollemønster, også utenfor klasserommet.

    2)Jeg så et fantastisk foredrag her om dagen (skal finne link, alle bør se den), det handlet om et prosjekt der elevene skulle spille et fredsspill. Du kan si det var en avansert form for Diplomacy, for dere som har spilt det, og hadde fred og ikke verdensovertakelse som mål. Hvorfor sier jeg dette her? Jo, kunnskapen som du får at et slikt prosjekt er vanskelig å måle på nasjonale prøver, eller eksamener. Jeg er ikke nødvendigvis imot vurdering og testing av elever, men jeg er bekymret over hvordan det kan påvirke undervisnings innhold. Jeg mener helt klart at evne til refleksjon, kritiske spørsmål og mindre vekt på testing av lukkede spørsmål hadde vært en fordel.

  7. Nettopp. Si fasitsvarene, iallefall slik læreren vil at de skal være, og oppnå karakteren (og dermed godene). Forelesere kan si at de er for kritikk og “tenke selv”, men prøv nå på den taktikken når det gjelder mot foreleseren selv. I snitt vil man tape på å gjøre noe slikt. Ergo har jentene skjønt det, jatt med og oppnå goder. Men for all del, det finnes en og annen professor/lærer rundt omkring i landet som er mindre selvopptatt og faktisk mener det at kritikk, og “tenke selv” er av en verdi. Men de er i et signifikant mindretall.

    Blir litt som å si at dersom gjengen bak denne siden skulle komme med “Frp-forslag” i sitt eget parti (altså sv i stor grad), er et gode for en selv og andre. Jeg tviler at man kan se uttelling for “kritisk og åpen tenkning” etter et slikt stunt.

  8. Ingrid 30/06/2011

    Jeg har nok en litt annen virkelighet å forholde meg til enn deg. Mine forelesere og veileder virker det som har satt pris på utfordrende spørsmål om hvordan ting henger sammen, i tillegg til at dersom du skal skrive/forske noe større selv så må du ha gode evne til refleksjon og kreativiet. I arbeidslivet er du overlat i større grad til deg selv og må være kreativ for å få ting gjort.

    Det siste var et forferdelig dårlig eksempel. Det er ofte en grunn til at man er med i et parti, dersom man hele tiden lanserer forslag basert på et liberalistisk verdensbilde i et sosialistisk parti så vil det til slutt bety at man skifter parti. Det kan forsåvidt være et gode for en selv det, dersom det er det man mener. Hvis man mener det man foreslår er viktig for et parti som SV så må man argumentere for det, men da må man også tåle at folk er uenige med deg.

  9. Apropos 2) jeg er enig med det Åshild er inne på, det er vanskelig å måle kunnskap uten at det blir alt for omfattende. Lukkede spørsmål har lenge vært brukt som en slags stikkprøver på kunnskap, det tar kort tid og det går an å ha en fasit, som igjen betyr at rettingen også tar kortere tid.

    Det handler om økonomi rett og slett. For å ikke snakke om oversikt og en illusjon om overførbarhet.

    Trist men sant, vi kunne gjort det anderledes om vi hadde flere lærere og flere midler satt av til utdanning, men det har vi ikke i dag. Og det er vi i grunnen kollektivt ansvarlige for så lenge Norge er et demokrati :P

Trackbacks for this post

  1. […] og politikk Maddam – Lukkede spørsmål Marias Metode – Hvordan er man en god helselobbyist? Dagbladet: Frifunnet for voldtekt […]

  2. […] flink-pike-syndrom? Stakkars stressede sjel. (Og du er litt slem også, som presser guttene ut av skolen og universitetene.) Sover du med smarttelefonen ved siden av sengen? Sjekker du jobbmail i […]