Ten sing-effekten
Dagsavisen flagger i dag (26.05.11, papirutgaven) på forsiden at mannlige lærere er mest populære. Etter at det i det siste har vist seg at gutta er lite fornøyd med taperstemplet, må dette være gode nyheter. Det er bare det at det faktisk er langt bedre med et taperstempel enn å reelt sett være den som taper!
Menn mest populære
Kort fortalt; en av tre lærere er menn. Altså færre eksemplarer av arten menn i skolen. Det er ikke noe som tyder på at elevene lærer mer av en mannlig enn en kvinnelig lærer. Det er heller ikke slik lengre at menn generellt er mer faglige enn kvinner, tvert i mot.
Allikevel er det flest som har en mannlig lærer som sin favorittlærer. Superlæreren Harald Ødegaard fra tv-serien “Klasse 10 B” hevder at dette kan være fordi menn er “litt tydeligere i grensesetting”.
Den strategien en det nok svært mange både mødre og kvinnelig lærere som har forsøkt seg på. Ikke for å bli mer polulære, men rett og slett fordi man mener det er riktig. Kan det ikke heller være slik at de som er populære lettere får gjennomført sine ideer om hva som er gode kjøreregler i et klasserom?
Viktig med menn på arbeidsplassen
Jeg har også gjentatte ganger hørt hvor viktig det er med kjønnsbalanse på arbeidsplassen. Riktignok har jeg bare hørt det om arbeidsplasser der det er et stort flertall av kvinner, så det riktige er kanskje at man mener at det ikke bør være rene kvinnearbeidsplasser? Med mindre man mener at kvinnekultur er mindre verdt enn en maskulin kultur, er det ikke noe som skal tilsi at dette bare er lurt den ene veien?
Ten sing-effekten
Ødegaard har et viktig poeng når han hevder at den viktigste årsaken til menns polularitet i skolen er begrunnet i underskuddet av menn i skolen, som han kaller “vil ha” effekten.
De aller fleste som har sunget i kor i ungdomstiden vil kjenne seg igjen i det som kommer nå. Det er kor-øvelse. Litt sang, mye sosialt. Han som alle egentlig hører at synger halvsurt på den soloen, får allikevel uendelig mye mer skryt enn hun litt kjedelige som alle egentlig vet at synger bra. Han fåt i tillegg noen lange blikk etter seg. Gutten får mer selvtillitt (i motsetning til de flinke jentene i flertall som ikke får noen positiv forsterkning), kaster seg frem neste gang det skal deles ut en solo og får den sikkert. Mer skryt. Og kanskje en prinsesse på kjøpet.
Styreledereffekten?
Å beholde gutter i jentedominerte miljøer er absolutt både bra og viktig. Men det finnes da ingen rasjonell grunn til at det bare skal gå en vei? Er det slik at en kvinnelige fotballkommentator ville blitt utrolig populær? At kvinner i styrer er mer populære enn sine mannlige kollegaer? Er kvinnelige elektrikere mer verdsatt enn de mannlige? At alle elsker kvinnelige statsråder?
Dette får gutta med det midlertidige taperstempelet til å virke litt sutrete, for det ikke spiller noen rolle om de taper. For til tross for dårlige karakterer, er de både faglige og økonomiske vinnere på sikt. Og selv om de synger surt, får de synge solo og sole seg i glansen.
Jentekor?
Nei. Fordi vi må anerkjenne at i vårt samfunn er det fortsatt slik at kvinnedominerte arenaer er en sikker garantist for å bli lønnstaper og få et lite anerkjent arbeidsfelt. Derfor må vi ønske menn som ønsker å være hjelpepleiere, stemme på venstresiden i norsk politikk eller som vil være lærere hjertelig velkommen. Med den erkjennelse at det fortsatt er slik at kvinner må være dobbelt så flinke for å lykkes.
—
Bilde: Teacher | Ben Russel | (CC BY-NC-ND 2.0)
Om forfatteren
Susanne
Partipolitisk uavhengig byråkrat som innerst inne er rabiat radikaler. Er Østkant-patriot, og lar seg lett hisse opp i diskusjoner om forskjellene i Oslo. Blir irritert av mannsjåvinister, kjærringprat, smalltalk, broilere, folk som ikke er prinsippielle, og de som vi fortjener å ha det bedre fordi vi tilfeldigvis ble født i Norge eller i en rik familie. Altså: folk flest. Blir blid av å røyke, drikke vin, gå på ski, få skryt og å være sammen med gode venner. Kaster ofte bort tiden på meningsløse dataspill.
Related Posts
-
På jobb kan eg gå på do åleine
Plutseleg var eg igjen på kontoret – første dag på jobb etter foreldrepermisjon. Ungen byrja i barnehagen same dag, og eg sit framføre datamaskinen igjen. […]
Tvilsomme matvaner og manglende selvkontroll
Det var min tur å skrive for maddam.no i dag. Jeg har hatt tidenes skrivesperre i tillegg til å ha vært opptatt med jobb, partiforpliktelser […]
7 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] Samfunn og politikk Akademikerne: Den falske debatten – om uføretrygd Regjeringen: En trygg og mer fleksibel uføretrygd VamPus´ Verden: Den typiske voldtekten Maddam: Ten sing-effekten […]
Det aller mest irriterende er når det kommer funn som dette, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article2771199.ece som viser at elevene til kvinnelige lærere gjør det bedre på skolen, så blir det og vridd til noe negativt. Som foreksempel at skolen er tilpasse de “kjedelige” og “skoleflinke” (noe som egentlig kanskje er like greit?).
Når de finner at kvinner er flinkere er avisene også mye raskere ute med å sette spørsmålstegn med metodene.
Det er uansett så stor variasjon mellom klasser og skoler, og sosial bakgrunn har så stor forklaringseffekt, at det er rimelig meningsløst å prøve å finne ut om lærerens kjønn påvirker prestasjonen
Helt enig, Klara! Det påpekes jo ofte hvor viktig det er med faglig sterke lærere, og kvinner skårer jo bedre i skolesystemet, også høyere utdanning. Men, da er det plutselig ikke så viktig lenger med karakterer.
Syntes også det er tankevekkende at det stadig er overskrifter om at skolen må tilrettelegges guttene, men at det er få medier som tar opp de store forskjellen i basert på foreldres utdanningsnivå (eller gode gammeldagse klasseforskjeller…)
Jeg kan i alle fall love deg at jenter i den tradisjonelle gutteverden – som vel undertegnede i (alt for) stor grad er en del av – er ufattelig populære. Enten det er spillnerder, geeks, nettverksguruer eller bare jenter som tør å spørre om ting de lurer på.
Det var kanskje tydeligere før, dengang data og internett enda ikke var allemannseie, og hvem som helst kunne sette opp en blogg eller installere twitter på iphonen sin. Men de jentene som dengang var i miljøet ble helt garantert dyrka fram og heiet på vel så mye som korgutten i ditt eksempel (uten at jeg noengang har prøvd meg i kor, men derimiot kjenner en god del av de jentene som var tidlig ute med å bruke internett i Norge).
Fram til for noen år siden kom jenter gratis inn på The Gathering (datatreffet i Hamar i påsken hvert år), men nå er det så mange av dem at de pent må finne seg i å betale. Da er det klart at man heller ikke vil få den samme oppmerksomheten og boosten som før. Men jeg veit ikke om et kor med 50/50 gutter og jenter – eller 30/70 for den saks skyld, vil oppleves som så spesielt for de guttene som er med heller?
– Og de kvinnelige sportsreporterne _er_ faktisk populære (så fremt de beviser at de faktisk kan noe, og ikke bare er det som et pent ansikt). Og det samme er kvinnelige programledere i andre “ikke-typiske kvinneprogrammer” – Newton, Schrödingers Katt osv.
Så, ja. Du har noen poenger, men det går faktisk begge veier. Også vi gutter er flinke til å elske fram og respektere kvinner som beveger seg inn på “våre” territorier. Men det holder kanskje ikke å bare være kvinne – du må vise at du skjønner hva det er snakk om, hva miljøet handler om og driver med.
Den tradisjonelle eksosrypa, som bare sitter på, men ikke egentlig bryr seg om verken motorsykler eller øl, blir kanskje ikke respektert på samme måte som hun som faktisk kjører egen sykkel, skrur og mekker og veit hvorfor kardangdrift er noe drit…
Hei Ola.
Var egentlig et veldig godt eksempel du hadde på det motsatte når det gjelder The Gathering. Så jeg er enig med deg i at det kan gå begge veier. Når det gjelder kor, er jeg ganske sikker på at mange gutter har fått svært mye positiv oppmerksomhet. Har jo ikke akkurat forskningsresultater, men fått mye tilbakemelding på at folk kjenner seg igjen i det.
Og, kvinnelige sportsreportere får utrolig mye tyn! Som telefoner, tekstmeldinger og nettmeldinger av typen “Kan ikke vi gå ha en jævla arena for oss selv” osv. Men også positive tilbakemeldinger. Både de man gjerne vil ha som av typen “dyktig kommentator” og “du er søt”.
Enig at man selvsagt må prestere om man vil ha respekt! Men det burde også gjelde for Ten-Sing gutta :-)
Min erfaring som eneste kvinne i diverse mannsmiljøer er ikke at jeg ble mer populær, snarere tvert i mot. Gjorde jeg det bra ble de hvertfall sure.
Men jeg er ikke spesielt tøff eller pen som f eks Kari Traa, kan det være derfor?
Hei Pling. Mange ulike erfaringer, og sikkert litt avhengig av område. Men, som jeg har skrevet her, tror jeg også, i likhet med deg, at flere kvinner sliter i mannsdominerte miljøer enn omvendt.
Tror du har rett i at man må være litt tøff for bryte mønstre (og det gjelder vel kanskje for gutta også?). Når det gjelder pen, tror jeg nok mange pene damer møter mye fordommer også, dessverre.