Rosa prinsesser og kjønnsnøytral retro

Jeg er ikke ekstrem heller… Det er ikke sånn at jeg er helt antirosa. Jeg er bare ikke så opptatt av å kjønne babyen min helt fra fødselen. Nå skjønner jeg selvfølgelig at folk som snakker om å kjønne ikke er helt mainstream. Andre ville kanskje sagt “jenteklær” og “gutteklær”. Det er hvertfall det skillet de fleste barneklærbutikker opererer med. En blå vegg for gutter og en rosa vegg for jenter. På Øyrane Torg i Arna har de, i tilfelle en skulle være i tvil om tolkningen av denne fargeinndelingen i tillegg hengt opp skilt. “Gutt” over de blå kjeledressene og “jente” over de rosa med blomster på. Så det står ikke på serviceinnstilling…

Det er selvfølgelig en risiko for at en i søken etter kjønnsnøytrale normer for barneoppdragelse ender opp med å nedvurdere alt som tradisjonelt har vært tenkt på som jenteting, enten det er dukker, perling eller kjoler. Og målet er jo ikke å gjøre mannen (eller i dette tilfellet gutten) til norm. For det er greit nok å kle den lille jentebabyen i blått og grønt, og gi henne biler og briotog, men jeg kjenner ingen som kler de små guttebabyene sine i rosa kjoler og gir dem dukker (de guttene som har dukker har stort sett arvet dem av storesøster).

En kan lese mye ut av hvilke klær babyen til ulike folk har på seg. Babyen selv bryr seg trolig lite, så babyklær sier først og fremst noe om foreldrene. Jeg tror det i hovedsak dreier seg om tre ulike tilnærminger:

Rosa prinsesser og tøffe cowboyer: Arbeiderklasse, middelklasse med kort utdanning og økonomisk overklasse som dyrker tradisjonelt kjønnsrollemønster. Dominerende trend. Mor har hovedansvar for innkjøp av babyklær, leker og babyutstyr. Tro på kjønnsforskjeller hos barn – frykten for at noen skal tro den lille prinsen er en jente er overhengende. Jentebabyer i rosa og lilla med sløyfe festet med dobbelsidig teip på hårløst hode. Klærne skal være fine, og barna kles opp som små dukker. Kleskjøp begrunnes med hva som er fint.

Arvet og brukt: Filleproletariat, studenter og politisk bevisste fremtiden i våre hender folk. Mor har hovedansvar for innkjøp av babyklær, leker og babyutstyr. Kjønnsforskjeller lite koblet til materielle utrykk. Klærne skal være billige (de varer jo så kort), helst kunne brukes av flere barn uavhengig av kjønn.  Kleskjøp begrunnes med hva som er økonomisk rasjonelt eller bærekraftig.

Merkesokker og kjønnsnøytral retro: Høyt utdannet middelklasse. Mor har fortsatt hovedansvar for innkjøp av babyklær, leker og babyutstyr, men far kjøper også noe. Tro på at kjønn er noe en lærer og gjør. Rosa er utelukket. Når noen tror den lille jenten er en gutt, er det noe en høster mild annerkjennelse for i eget miljø.  Klærne skal være fine, men kjønnsnøytrale og gjerne litt retro. Klærne er gjerne dyrere enn de til de rosa prinsessene. Merkeklær som symboliserer politisk-kapital (venstreside), utdanningskapital og økonomisk kapital. Kleskjøp begrunnes med hva som er praktisk (selv om det åpenbart er lagt sterk vekt på hvordan de ser ut siden de ikke er kjøpt i kjedebutikker).

Jeg er ikke ekstrem heller…Jeg liker bare ikke rosa. Eller prinsesser. Eller blonder. Det er jo en smakssak. Og sånne brune bodyer fra nøstebarn er jo så praktisk. Og i så god kvalitet. Det koster jo litt, men det er det verdt.

Om forfatteren

Solveig

Solveig

Jeg er 29 år og bor på Trasop i Oslo med mann, barn og bonusbarn. Jeg er i gang med en mastergrad i sosiologi, og jobber i en interesseorganisasjon for funksjonshemmede.

Visit Website

45 Comments

  1. Simen 18/05/2011

    Med mindre utseendet på ungen i seg selv er veldig ubestemmelig, tror jeg ikke det finnes frykt i de tusen hjem for at gutten skal se ut som en jente eller motsatt.

    Generaliseringen i tre grupper har nok mye for seg, men en kunne også delt det i to: 1) Dem som har et lite bevisst og reflektert forhold til klær og dermed kjøper rosa/blått fordi det er slik det skal være. 2) Dem som ønsker å bryte med normen, enten fordi man har politisk, økonomisk eller sosial bevissthet rundt dette.

    Synes for øvrig «ren kapital» er et interessant ordvalg i den sammenhengen du bruker det.

  2. Solveig Author
    solveig 18/05/2011

    Hei Simen,
    Mulig det bare er jeg som er dårlig på dette, men jeg ser ikke forskjell på jente og guttebabyer når de har klær på. Men hår og klær gir vanligvis nyttige tips. Om det er en frykt i de tusen hjem vet jeg ikke noe bestemt om, men det er påfallende at babyklær er ekstremt kjønnet (bare besøk en barneklærbutikk). De er markert mer kjønnet enn klær både til eldre barn og til voksne. Det er jo antageligvis på grunn av etterspørsel. En kan jo si at folk er tradisjonelle eller utradisjonelle, men hvor kom “tradisjonen” med rosa prinsessekjoler fra i utgangpsunktet? Jeg leser tilbudet av ekstremt kjønnede babyklær som et utslag av behov for å “kjønnsmerke” babyer i en alder der det, med klær på, er vanskelig å se forskjell.

    Enig i at man også kunne delt dette i to, men det var ikke poenget mitt her:)

    Og ja, jeg ser det litt sære i å kalle det “ren” kapital. Lite gjennomtenkt. Men du skjønte vel at det var økonomisk kapital jeg mente. Skal rette det opp.

  3. Våre jenter har alltid blitt tatt for å være gutter. Kort hår og stort innslag av Nøstebarn har nok skylda for det. Etter en stund sluttet jeg å korrigere folk som kalte Hedvig “Henrik”, fordi folk ble så ekstremt forlegne. De unnskyldte seg gjerne i lang tid etterpå, med svært kreative bortforklaringer. Som om det er noe å unnskylde – det går ikke an å se forskjell på ei jente og en gutt på 10 måneder.

    Det som er viktig med dette, er at barn behandles forskjellig avhengig av om de “tolkes” som jenter, gutter, guttejenter eller jentegutter. For ei fireårig jente som elsker å klatre, løpe om kapp og bølle er det definitivt frigjørende å slippe å bli tolket som “rosa jente”. Målet må jo være at de skal få spille på hele registeret, og klær kan faktisk bidra til dette (for ikke å snakke om at de kan fysisk forhindre det).

  4. Ingvild Reymert 19/05/2011

    Bra skrevet Solveig. Ringte nettopp blomsterbutikken for en bukett til en nyfødt. Damen spurte om det var gutt eller jente, og jeg måtte ettertrykkelig be henne om at buketten skulle være kjønnsnøytral. Ikke noe blått eller rosa papir. Utrolig at til og med blosterbukettene må være kjønna…

  5. Hei Solveig, Magne fra VG Nett her. Jeg har lagt innlegget ditt som anbefaling på Lesernes VG nå. Det kan være jeg poster det på Facebook-siden også: http://www.facebook.com/lesernesvg

  6. Hei Magne, hyggelig at du følger med på bloggen vår!

  7. Solveig Author
    solveig 19/05/2011

    Hei Magne,
    Takk for anbefaling!

  8. marius 19/05/2011

    rosa er homofarge. enkelt og greit!

  9. Siri 19/05/2011

    Hehehe..Har ei jente på snart to år og jeg elsker å kjøpe søte klær til henne. Men til gjengjeld så elsker jeg å kjøpe søte kjoler og kjoler generelt til meg selv også, så da føler jeg at det blir feil å gjøre forskjell. Kler ikke ungen i ala “prinsessekjole” uten at jeg selv er skikkelig pyntet i kjole. Dersom jeg går i hverdagsdongeri, så gjør hun det også. Men alt av vogner og slikt blir kjøpt i kjønnsnøytrale farger da jeg gjerne vil ha flere barn. Hva jeg vil kle en sønn i, vil tiden vise dersom jeg er så heldig å får en gutt noen gang.

  10. maren 19/05/2011

    Tidligere ble rødt og rosa ansett som maskuline farger, mens lyseblått var ansett som en sart og feminin farge. Det var ikke før på begynnelsen av 1900-tallet at det plutselig ble omvendt. Britiske guttebarn ble også omtalt som “girls” frem til dette tidspunket.

  11. Kamilla 19/05/2011

    Ser ut som ungene selv har bestemt seg for at rosa er ok også for gutter nå. Broren min på 10 år har null problemer med å kle seg i knallrosa skjorte – det er visst “in” nå :)

  12. Åshild
    Åshild 19/05/2011

    Hei Kamilla
    Kult at det er in med rosa for gutta, men det er en ting når barnet selv begynner å bestemme. Det som Solveig peker på her, er foreldrenes markering av barna, lenge før de er gamle nok til å bestemme selv.

  13. Andreas 19/05/2011

    I kjønnsforskningens galskap er vel dette et problem. Hvorfor er det et problem at jenter går i rosa og gutter i blått? Hva er det dere prøver å oppnå med utviskingen av de tradisjonelle karraktertrekkene? Hvilken skade gjør de tradisjonelle trekkene?

    Det må vel ligge en eller annen tro om at barnet har det bedre om det vokser opp uten å ha gått i blått eller rosa, hvorledes fargen på klærne skal ha en stor innvirkning vet jeg ikke. Kanskje barn har det bedre om guttene gjør tradisjonelle gutte ting og jentene jente ting. Ble dette bevist ville dere fremdeles stoppet det? Dette hysteriet kan kun kalles pervers galskap.

  14. Interessant spørsmål. Jeg har en datter på 7 år og en sønn på 3 år, så det sier seg selv at det ligger en del “jenteklær” som ikke blir brukt på loftet. Likevel er det en del klær som går rett i lillebror sitt skap og jeg har ikke problemer med at han bruker rosa, lilla og rød, men likevel er det snittet på klærne som bestemmer hva jeg kler på han av “arveklær”. Vi har masse fine klær etter frøkna i blått og turkis, men der er det også snittet som bestemmer og/eller om det er blonder og glitter og annet trykk som sommerfugl, hjerter, feer og prinsesser på klærne.

  15. Rosa er homofarge????????????????????Tenker at du har en rosa genser inni skapet ditt jeg Marius!!!!!!

  16. Silje 19/05/2011

    Det meste av sønnens klær er blå. Jeg har konsekvent søkt etter typiske “gutteplagg” for å skille at det faktisk er en gutt. På babyer synes det nemlig ikke utenpå om de er gutt eller jente. Men nå er sønnen bare 6 mnd, og tror nok det vil gå litt over etterhvert som “guttetrekkene” kommer mer frem. Bonussønnen på 5 1/2 år har lakket neglene sine sammen med meg. Samtidig som han har masse klær i ulike farger. Nå er vi ikke så harde på rødt da han er rødhåret og blir ekstra blek i den fargen. Han er av type veldig guttete. Han har foretrukket biler og dinosaurer av leker siden han var liten. Han har fått tilbudet om både dukker og andre “jente”leker. En må nesten se an barnets type.

  17. Monica 19/05/2011

    Gutten min har gått mye i rosa, han :). Han har arvet fra kusinene sine. Han har flere dukker også :)

  18. Susanne 19/05/2011

    Helt enig med deg, Andreas. Jeg skjønner absolutt ikke problemet.

    Det er alltid jenter som må klage over slike ting som dette. Whyyy? Skammer dere dere over “kjønnet” dere har fått utdelt?

    Gutter og jenter ER forskjellige. Eller, skal vi begynne å blande jentenavn og guttenavn også? Fordi barna ikke skal bli forhåndsdømt som det ene eller andre kjønnet allerede i “Ny verdensborger”-annonsen i lokalavisa?

    Da jeg klikket inn på denne siden var jeg først sikker på at det var en mann som hadde skrevet det innlegget jeg skulle til å lese. Etter første setning tenkte jeg (tror det var ordet “kjønne” som avslørte) “Hm, det kan ikke være en mann som har skrevet dette”. Så jeg måtte orientere meg om avsenderen og det viste seg da, etter navnet og dømme, at det var en kvinne som hadde skrevet det. Altså fargevalg og fontvalg fikk meg til å tro at det var en mann som sto bak, men utrykksmåten i det som sto skrevet “avslørte” deg.

  19. Mamma Silje 19/05/2011

    Gutten min fikk rosa klær, rosa tannbørste og tannkrem, lilla støvler og dukke med dukkevogn da han var liten (mye rosa der også forresten). Han ville ha det og hadde ingen problem med å bli “gutt” og mer opptatt av gutteting og såkalte “guttefarger” når han kom i 3-års alderen. At vi voksne skal tvinge våre små inn i vår smale A4 tankegang skjønner jeg ingenting av.

  20. Cathrine 19/05/2011

    Åja? Da kan du ikke særlig mye historie, skjønner jeg. På 1700-tallet ble rosa ansett som en potent farge som ble båret av menn i overklassen. Rosa var altså “mannefarge” før i tiden. Det er på tide å avskaffe dette tullete jente-og guttefarge-greiene. Mine barn blir IKKE oppdratt “kjønnete” i det hele tatt, verken når det gjelder leker, klær eller annet.

  21. sølle 19/05/2011

    Fargevalget på babyklærne vi velger er gjerne mer snobbete/ønske om å tilhøre en “klasse”, hvis en velger brunt/grønt/rødt på Nøstebarn, enn om en velger rosa Hello-Kittyklær på Hennes & Mauritz. Det er min påstand. Syns det er ille at en skal føle seg forlegen fordi en kjøper Hello-Kitty. Blir liksom sett på som “harry”, har jeg forstått. Hva når frøkenen på kun 2 år har forelsket seg i Hello-Kitty, skal en da velge det helt bort? Samme frøken er en skikkelig tøffing som helt fra hun var baby ga blaffen i dukkene, og syntes det var kulere med Tomas Toget og biler generelt. Det syns jeg er herlig, og jeg kjøper gjerne gutte-eller kjønnsnøytrale leker til henne. Her kler jeg jenten min i litt av hvert. Og det har jeg alltid gjort. Men jeg syns rett og slett ikke rødt og grønt og oransje er noe pent. Hverken på babyer eller på meg selv. Og det har ingenting med utdanningen min, klassetilhørighet, eller noe annet å gjøre. Jeg syns rosa er pent, og velger sådan klær jeg synes er pene til mitt barn. Hvilke signaler jeg derved sender ut, ønsker jeg å gi en lang F. i. Hadde forøvrig aldri kjøpt Armani eller Gant til mine babyer. Det ser jeg på som ren sløsing, da babyer vokser så fort. Pent brukte merkeklær kunne jeg kjøpt, da det er gjenbruk. – Og det er jeg for.

  22. Cathrine 19/05/2011

    Problemet er ikke at noen jenter velger rosa mens gutter velger blått? Her misforstår du mye. Problemet er forventningene om at de SKAL gjøre det. Når jenter får høre at de er guttete fordi de går i Spiderman-genser og gutter får høre at de er femi og homo fordi de går med en rød eller rosa bukse, er det ille altså. Så lenge samfunnet legger opp til at det skal være delt på den fronten, vil det alltid være kjipt for de som velger annerledes.
    Min jente har alltid elsket ting som Cars, Spiderman osv, og ikke overhodet brydd seg om prinsesser og Askepott og slikt. Hun har i mange år ønsket seg en badedrakt med Cars eller Spiderman på, men det FINNES ikke! I stedet finner man bare badebukser med det på i gutteavdelingen, eller råååsa glitre-prinsessehelvete-greier som hun ikke vil ha. Jeg synes det er helt bak mål!
    Det er det samme med leker. Jenter er guttete og fremtidige traktorlesber om de finner på å leke med biler, mens gutter er femi om de leker med dukker. Er det sånn vi vil ha det? Ja til valgfrihet og ikke stempler, sier jeg.

  23. Jeg tror ikke poenget var at man skal være flau for at man kjøper Hello kitty. Jeg har kjøpt klær med temmelig tydelig kjønnsmarkering både til dattera jeg har med samboeren min nå og til storehalvsøstra. Minsta (9 mnd) har ikke kommet helt dit ennå at hun sier klart fra om hva hun vil ha, mens størsta (4,5 år) har hatt skikkelig prinsessedilla fra hun var 3. Jeg er ikke et sekund i tvil om at ting som har hatt noe å si for det er bestemødre og tanters ihuga innsalg av rosa klær med kommentarer som «Å så fin du er, nå ser du ut som ei skikkelig lita prinsesse» og rollefigurer i barnefilmer som Askepott, Fortellingen om Desperaux eller Den lille havfruen.

    Jeg mener verken smak eller klasse er noe man skal skamme seg over (familien min er arbeiderklasse, sjøl om jeg er akademiker). Men jeg synes det er viktig og riktig å stille spørsmål ved hvordan samfunnet rundt oss, også så dagligdagse ting som klær, påvirker oppveksten og holdningene til barna våre.

    Ellers er jeg veldig enig med deg når det gjelder merkeklær.

  24. Anette 19/05/2011

    Jeg tror jeg elsker deg! Sønnen min på 11 måneder har allerede fått dukke og rosa leker, og det til tross for at han ikke har noen søster. Alt som er blått i garderoben hans, er arvet, resten er nøytralt og fint, men ikke dyrt. Jeg syns det er forferdelig vanskelig å finne nøytrale klær i kjedebutikkene. Det hender jeg kommer over noe, men det er såpass sjeldent at det knapt er nevneverdig. Han har foreløbig bare en lekebil, som jeg tilfeldigvis fant en gang, men han er ikke særlig interessert. Det er mye morsommere med de fragerike byggeklossene, uglebamsen og den rosa gummisjiraffen. Jeg vil ikke presse gutten min til verken den ene eller den andre siden, men lar han velge selv,

  25. jeg venter en liten gutt nå om noen få uker, og jeg har bare kjøpt gutteklær til han, blå,svart og gråe klær med biler og masse sånn på. det er ikke fordi jeg er redd for at andre skal ta feil. men det er klær jeg synes er tøffe og fine. og jeg blir nok å kle opp gutten min som en skikkelig gutt til han er så stor at han begynner å komme med innvendinger. hvis han i 2-3 årsalderen vil ha rosa klær eller heller leke med dukker, ja så får han gjøre det. det er opp til han. men til da er det jeg som kjøper klær jeg synes er fine.

  26. Thomas 19/05/2011

    Føler vel kanskje at historieargumentet ditt ikke holder helt mål. Rosa blir nå en gang oppfattet som en feminin farge, sånn er dét..

  27. Nikolai Hoftun 19/05/2011

    Sånn er det. Hvis man prøver å gå imot det motsatte, vil man bare finne ut at det “ligger i genene”. Noe er forutbestemt. Sånn er det.
    Hvorfor? Må man vite så er det faktisk noen som lurer.
    Synes at gutter bør være gutter og jenter, jenter, til de vil noe annet, da bestemmer de. Og finner de senere ut at det er feil er det greit også. La folk få være liberale og bestemme selv!

  28. cecilie 19/05/2011

    til min sønn så var det både innslag av rosa og babydukker da han var liten. da han var baby så hadde han en vinterdress som var rød og fersken med striper og blomster. han arvet min babydukke fra da jeg var liten, og han hadde en pitteliten periode hvor barbiedukker var kule…det har ikke vært noe problem med det. hans beste venn i barnehagen første årene var også en jente. nå har han de siste årene slått seg mer på lego og actionmann, og liker ikke ‘jenteting’ (guttene og jentene i barnehagne har fått det innprentet fra sine foreldre!)
    jeg har også nå fått en datter som har vært kledd opp i både jente- og gutteklær de mnd’ene hun har levd…
    og begge barna mine har hatt arveklær, h&m klær, klær jeg har laget selv, dyrere merkeklær og de har hatt sorte metal klær… de har hatt fine klær til hverdags og røffe ‘finklær’…
    det er fordi jeg mener at det er viktig å lære barna at det er alt til sin tid, man skal kle seg etter humøret, anledningen og hva som passer seg. og det er ekstremt viktig at man skal kle seg etter hvordan man selv mener er rett, og ikke hva ‘alle’ andre sier…
    det er den friheten jeg selv lever i hver dag, og det er en frihet som jeg gir videre til mine barn…
    jeg var selv slik at jeg likte barbie og slikt, men jeg lekte ikke prinsesse. vi var tøffe indianere og jenter som ble kidnappet og så måtte både slåss og drepe. jeg har i dag en stor knivsamling, porselensdukker (ok de er gjemt bort på loftet)min største drøm for øyeblikket er å kjøpe meg en veldig manndig bil (er i hvertfall det mine mannlige venner sier den er)… kan godt hende noen vil si at jeg gjør det rett eller galt med mine barn fordi jeg ikke vil tillegge dem et spesielt mønster når det kommer til hva kjønn de er, men jeg kjenner på meg selv at det er rett. og så får jeg se ann på dem hva interesser de vil få…

  29. christine 20/05/2011

    Jeg har en gutt. Å helt siden han ble født har jeg lett etter klær som er brune og grønne. Litt fordi det passer til hans rødlige hår, men også fordi det er kjønnsnøytrale farger. Men det å finne ytterklær som ikke er blå eller rosa, det er jammen ikke lett. Iallfall ikke derfra som jeg kommer, her er det ROSA ELLER BLÅTT… Ikke noe utenom det, ganske frustrerende. Jeg vil ikke at min gutt skal bli slik at han ikke vil ha annet en blått, men jeg tror at det er verre med jenter og rosa. Det er flere som etter hvert MÅ HA DET..

    LAG MER KJØNNSNØYTRALE KLÆR – DA BLIR VI SÅ GLADE!

  30. Ingrid 20/05/2011

    Det er lite som er forutbestemt, det finnes ingen “rosa” gener i jenter. Når en baby blir kledd opp i blått/rosa etter kjønn så spør jeg meg selv hvor valgritt ungen har det i 2-3 års alderen. Barn blir påvirket av foreldrene først og fremst, og andre barn etterhvert. hvis foreldrene har klledd han oppi blått hele livet og gitt biler til å leke med, så vil nok ungen nødvendigvis ogås velge dette senere. Barn utvikles ofte i de voksnes bilde, håper at jeg klarer å unngå hvis jeg får barn å sette det så til de grader i en bås det vil det bli fort nok senere i livet.

  31. Cathrine 20/05/2011

    Mener du altså seriøst at gutter er genetisk tilpasset blått mens jenter er genetisk tilpasset rosa? Og den siste setningen din er jo nettopp det hovedinnlegger henviser til, altså at man IKKE har særlig valgfrihet i dag siden man blir stemplet ut fra hvilke farger man bruker, og at man feks. ikke får tak i jenteklær med “guttemotiver” og omvendt! Mange av svarene her vitner jo om at folk enten ikke LESER hovedinnlegget eller misforstår det totalt!

  32. Helen 20/05/2011

    Gutten min på 3 har fått rosa t-skjorte. Han er så fin i den så :)

  33. Haha, klikket på dette innlegget for å irritere meg litt over pubertalt, innholdsløst VG-preik. Men dette var jo morsomt! Tilhører selv øvre middelklasse med så mye akademisk utdannelse man kan få, så jeg tilhører vel egentlig den siste kategorien. Men barna mine går nesten utelukkende i arvede klær, inkludert gutt i rosa strømpebukse og rosa Minnie-mus genser. Og to uker iført gull-ballerinaskjørt i barnehagen. Men da jeg fikk en datter våknet plutselig et enerverende prinsessegen og jeg fikk noe som må være en biologisk dragning mot rosa kjoler og blonder. Alle mine X-kromosomer har en skillelig craving etter å shoppe über-jenteklær. Hun er jo så SØØØT! Og min mor, som konsekvent kledde meg i grønsj-farger, rev av barnebarnet hodeskalle-genser og presset på henne en lilla kjole her om dagen.

  34. Lisa Beate 20/05/2011

    Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal spille så stor rolle hvordan foreldre kler barna sine. Etter en stund så bestemmer de uansett hva de skal ha på seg! Så lenge klærne er gode for barna å ha på seg, spiller det noen rolle at mamman vil at jenta skal se ut som ei jente?

    Det er sjelden slik at jenta som blir kledd opp som ei prinsesse ender opp som ei dokke som voksen. Jeg hadde mye brunt og blått – og jeg elsker å kjøpe feminine og rosa klær nå. Ei i familien som ble kledd opp i rysjer og blonder – hun går aldri i kjole, er veldig sportslig og har jentekjæreste.

    Fargen du har på bodyen som nyfødt definerer ikke hvem du blir, så hvorfor er det noe å henge seg opp i?

  35. Du ser ikke paradokset altså? Uansett om du velger “rosa” eller “blå” er det du, som forelderen som tvinger barnet i fargen. Så når du synes det er ille at de fleste velger blå til gutt, så er det eneste du gjør forskjell, er at du bytter ut fargen til noe annet. Dermed spør du det ikke opplagte spørsmålet; “hvorfor har jeg så smal a4 tankegang?”

  36. Cathrine 20/05/2011

    Det er ikke poenget, Lisa Beate. Poenget er (igjen) de samfunnsmessige FORVENTNINGENE om at jenta skal ha rosa og leke med Barbie, og at gutten skal ha blått og leke med biler og traktorer. Ei jeg kjenner nektet å kjøpe bil til min bilelskende datter i bursdagsgave, fordi “jenter leker da ikke med biler”. I stedet fikk hun ei dukke som ble lagt i lekekassen og aldri brukt. Jeg liker ikke stereotypene samfunnet har lagt opp til, og ja, jeg mener absolutt dette er “noe å henge seg opp i”.

  37. Hilde 20/05/2011

    La gutter være gutter og jenter være jenter, rosa og blått eller ikke;)

  38. Terry 20/05/2011

    Veldig bra skrevet! Jeg irriterer meg også stadig over at det finnes så lite “aksepterte” gutteklær! Går man inn i en barnetøysbutikk er det vegg på vegg med jenteklær, mens gutteklærne er stuet inn i ett lite hjørne. Jeg skulle gjerne kledd den 2 år gamle gutten min i lilla og tildels rosa, men jeg har en følelse av at det ikke ville vært lenge før jeg fikk barnevernet på døra. Folk ser allerede rart på meg og ham siden han drasser rundt på favorittdukken sin (som er alle regnbuens farger, men mest rosa), og jeg får kommentarer på det til stadighet.

  39. Jubajuba 20/05/2011

    Ja, gutter og jenter er forskjellige. Det betyr ikke at alle synes det er riktig at kjønnet du har fått utdelt skal bestemme masse annet om deg i tillegg, som f.eks. hva slags klær man skal ha på. Om jeg hadde hatt en familie som absolutt skulle presse på meg ting de mente “passet en jente” hadde jeg følt meg utilstrekkelig. Hvorfor skal andre få lov til å bestemme hva det vil si å være jente for meg?

  40. Neko 20/05/2011

    Det betyr ikke at det er rett. Rosa blir i dag og ble før båret av begge kjønn. Istedet for og være så usikre på dere selv, burde dere prøve og fremme at farger er valgfritt og de representerer verken det ene eller det andre.

  41. Susanne 20/05/2011

    Men i alle dager da, folkens. Kan dere ikke bare kle jenta deres i blått og brunt og grønt og gi henne lekebiler, og kle gutten deres i rosa kjoler og gi han dukker og tiara. Om det skulle komme bemerkninger på noen måte, enten fra andre voksne, eller andre barn, så sier dere:

    “Ja, er det ikke flott? Jeg vil ikke “kjønne” barnet mitt, fordi det skal få velge selv om det vil klatre i trær eller sminke sminkedukken sin uavhengig av kjønn. Og det er viktig for samfunnsutviklingen at vi blir tolerante for at folk er forskjellige. Så det er noe du kan gå hjem å tenke på.”

    Og etterhvert vil dette spre seg og om noen år så er det ikke lenger mobbing av gutter som går i rosa kjole og jenter som klatrer i trær. Fordi da har dere klart å skape en positiv trend.

    “Kom ut av skapet”! Og tør å stå åpenlyst frem med hva dere mener! Si det til naboen. Det er da det blir gradvis forandringer i samfunnet.

    Jeg er IKKE sarkastisk her. Jeg MENER det jeg sier, og jeg mener det godt!

    Selv syns jeg det er ufattelig trist at det finnes holdninger blant voksne som blir overført på barna. Sånne som at gutter i rosa er homo. Som de antagelig ville fått slengt etter seg i barnehagen (rundt 4-5 års alderen) fordi det er trangsynte mennesker som prakker dette over på barna sine.

    Selv har jeg en datter på 6 måneder. Vi har aldri fått rosa klær i gaver til henne (bare av den ene tanta mi) fordi folk trur at vi, mamman og pappan hennes, ikke liker rosa. Vi er begge høyt utdannet, vi hører på rockemusikk (og all annen musikk), pappan skater og vi er ellers ganske vanlige.

    Men, jeg elsker rosa på lille jenta mi! Jeg syns hun kler det sååå godt. Ikke bare rosa, men pastell farger generelt. Ho har lyst hår og brune øyer. Og tenk for et vakkert syn da, når ho er 5 år med rosa møkkete kjole, langt lyst hår, skrubbsår på knea, hengende opp ned i et tre.
    Og når ho blir stor nok til å prate skal ho få velge farga på rommet sitt heeelt selv. Uansett om det er rosa eller blått ho vil ha. Og når ho blir lei så maler vi det om igjen.
    Forresten så elsker vi (mor og far) tegneserieestetikken. Og vi kjøper med stor glede spidermansokker og batmankappe til ho. Selv har jeg et par spidermansokker som jeg er veldig glad i.

    Og vi skal lære henne at om det er en gutt i klassen hennes som går i rosa kjole så er det fordi han er tøff. Og når ho blir gammel nok til å bli forelska så kommer jeg til å spørre om ho har truffet noen ho er blitt forleska i, og ikke om ho har truffet en gutt. For det er faktisk en sannsynlighet for at hun har blitt forelska i ei jente, og det er helt greit.

    Men, jeg mener fortsatt at gutter og jenter ER forskjellige. Det er bare det at det skal være rom for å være annerledes. Men vi må ikke prakke på dem noe verken den ene eller andre veien.

    Så, slapp litt av!

  42. Jeanett 20/05/2011

    Jeg har en sønn på 8,5 måneder. Han har rosa leker, tepper, smokker, flasker, trillevogn (faktisk!) og noen klær som han har arvet. Ser ikke at dette er noe feil. Har fler venninner som kler sønnene i rosa, og jentene i blått. Så her er det alt annet enn uvanlig :)

  43. Kjell 20/05/2011

    Er det ingen som har sett Sogndals fotballag? De er flotte i sine knallrosa drakter. Og ifjor var det Follo som spilte i sånne drakter, men de fikke visst påpakning fra Fotballforbundet om at det ikke passa seg.

  44. Cathrine 20/05/2011

    Hva betyr det? Kan du utdype? Er jenter rosa dukker og gutter røffe cowboyer Har du i det hele tatt forstått hva dette blogginnlegget faktisk dreier seg om? Neppe.

  45. Meh,

    du trenger ikke gå lengre enn 100 år tilbake før det var blå som var den feminine fargen.

    Et godt eksempel er bruken av blåfargen på sjalet til jomfru maria, det representerer renhet, dydighet og fromhet.

    Rosa som konsept er faktisk en ganske ny farge og ble tidligere oftest omtalt som lyserød. Det ble ansett som en variant av rød som var krigens og lidenskapens farge. Det er jo tross alt fargen til kjøtt. :p Blei ikke ber maskulint enn det.

    Så jeg er bare spent på hva som blir det neste ;)