Jeg la først merke til dem tidlig i vår. Jeg gikk over Eventyrbrua, en solrik dag rundt lønsjtider. Der var de. Jeg har jo sett dem før, men nå var det flere av dem. Etterhvert dukket de opp, flere og flere, og nå kryr det av dem.

Menn med barnevogn.

De triller. Fort. Med kaffekoppen i den ene handa og mobilen i den andre. Noen spaserer rolig, bøyer seg over vogna og lager rare lyder. Andre går to og to sammen og snakker om det siste på app-fronten, om krysskuddet på fotballtreninga eller siste nytt fra børsen (eller hva det nå enn er menn snakker om når de er alene med hverandre).

Men så slo det meg. At jeg aldri har tenkt på det før. Eller at ingen andre har gjort det.

1. Kvinner stemmer til venstre og menn til høyre. Altså: Menn er høyrevridde.
2. Barn blir påvirket av foreldrene sine, og i generasjoner har de vokst opp med mor som hovedoppdrager. Når far først har vært hjemme i permisjon vil han nok ta mer ansvar også videre i oppveksten.
3. Hva skjer med disse barna som vokser opp i nærkontakt med faren sin?

Jeg kjenner pulsen øker. Frykten sniker seg innpå meg: Vil pappaperm føre til en høyredreining??

Nå tenker du sikkert at dette blir for generaliserende. Og ja, det finnes unntak, slik som venstresidefedrene Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell, som var ute i pappaperm, til og med som statsråder. Men tatt i betraktning at nesten 2/3 deler av SVs velgere er kvinner, er nok slike menn er i mindretall.

Men hvis vi skal følge denne tanken helt ut, kan man si at dersom det skjer en høyredreining, så vil det bli slutt på pappaperm. For høyrepartiene vil kutte i pappapermisjonen, og da vil vi rask komme tilbake til normalt gjenge. Samtidig er vi jo da tilbake til start og må begynne helt på nytt igjen med å kjempe igjennom like rettigheter for mor og far.

Etter mye bekymring, og ikke minst frykt, for framtida har jeg kommet fram til følgende, oppløftende refleksjon:

Hva om disse pappapermisjonsbarna likevel ikke vokser opp som høyrevelgere? Hva om far, når han er hjemme, skjønner at det ikke er skattelette og markedsøkonomi som er viktig?

Se for deg arkitektpappaen, snekkerpappaen eller bussjåførpappaen som triller rundt i Oslo sentrum og irriterer seg grønn over høye fortauskanter, busser med bare plass til én barnevogn og biler som kjører fort og farlig – hva skjer da?

Jo, kanskje de endrer seg? Kanskje det å være mer sammen med barna lærer dem å sette pris på velferdssamfunnet. På god kollektivtransport, et tilgjengelig samfunn og full barnehagedekning. Kanskje de ikke stemmer til høyre lenger.

Så, velkommen pappaperm – og til en generasjon barn som vokser opp og stemmer på riktig side.

—

Bilder:

Day 118 av Spenser Marie | (CC BY-NC 2.0)

Man with child in stroller av anyjazz65 | (CC BY-NC 2.0)