«Gjem dere, natteravnene kommer!»
Mitt første møte med natteravner var dramatisk. Vi var 16 år gamle, det var bursdagen min, den første alene-hjemme festen. Avisbudlønna fra Aftenposten hadde gått med til min første kasse øl. Det var i det hele tatt mange usikkerhetsmomenter og potensielle skandaler.
Festen var godt i gang, alt så ut til å gå fint.
En av gutta roper «NATTERAVNENE KOMMER!»
Faen. Voksne i refleks. Vi har øl. Mamma vet ikke at vi har øl. Hva betyr dette? Kan de komme inn? Hva vil de gjøre med oss? Faen. Faen. Faen.
«Ta av musikken NÅ!»
«Gjem dere!»
Alle gjemmer seg. Lyset blir slått av. Vi hvisker. Frida og Hanna ligger under køyesengen til lillesøster, mens resten av oss er klemt inn i hjørner av leiligheten der det ikke er vinduer.
Vi ble der til natteravnene var borte, og det var vel festens høydepunkt.
Etter den dagen har frykten for natteravnene gradvis gått over i en følelse av lettelse.
Jeg vil benytte anledningen til å takke alle byens natteravner. Jeg blir ikke lenger redd når jeg ser dere, jeg blir bare litt blendet av refleksen og lettet. Takk.
Om forfatteren
Olivia
Jeg er født i Rio og vokst opp på Lambertseter i Oslo. Studerer barnevern på HiOA. Aktiv i Oslo SV der jeg er vara til stortinget og fylkesstyremedlem, og i FO-studentene der jeg representerer barnevern i arbeidsutvalget. Jeg er ikke født feminist, men frelst i ung alder.
Denne bloggposten vil jeg gjerne dedikere til Hanna og Frida.
som en meget ivrig natteravn og nyvalgt styreleder for natteravnene i Oslo var dette veldig moro å lese.
At “skrekken” for oss ikke sitter i er veldig bra.
Ole Martin Hernes
Det var hyggelig å høre =) Gratulerer med nytt verv, og lykke til med det viktige jobben! Olivia