8.mars er en dag for appeller, tog, debatter og kulturelle arrangementer. Feminister som meg blir derfor ofte spurt om å bidra til feiringen. I år ble jeg spurt om å holde Oslo SVs 8.mars appell. Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva man skal si på en så stor dag. Jeg har derfor lagt ut appellen min for de som trenger inspirasjon til 8.mars appeller i fremtiden og de som skal delta i likestillingsdebatter. Appellen er også et sterkt innlegg i debatten om hva likestillingsdebatten bør fokusere på. Er du enig eller uenig med meg? Kommenter da vel

Tale holdt på Oslo SVs 8.mars arrangement 2011:

Gratulerer søstre!

For meg som SVer, sosialist og feminist, er 8.mars en dag som står mitt hjerte nær. Det er i dag vi markerer kampen mot forskjeller mellom kvinner og menn, og anerkjenner at det enda er mye igjen å gjøre. Og på en sånn dag er det viktig at man drar de store linjene. Ser internasjonalt. For feminismen er ikke en vestlig verdi, heller ikke en norsk verdi, men en universell verdi. Derfor er feminismen global.

Likevel har jeg faktisk tenkt til å snakke litt om Oslo, og kampen for en feministisk by. For i år er det lokalvalg, og vi skal velge hvem som skal bestemme hvordan denne byen skal se ut og hvordan vår hverdag skal se ut. Denne valgkampen er ikke bare en kamp mot klasseforskjeller og for en miljøvennlig by, men er en kampen for en feministisk og likestilt by. ‘

For det første må vi ta opp kampen for kvinners økonomisk selvstendighet.

I dag er kvinners timelønn er 80 % av menns. Kvinner eier mye mindre enn menn, og ufrivillig deltid er noe som først og fremst rammer kvinner. Av de 67 000 deltidsarbeidene er hele tre fjerdedeler kvinner. Å være deltidsarbeider er en enorm frihetsberøvelse. Med prosentstillinger som 32,3 %, 17,4 % eller 7,4% er det vanskelig å få lån, vanskelig å planlegge fremtiden og vanskelig å få endene til å møtes. Ufrivillig deltidsarbeid er derfor en av de største truslene mot kvinners økonomiske selvstendighet.

Hvorfor har dette noe med Oslo å gjøre? For som Norges største kommune og en stor arbeidsgiver kan vi spille en forskjell. Vi kan foreslå likelønnspotter, forbedre arbeidsforhold for kommunens ansatte, iverksette prøveordninger med 6-timers dagen. Og vi kan si nei til ufrivillig deltid i Oslo kommune. Sånn kan vi spille en nøkkelrolle for kvinners økonomiske selvstendighet.

I stedet for å gjøre dette er likestilling et ikke-tema for dagens byråd. Og privatisering av offentlige tjenester til vikarbyråer som Adecco har vist at kvinner i Oslo blir grovt underbetalt med kommunens velsignelse. De private aktørene har tjent seg rike på er å kutte ned på lønnsvilkår. Og mens damene på Ammerudlunden har gått doble vakter, sovet i kjelleren uten en gang å få overbetalt, har mannfolka i toppledelsen i Adecco hentet ut store summer og gitt seg selv enda større bonuser.

Vi kan ikke ha det slik at private selskaper driver rovdrift på kvinner. Vi må sette en stopper for private selskaper som har lange sugerør ned i kommunekassa. Og vi må si nei til offentlige velferdstjenester settes ut på anbud.

For det andre må vi ta opp kampen mot seksuell trakassering.

Damer i denne byen opplever seksuell trakassering i hverdagen, på jobben, på skolen i bybildet. Samtidig er vold i familien et stort problem i byen vår, og overfalls voldtekter gjør også at jenter ikke føler de kan gå trygt rundt i Oslo gaters.

Seksuell trakassering handler om dårlig holdninger. At kvinnekroppen verden over selger kvinnekropper enten i pornoindustrien eller i prostitusjon gir ikke bedre holdninger. Men er med å styrke de dårlige holdningene.

SV sier derfor nei til strippeklubber fordi vi ikke aksepterer at kvinnekropp blir solgt og at kvinner behandles som salgsvarer. Vi har tidligere greid å kriminalisere horekunden, nå skal vi vinne kampen for en strippefri by.

Oslo er også en flerkulturell by. Noe vi skal være stolt over. Men det byr også på utfordringer for likestillingen på mange områder.

Frp roper høyt om undertrykkelse av muslimske kvinner i likestillingens navn. Vi ser at dette kun handler om å spre mer rasisme og fordommer. Vi skal ikke akseptere at Frp sprer fremmedfrykt i likestillingens navn.

Samtidig ser vi at det finnes ulike former for undertrykkelse i ulike grupper i Oslo. Både hos majoritetsbefolkningen og hos minoritetene. Vi skal derfor heller ikke akseptere at forskjellsbehandling av folk rettferdiggjøres med kulturelle argumenter. For som jeg startet med likestilling og feminisme er ikke en vestlig verdi, men en universell verdi og er like viktig i alle kulturer. Likestilling i ulike kulturer kjempes derfor frem med samhold og solidaritet mellom kvinner over kulturer og ikke mot hverandre.

Oslo SV skal derfor være de som går i front for å samle gode krefter i hos minoritetsbefolkningen og majoritetsbefolkningen her i Oslo for en likestilt by.

Skal vi vinne disse kampene, må kampen prioriteres. Fram mot lokalvalget er det viktig at vi damer kjemper denne kampen og lar den bli en sentral del av kampen for et bedre, mer rettferdig og likestilt Oslo.

Gratulerer med dagen!