Jeg er 25 år, jeg er jurist og jeg er fra bygda. Dette er noen av grunnene mine til hvorfor jeg er feminist.

Jeg er feminist fordi jeg ikke vil være redd når jeg går hjem om kvelden. Jeg er feminist fordi jeg ikke vil prioritert bort til fordel for en mann fordi arbeidsgiveren er redd jeg skal gå for mye ut i fødselspermisjon. Jeg er feminist fordi jeg ikke vil bli kalt hore. Jeg er feminist fordi jeg vil tjene like mye som mine mannlige studievenner, og for at jeg ikke vil at kvinner generelt skal være tapere i samlivsbrudd. Jeg er feminist fordi jeg ikke vil svare på når jeg skal ha barn. Jeg er feminist fordi jeg kjenner gutter som ikke tåler at dama tjener mer penger enn de. Jeg er feminist fordi jeg ikke vil bli kalt hysterisk når jeg er engasjert, og jeg er feminist fordi hver gang jeg går ut ser jeg halvnakne damer på store reklameplakater.

Dette er bare de egoistiske grunnen til at jeg er feminist. Vi blir ikke låst inne eller må gå sammen med mannlig slekt på gata. Det skjer likevel en forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. De er bare skjult; ofte forklart med gener, eller presentert som morsomme klisjeer på tv. Jeg er feminist fordi vår verden er urettferdig, og jeg vil endre på det.