Farvel til tvangstanker og traumer
I mediekontekst er det sjeldent noe tema som lager mer oppstandelse og forargelse enn når noen skriver om kjønn, likestilling eller feminisme. Jeg har all forståelse for at temaene vekker engasjement og følelser. Kjønn og kjønnsroller er noe alle har erfaringer med, og som berører alles liv. Bredt engasjement i debatter, er jeg også ensidig glad for. Diskusjon og uenigheter er grunnlaget for løsninger, og det er lite jeg verdsetter mer enn konstruktiv meningsbryting. Dessverre oppfatter jeg at meningsbryting, når temaet er kjønn, likestilling og feminisme, ofte inntar en form som er alt annet en konstruktiv.
Historien om ”de ukvinnelige trollene”
Det verserer mange rare forestillinger knyttet til hvem feministene er og hva de holder på med. Det jeg er opptatt av, er hvordan disse forstillingene får plass i debatter der feminister deltar, eller når feministiske perspektiver kobles inn. (Vrang)forestillingene om feministene stammer fra 70-tallet (slik jeg forstår det), og handler i all hovedsak om at feminister er stygge, hårete, mannshatende, bh-brennende, virkelighetsfjerne, paranoide, konspiratoriske (ja, for ikke å glemme konspiratoriske!!), bitre og sure. Å karikere sin motstander er et vanlig grep for å fjerne troverdigheten. Jeg må dessverre innrømme at noen har gjort en god jobb; det var utvilsomt et effektivt virkemiddel å fremstille feministene som en haug med gale, mannshatende, ukvinnelige troll, for å lettere definere de ut av debatter, for all fremtid.
I realiteten er mesteparten av disse ”karaktertrekkene”, totalt irrelevante. De må gjerne ha hatt bh-brenningsseremonier på størrelse med nord Europas største St. Hans bål, dreads fra armhulene til knærne og fastlimte røde strømper med superlim, for min del. Det disse kvinnene i all hovedsak gjorde, var å bidra til å utforme den familie- og likestillingspolitikken som i dag er internasjonalt ettertraktet. Selvfølgelig var det virkelighetsfjernt den gangen å ta til orde for selvbestemt abort, eller å legge til rette for at mødre skulle jobbe. Like virkelighetsfjernt (paranoid, konspiratorisk) er det i dag er å si at vi har et problem med vold mot kvinner i dette landet, eller å kreve likelønn og likestilt foreldreskap. Ja man er, for eksempel, ikke rent lite gal dersom man mener at far burde ha en like sentral plass og i sine nyfødte barns liv, som mødrene.
Avledningsmanøver og kroppshår.
Prisen man betaler for å utfordre det etablerte er fremdeles høy. Det er bare å ta en titt på kommentar- eller debattfeltet til nettavisene når feminisme og likestilling er på dagsorden. Selv opplever jeg også en del merkelig oppførsel knytt til mitt feministiske standpunkt. Her for litt siden var det en som lurte på om jeg virkelig drakk brus selv om jeg er feminist, eller om det i så fall var en eller annen form for ”feministbrus”? På byen blir jeg tidvis møtt av mannlige bekjente som forundrer seg over om jeg faktisk kan være feminist, siden jeg i følge dem, er sexy for sånt. Balansegangen mellom latterliggjøring, mobbing og mislykkede forsøk på å være morsom er hele tiden flytende. Ved en annen anledning var jeg invitert til å snakke om feminisme på radionova. Den mannlige studenten som jobbet der hadde bare ett spørsmål til meg. Det var om jeg hadde hår under armene. Det er ikke lett å vite hva man skal si til sånt, fordi det tross alt er totalt irrelevant, når jeg sitter og snakker om kjønnsbalansen i akademia. Antagelig var det bare en enkel test på om jeg levde opp til manges forventninger om hvordan en feminist er, og ser ut.
Slikt ”preller av” hos meg, og jeg tenker i mitt stille sinn: ”snakker om kunnskapsløshet og dårlig oppførsel”. Likevel kan jeg ikke hjelpe for å bli forundret over hvordan det ble så legitimt å miste folkeskikken i møtet med ”feminisme”. Tenk om jeg var ansatt i radioen og hadde Gahr Støre på besøk, for å snakke om Afghanistan. Så midt i samtalen spurte jeg han; ”Ja Jonas, har du forresten noe usjenerende kroppshår du ønsker å snakke om?”. ”nei, ikke det nei. Hva tenker du om NATOs rolle i Afghanistan da?” Poenget med dette, er å sette ord på det jeg tidvis oppfatter som en utdefinering og en useriøs behandling av feminister fordi man fremdeles bærer en usynlig merkelapp i panna fylt med alle de klassiske ”feministiske karaktertrekkene”. Det tar visst noen tiår å bli kvitt slike vonde minner som følger med kravet om barnehager og arbeidsplasser for kvinner. Et så sterkt kvinnelig engasjement i kombinasjon med så mye ”ukvinnelig oppførsel” er nok til å lede en hel befolkning inn i varige traumer. Såpass har jeg forstått.
Verdien av å stå sammen
Enkelte har stilt spørsmålstegn ved vår motivasjon for å starte denne bloggen. Vi har blitt servert alle de klassiske ”utdefineringsteknikkene” som handler om at vi gjør kvinner til ofre osv osv. I tillegg hadde vi visstnok ikke har nok belegg for å hevde at det trengs flere kvinnelige bloggere som debatterer samfunn og politikk. Takk for den hjertelige velkomsten, men jeg hadde strengt tatt ikke forventet noe annet. Dette var også grunnen til at jeg slo meg sammen med andre sterke kvinner, når vi skulle snakke om blant annet kjønn, likestilling og feminisme.
Så skal vi si farvel til feminismeordet? Nei, jeg tror jeg heller vil begynne med å slå et slag for god gammeldags folkeskikk!
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Related Posts
-
Feminisme i 2022: Jeg vil ha flere menn med på laget
Godt nyttår! Hva ønsker jeg å se mer av i feminismen i 2022? Vel, jeg ønsker å se flere menn med på laget. Til tross […]
Vi trenger alle noen omsorgsdager nå
Problemene knyttet til slitenhet under pandemien og kapitalismen er uten tvil systematiske, men jeg tenker likevel det er på sin plass med plaster på såret: jeg synes at alle kunne fått noen omsorgsdager nå.
7 Comments
Trackbacks for this post
-
[…] Good Magazine: Why I Won’t Be Turning Off Any Lights for Earth Hour Maddam: Farvel til tvangstanker og traumer – om feminisme, fordommer og usaklig diskusjon Sven Egil Omdal (Aftenbladet): Et menneske i […]
Er rørende enig i det du skriver. Syntes for eksempel det var vanskeligere å flagge at jeg var feminist når jeg var singel. Da er man liksom automatisk bitter, om man mener at kvinner skal ha like muligheter som menn.
Men det hjelper virkelig ikke å snakke om den tanken andre har om feminister. Det handler om å vise hvordan en feminist er i dag. Jeg vil gjerne se helt normale jenter/kvinner som står frem som feminister. Jenter som sminker seg og som er feminine. For ja, verden tror fortsatt at det å være feminist handler om å prøve å være mann. Gi oss mer informasjon og vis oss nåtiden, i stedenfor å skrive hvor dumme vi er som fortsatt tenker sånn ;)
hei ane,
takk for din gode tilbakemelding! det er viktig å huske på hva det å være feminist faktisk betyr. i bunn og grunn handler det ikke (for meg ihvertfall)om hvorvidt man er feminin eller ikke. mye av min motivasjon for denne bloggen er nettopp, som du også skriver, å vise hva unge kvinner og feminister er opptatt av i dag, og hvem vi er. Vi er som folk flest, veldig ulike i både stil og væremåte. Det er vårt engasjement for samfunn, politikk og feminisme som forener oss. jeg håper at du vil følge oss, og kanskje få nye ideer og perspektiver på hvordan nåtidens feminister er:)
ops, jeg ser at jeg faktisk har fjernet et avsnitt, som opprinnelig skulle være med, om hva feminster står for. Det å være feminist betyr at man anerkjenner at det er et skjevt maktforhold mellom menn og kvinner i samfunnet, og at man ønsker å gjøre noe for å endre på dette forholdet. det første er egentlig ingenting annet enn dokumenterte fakta (når man blant annet ser på lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, og at en overvekt av maktposisjonene er fylt opp av menn). Den andre delen av det å være feminist innebærer at man ønsker å gjøre noe aktivt for at fordelingen av makt og ressurser mellom kjønnene skal være mer rettferdig. dette er det grunnleggende med feminismen, og utgangspunktet for mitt feministiske “arbeid”. slik jeg oppfatter det, har alltid dette vært essensen (også på 70 tallet). jeg mener derfor at det er en beklagelig avsporing at man er mest opptatt av er hvorvidt feminister “kler seg og ter seg” på en måte som oppfattes som (u)kvinnelig.
det å foreksempel ha hår under armene var/er et politisk statement som blant annet handlet om å utvide våre kulturelt betingede oppfatninger av hva skjønnhet er, eller forsøk på å frigjøre kvinner fra de strenge forventningene som er til hvordan de skal se ut. Poenget er likevel det jeg definerer feminisme som ovenfor. feminister er også veldig forskjellige og langt fra en homogen gruppe som er enige om alt. Noen er også mer opptatt av politikk, mens andre er foreksempel mer opptatt av kropp og seksualitet. Det er også helt fint og helt vanlig å være feminist og samtidig det vi regner som feminin, bruke sminke osv. jeg gjør for eksempel det, når jeg selv føler for det:)
Hei, jeg synes det er flott med flere feminister i bloggsfæren. Og ikke minst er det fantastisk at dere går høylydt ut og profilerer dere og viser at dere ønsker debatt! Velkommen!
Jeg synes dog det er kjedelig at dere til en viss grad har profilert dere på at den kvinnelige delen av bloggsfæren er rosa, og at dere kommer som et nødvendig alternativ. Ved å gjøre det tenker jeg kritikken omkring feminisme og fordommer i dette innlegget til dels rammer dere selv… Bloggsfæren er mer variert enn mann=politisk og kvinne=rosa.
Jeg har skrevet flere blogginnlegg om dette. Les dem gjerne!
Jeg vil gjerne understreke at jeg har store forventninger til bloggen deres, og at jeg gleder meg til å følge den videre!
Hilsen Karianne
“Men det hjelper virkelig ikke å snakke om den tanken andre har om feminister. Det handler om å vise hvordan en feminist er i dag. Jeg vil gjerne se helt normale jenter/kvinner som står frem som feminister. Jenter som sminker seg og som er feminine. For ja, verden tror fortsatt at det å være feminist handler om å prøve å være mann. Gi oss mer informasjon og vis oss nåtiden, i stedenfor å skrive hvor dumme vi er som fortsatt tenker sånn” helt enig, for feminister finnes på alle sider av det politiske spekteret og har mange ulike kampsaker, later det til, for min del. Det er forskjell på feminister, generelt og grupper som Ottar. I Amerika finnes det til og med konservative feminister, så det er alle politiske retninger. Og, ja, det finnes “stygge” kvinner som er feminister, men det er sikkert også “stygge” kvinner som stemmer Frp, for den del.