Damer på bærtur
Bakgrunnen for maddam.no var at vi, noen damer som følte at terskelen for å innta bloggverden var for høy, skulle overstige denne. Vi selv følte på dette og kjente mange andre kvinner som gjorde det samme. I et innlegg i Klasskampen oppfordret vi også andre damer til å gjøre det samme. Intensjonen var å få flere kvinner som blogget om politikk og vi startet derfor selv en side med flere engasjerte damer. Hensikten var å invitere andre feminister til å gjesteblogge og å linke til andre damer som blogger om lignende tema som oss.
Noen har satt spørsmålstegn om hvorvidt det er en overvekt av menn som dominerer de politiske debattene i sosiale medier, slik vi sa i vårt innlegg. Bakgrunnen for denne påstanden var egne observasjoner basert på vår omgangskrets der vi så at gutta var mye mer frempå i debatter i de sosiale mediene når det kom til politikk. Vi opplevde at selv om det finnes mange damer i bloggverden og på Twitter, var det en overvekt av menn.
Vi fornekter selvsagt ikke at det finnes flere, og svært gode, politiske blogger som er skrevet av damer. Vampus er en av dem. Det er også riktig som det hevdes i kritikken mot oss at mange kvinner har vunnet Tordenbloggen og Gullbloggen. Det skal kritikerne ha rett i, og vi kunne kanskje ha gitt litt mer anerkjennelse til disse kvinnene i vårt innlegg.
Men vi opprettholder vår påstand om at det er flere menn som deltar i disse mediene. For å sjekk om vår svogerforskning virkelig var på bærtur tok vi derfor en raskt titt på rangeringer av blogger og twitrere på nett*:
– Kun 2 av topp 10 på topplisten til Blogglisten (Samfunn) er kvinner.
– Av de 10 høyst rangerte på valgprat.no er kun 2 kvinner.
Valgprat var kanskje mer aktuell rundt valget i 2009, men gir likevel et innblikk i hvilke blogger som var aktive da den politiske debatten var på sitt høyeste, altså under stortingsvalgkampen i Norge. De to høyest rangerte var Vampus og Mali Steiro Tronsmoen.
– På Dagsavisens Nye Meninger er kun 1 av 5 av de mest likte, mest kommenterte og mest leste, kvinner.
Nye Meninger er ikke en bloggrangering, men en seriøs arena for politisk meningsutveksling på nett der man opererer med fullt navn. Dette debattforumet gir derfor innblikk i hvem som deltar i politiske debatter på nett.
– Kun 3 av de mest omtalte på #ffnor på fredag (18.03.11) var kvinner.
Twitter er det største åpne debattforumet i de sosiale mediene. Twitter kan derfor gi et innblikk i kjønnsforskjeller i de sosiale mediene. #ffnor er anbefalinger av andre Twittrere gir til andre Twittrere på fredager. #ffnor kan derfor gi et innblikk i hvem som refereres mest til. At bare 3 av de 10 som fikk flest #ffnor på fredag var kvinner viser også en klar overvekt av refereringer og aktivitet av det mannlige kjønn. De tre damene var Regine, Julie, Sthelland (Litt usikker på kjønn til gressplener, så tar et lite forbehold om at han/hun er mann eller kvinne).
– 3 av de 10 mest omtalte på #DLD er kvinner.
Vi kan også ta utgangspunkt i en aktuell samfunnspolitisk debatt og se på kjønnsforskjeller der. Vi valgte #DLD siden dette er en aktuell samfunnsdebatt som folk fra de fleste partier er opptatatt av. Blant de 10 mest siterte her, var kun 3 damer. Batcheeba, Erna Solberg og 2Britt. Vi vil gjøre oppmerksom på at det også skjulte seg to partier på topp 10. AP og Høyre, derfor bare 5 menn, men likevel flere enn kvinner.
– Blant de mest besøkte bloggene som skriver om politikk på http://bloggurat.net/kategori/politikk er kun én kvinne.
Denne dama var Serendipitycat.
Man kan alltid kritisere en liste for å være subjektiv og ikke god nok, men disse tallene gir likevel et bilde på at kvinner er mindre representert i politiske debatter i sosiale medier. Dette betyr selvfølgelig ikke at kvinner ikke er representert. Og det er et godt poeng at kvinner er godt representert, nesten overrepresentert, på Tordenbloggen.**
Kanskje kunne vi ha fremhevet de kvinnelige samfunnsbloggerne mer i vårt innlegg. Likevel er det ikke grunnlag for å hevde at vi er på “bærtur”, “inkompetente”, “farer med løgn” og “toppen av all dumskap”, for tallene vi henter fram her viser at det er et poeng at det er en mannlig overvekt i mange politiske debattfora på nett. Man skal også være forsiktig med å slutte fra det faktum at det finnes noen kvinner på topp, så er alt helt likt i mellomsiktet og på grasrotnivå. Selv om Siv Jensen er leder av Frp betyr det ikke at Frp er helt likestilt av den grunn.
*Blogg.no er litt vanskelig å ta utgangspunkt i, da de ikke skiller mellom de som skriver om samfunn og de som skriver om sminke. Og det var noe av poenget vårt.
** Det er likevel interessant at når Tordenbloggen presenterte sine resultater i 2009, begynte presentasjonen med et snapshot av ti blogger som har fascinert han i det siste året. Av disse er det ingen rene kvinneblogger http://tordenbloggen.sonitus.org/2009/12/.
Om forfatteren
Ingvild Reymert
Jeg er 28 år og brenner for solidaritet, rettferdighet og miljø. Jeg er fast representant for SV i bystyre i Oslo, der jeg jobber for en by der det er mindre forskjeller på folk. En rettferdig boligpolitikk, et arbeidsliv der alle har ett på hele og faste stillinger og likestilling er tre av mine kampsaker.
Related Posts
-
Et pip fra inni babybobla
Kanskje er det livsmatthet etter koronaen, eller kanskje det rett og slett bare er babybobla: Sikkert er det i alle fall at engasjementet mitt har […]
Solberg leverte ikke på klimatoppmøtet
Erna Solberg talte på FNs klimatoppmøte i New York mandag 23. September. Solberg kom med gammelt nytt og var lite ambisiøs i FN i dag, […]
Det er en markert forskjell på hvordan menn og kvinner har plassert seg i sosiale medier, og tendensen er typisk: kvinner dominerer helse, trivsel, familie, mote; menn dominerer politikk og tekno. Selv om det altså finnes gode unntak.
Når du i siste fotnote skriver “han” om tordenbloggen, er det verd å minne om at Tordenbloggen er et samarbeidsprosjekt mellom Saccarina og Hjorthen. I det innlegget du lenket til er det Fred Rune Rahm, som altså ikke er en del av Tordenbloggen, men en av mange som ble spurt om å fungere som jury, som er “jeg-person”.
Tordenbloggen 2009 endte da også med seks av ti kvinner på topp ti, og de fire øverste var kvinner. Av dem er Virrvarr en “rent” politisk blogger, Arachne stod for politikk og filosofi blandet med en ekstrem situasjon privat, Fr. Martinsen er en skjæringspunkt-blogg mellom politikk, kunst, teknologi og mer, og Regine Stokke var i kategorien personlig dagbok. Men Tordenbloggen har alltid vært bevisst kjønnsperspektivet, og er nok ikke et representativt utvalg for sosiale medier.
Faktisk — det kom jeg på nå — er det et klart innslag av kjønnet ulikhet i metoden Tordenbloggen benytter. Mer private blogger er gjerne skrevet av jenter, og de danner mye sterkere miljøer rundt seg. Det er hundrevis av kommentarer og folk som nærmest “flytter inn” på bloggen. Disse mobiliseres også til å stemme på bloggen. Det gir seg utslag i at det blir vanskeligere for rent politiske blogger å nå opp. Virrvarrs suksess er blandingen mellom politikk og privat, som gjør at også hennes blogg var preget av enormt mange kommentatorer, og med en temmelig heavy overrepresentasjon av kvinner. Tordenbloggen er derfor en særdeles dårlig indikator på kjønnsbalanz i bloggverden.
Hei Sigive
Enig i dine kommentarer. Tenkte at jeg skulle skrive litt mer om Tordenbloggen i innlegget, men kuttet det med hensyn til lengden på innlegget. Tenkte uansett det kunne være fint å diskutere i kommentarene, så strålende at du tar det opp her.
Ingvild
Update på statistikk. I dag er det bare en kvinne blant de tre kategoriene til Nye Meninger på Dagsavisen. Det er Anniken Huitfeldt på mest lest. Statistikken som det vises til i innlegget er fra fredag (18.03.11).
Hvor er Iskwew, virvarr, hvahunsa, Undre, m.fl. Det ER mange gode kvinnelige bloggere som er svært dyktige meningsbærere. Noen av dem (Iskwew) bl.a har jo bidratt til å rette søkelyset nettopp mot dyktige kvinner i sosiale medier: http://iskwew.com/blogg/2010/11/26/nominasjoner-til-superheltinne-i-sosiale-medier-2010/
Mitt inntrykk er at kvinner dominerer i volum på alt som har med sosiale ting og samtale å gjøre, også på nettet, og spesielt på nettet, men de kom senere i gang enn mennene, som vanlig, siden det er eller har vært en teknisk barriere.
Men menns skriverier, ytringer og meninger, er bedre likt, får mer “vekt”, og scorer høyere der det gis poeng, når de ytrer noe. Det er mest som ellers.
Kvinner flest “snakker” til ham eller henne, mens menn “snakker” til enhver i mer generelle vendinger. Eller, nei, veldig lite riktig, bare et snev, men et vesentlig snev, av sannhet.
Men er har det ikke alltid vært slik at kvinner flest er mer opptatt de nære ting, mens menn skal “redde verden” eller i alle fall forklare den for det store publikum “der ute”?
Jeg tror det er grunnlag for mer fordomsfri likestilling på nettet enn ellers, mer upåvirket der av sosiale normer og konvensjoner. Interessant da at det er så påvisbare forskjeller.
Hei Rune
Vi nevner også at det finnes mange bra kvinnelige bloggere som skriver om politikk. Men mine tall peker ser på helheten. Andel menn og andel kvinner av alle de som optar de politiske debattene i de sosiale mediene. Her synes det å være en overvekt av menn.
Yo! Jeg hørte mitt navn bli nevnt. ;)
Hvor går grensa mellom politisk og “personlig” egentlig lurer jeg på. Der mannlige bloggere ofte kjører en individualistisk linje som nok lett gjenkjennes som politisk, finner du at kvinner gjerne samarbeider om temaer, og selv om dere kanskje ikke får øye på disse kvinnene som politiske så bedriver de mikropolitikk (http://mariasmetode.wordpress.com/2010/12/08/mikropolitikk-for-the-win/) i stor skala. Marias Metode ble for øvrig kåret til Digital superheltinne 2010 (http://superheltinner.net/).
At politisk blogging i Norge ikke er spesielt synlig er jeg helt enig i, og jeg skulle ønske vi hadde greid å løfte fram og gjøre denne delen av bloggmiljøet mer synlig enn den er i dag. Men det gjelder for begge kjønn. Det er prosjekter på gang slik som http://bloggeriet.no/ (drevet av en kvinne). Prosjektet fikk også penger fra Fritt Ord.
Men mye av problemet med å løfte fram politisk blogging er at bloggere som er interesserte i samfunn og politikk også i all hovedsak er mennesker med mye ansvar og interesser utenfor blogging. Vi har rett og slett liv som må leves ved siden av og blogging er ikke det viktigste. Husk at det ikke er rosabloggerne som har løftet fram seg selv, de har blitt løftet fram av markedskreftene fordi de har sett en mulighet til å bruke disse bloggerne som en markedsføringskanal. – Velkommen til Internett, det er ikke innholdet som teller, men antall klikk, sier jeg bare.
Jeg har heller ikke noen følelse av at det er slik at det er masse norske politiske eller samfunnsengasjerte bloggere som bare står og venter på å bli kjendiser. Og det er der det ligger en viktig forskjell på topplistene til blogg.no og blogglisten.no og de bloggerne dere etterspør. En blogg er bare et selvpubliseringssystem, en blogger er en som selvpubliserer via en blogg. Topplistene reflekterer i stor grad samfunnet ellers, der det også ligger mye mer penger og oppmerksomhet i å være en markedsføringskanal enn et smalt politisk tidsskrift. Det er heller ikke slik at kvinnelige politiske-/samfunnsengasjerte bloggere ikke blir forsøkt løftet fram av media. Det er bare det at å bli en rikssynser ikke er alle bloggeres drøm, og noen sier faktisk nei takk.
Sakens kjerne er den at det tar veldig mye tid å ha en mye besøkt blogg. Hvor mange politiske bloggere har ork til å ha 50000 lesere innom hver dag? 50000 lesere betyr kanskje at 50000 lesere også bestemmer seg for å fortelle deg hvor feil du tar i en sak. Dere har selv opplevd den siste uka hvor mye jobb det er å være på “topp” av et kommentarfelt, selv uten å ha et tresifret antall kommentarer.
Kort oppsummert, ikke alle vil bli popstjerner. Ganske mange ønsker bare å ha en kanal der de kan publisere og snakke med et lite publikum. Det er debatten, diskusjonen og nettverket som står i sentrum. Det er ikke en utskytningsrampe til offentligheten.
Bare for å si det, men de bloggkildene dere peker på her, blogglisten og bloggurat, er jo IKKE representative for blogging i Norge. Begge tjenester krever at man registrerer seg og installerer en liten tracker på bloggen sin. Det innebærer en ørliten teknisk terskel, og der er det jo åpenbart at nerdete gutter er tidligere ute enn typiske politikkbloggere av begge kjønn.
Nå det er sagt så kan jeg godt hjelpe dere litt på vei.
Topplisten over tvitrere i Norge, tvitre.no, inneholder alle tvitterkontoer, mer eller mindre. Her finner man INGEN kvinner blant de ti mest fulgte tvitrerne. Første kvinne er Erna Solberg på en 13. plass, og hun er knapt nok aktiv. Dette sier ikke noe om egentlig gjennombruddskraft, for halvparten av mennene på topp-ti-listen tvitrer så og si aldri.
For å gjøre en bedre analyse av kvinners slagkraft i sos.medier bør dere forsøke å se på hva de enkelte får UT av aktiviteten. Dere prøver med #DLD-debatten, som handler om datalagring – altså en typisk “mannesak”. Hvorfor tok dere ikke “retten til selvbestemt abort” isteden? Det virker nesten som om dere, gjennom å plukke ut f.eks #DLD forsøker å male et bilde som passer deres egen virkelighetsoppfatning der kvinner ikke blir “hørt” like mye som menn.
Vel, se dere rundt! Alle politiske partier, med unntak av KrF, AP og enkelte småpartier, har kvinnelig leder. Brorparten av de mest omtalte tvitrerne og bloggene i mediene skrives/drives av kvinner. Dette betyr åpenbart at kvinner får mer igjen for sin aktivitet i sos.medier enn det menn gjør, også innen saker som handler om politikk.
Vampus, eller Heidi Nordby Lunde, hadde en kronikk i Dagbladet i dag. Når så dere sist en mannlig blogger – som ikke også er rikspolitiker – med en kronikk i en avis?
Jeg er litt usikker på hvor godt egnet de forskjellige listene og kåringene er til å fortelle noe som helst om sosiale medier, hvem som bruker dem, og hvilken innflytelse de har. Den typiske blogger er vel fortsatt ei fjorten år gammel jente som bruker bloggen til å kommunisere med færre enn ti venner, slik en amerikansk undersøkelse konkluderte med for noen år siden?
Nå er det lenge siden jeg har følt noe behov for å kaste meg inn i metadebatter som dette for å fortelle hvor skapet skal stå, men siden Tordenbloggen nevnes skal jeg allikevel ta et par linjer.
Tordenbloggen var aldri ment som noe annet enn en uhøytidelig kåring av årets beste blogg. Den oppsto i 2006, arrangert av undertegnede, og sprang vel ut av et relativt lite og ganske tett bloggemiljø. Tordenbloggen var ikke da, og har vel heller aldri egentlig vært, representativ for norsk blogging utover dette etterhvert større og løsere bloggmiljøet.
I 2006 var, i hvert fall dette miljøet, fortsatt preget av bloggehypen, eller skal vi kalle det bloggromantikken, der bloggen skulle kunne være et korrektiv til massemediene. Regjeringer skulle veltes. Det var ikke måte på. Jeg tror nok ikke vi trodde på det selv, de fleste av oss, men vi var overbevist om at det vi drev på med var viktig. Og jeg tror vi var viktige også, om enn ikke så viktige som vi følte oss? Vi hadde vel omtrent like mange lesere i kvartalet som Voe har på en dag, men vi ble lest av journalister og kommentarskribenter. Dette miljøet hadde, tror i hvert fall jeg, en påvirkningskraft langt større enn det våre tross alt ganske beskjedne lesertall skulle tilsi.
Dette miljøet var for en stor del dominert av sterke kvinner. VamPus, Dagens Onde Kvinner, Reality Challenged, Pike Mot Samtiden, Fjordfitte, bare for å nevne noen.
Så det er ikke så rart at kvinner er godt representert i toppen av Tordenbloggen. I tillegg til det som Sigve nevner så springer selve kåringen ut av et miljø der kvinnene dominerte.
Så har vel mye endret seg siden 2006 da. Det er mulig det har kommet flere menn til, men hvor mange mannlige politiske blogger med mange lesere og gjennomslagskraft utover et begrenset miljø har vi egentlig? Ingen som er i nærheten av Ida Jackson tror jeg? Kvinnene er kanskje mindre dominerende enn for fem år siden, og kanskje er de færre enn mennene om vi prøver å begrense det til politiske blogger, men mitt subjektive inntrykk er vel at de beste bloggene fortsatt oftest er skrevet av kvinner? Som Marias Metode, som VamPus, som Iskwew. Som den beste av dem alle, Fr.Martinsen.
Mitt inntrykk etter å ha hengt rundt her i blogglandskapet siden 2004 er at det ikke er noen slik brautende gutteklubb her som holder kvinnene nede og ute. Det er bare å skaffe seg en blogg og sette i gang. Fylle den med hva man måtte ønske. Jeg hadde likt dette Maddam-prosjektet langt bedre om det hadde kastet seg ut i den politiske bloggingen først, og spart metadebattene til senere, men som dere jo skrev så skal man vel mangle litt sosiale antenner for å gidde å starte en blogg?
Lykke til skal dere nå ha uansett. Alle som hisser på seg Anne Viken er som regel verdt å følge litt med på:-)
Heidi er jo også politiker da, i motsetning til meg. Jeg hadde forresten en…kronikk blir kanskje litt sterkt…en tekst om ferien min i BT i fjor sommer;-)
Jeg er enig i at spørsmålet om hvordan man lanserte seg kan tas opp, vi gjorde det gjennom et innlegg i klassekampen som vi fikk god tilbakemelding også utenfor kommentarfeltene. Så fikk vi masse kritikk av de som mente vi ikke hadde researched nok, og nevnte masse blogger jeg til da ikke hadde lest eller hørt om. Slik sett var det veldig bra.
Det jeg likevel syns ikke har kommet frem er hva sosiale medier er, nettopp et slags utsnitt av den verden jeg lever i. Derfor er det vanskelig å sammenligne de ulike oppfatningene av sosialie medier, fordi min verden nå jeg åpner fb eller twitter ser annerledes ut enn andres.
I min verden ser det desverre ut til at det er menn som legger ut mest politisk og blogger politisk. Slik oppfatter jeg også politikken, selv om kvinner leder er ikke leders kjønn ensbetegneden med hvordan makforholdene ellers i partiet er (dette vet jeg etter mange års jobbing i et slikt parti). Jeg oppfatter også avisene slik, i kommentarspaltene er menn som får plass.
Det er denne virkeligheten vi tok utgangspunkt i når vi skrev innlegget, og kritikken har ikke rokket ved min oppfatning av dette. Kanskje nyansert litt i forhold til mann/kvinne bloggere, men poenget å endre maktstrukturer er likevel relevant.
Jeg tror det er kjempevanskelig å gjøre en helhetlig analyse av sosiale medier, og det har vi ikke tid til. Men på sitt vis speiler det samfunnet, og det er der jeg mener debatten ideelt sett bør ligge. Jeg ser derfor ikke noe galt i å påpeke det vi mener er utrykk for skjeive strukturer.
Bloggen skal uansett inneholde mye mer enn akkurat hva gjelder analyse av bloggverdenen (rart at dette begrepet brukes…), og metadebatten har blitt viktigere enn det vi så får oss at en lanseringskronikk ville utløse.
Til slutt vil jeg si at Heidis innlegg i Dagbladet er noe av det bedre jeg har lest på temaet i det siste, og er fullstendig enig med henne! Godt og modig skrevet i dagens debattkultur om temaet.
I forhold til kronikker/debattinnlegg i avisene er jeg helt enig; der er menn i klart flertall. Og det er jo forsåvidt en grei feministsak – men det som overrasker meg er at dere velger det kanskje eneste området der kvinner faktisk påvirker veldig mye – altså blogging – som en sektor der dere oppfordrer til endring.
Selv om man er feminist må det jo gå an å se verden slik den er, og ikke skape bilder som ikke finnes. Eller er det umulig, sett fra et feministisk standpunkt?
Hei Peter Andre: Jeg syns du er kjapp til å avfeie Bloggurat og Blogglisten på grunnlag av trackerkoden som teknisk bøyg? Nå er vel det omtrent like vanskelig som å lage en hvilken som helst annen link.
Forøvrig siden jeg først er i gang: Det jeg er enig i er at det er vanskelig å gjøre en helhetlig analyse av sosiale medier. Og jeg synes det er interessant om det stemmer at kvinner foretrekker mikroarenaer, som mer personlige blogger med mange faste lesere eller forum som kvinneguiden og barnimagen. Dessuten syns jeg at tilbakemeldingene vi har fått på de to innleggene som er skrevet har vært interessante, selv om jeg skjønner at noen er lei av metadebatter :)
Det er flott at dere klarer å skape debatt! Mye bra kommentarer her. Metadebatter kommer med jevne mellomrom – det tåler vi.
På en eller annen måte synes jeg det er litt underlig, denne orienteringen rundt mannlige og kvinnelige bloggere. Bloggmediet er for meg nettopp preges av dyktige, kvinnelige bidragsytere. Dette resulterer i, igjen for meg, at kjønn ikke er noe issue. Eller rettere sagt – at det å være kvinne ikke er noe drawback.
Jeg kan absolutt se at menn i noen sammenhenger lettere blir hørt og sett. No news. Twitter er for meg en arena mer segregert manne – og kvinnestemmer, der mannestemmen ofte er svært tydelig, enn det blogglandia er. Det kan være andre er helt uenige med meg, selvsagt. På sammen måte som når man ser på blogger, ser man bare utsikten fra det vinduet man ser ut fra.
Jeg har fått nyss om at det i morgen kommer en artikkel i Klassekampen om kvinner som blogger bra om politikk. Kanskje noen navn å hente der? ;-)
Jeg har alltid vært begeistret for internett, nettopp fordi det er en plattform hvor alle kommer frem, i større eller mindre grad. Jeg var en periode begeistret for digitaliseringen av tv også fordi man snakket om å lage tv-kanaler hvor alle som hadde noe å bidra med skulle få plass, men det har jeg ikke sett noe mer til. Så nettet er fremdeles den mest demokratiske arenaen innenfor media. Jeg tror det er mer likestilling blant uavhengige blogger enn det er blant partienes blogger (eller var, nå er det lenge siden jeg har telt), og det tror jeg er (var?) fordi nettet er åpnere enn partiene.
Jeg tror menn- og kvinnepolitikkblogger blir lest annerledes, slik menn og kvinner blir vurdert annerledes i paneldebatter. Og jeg tror de skriver om ulike ting. Og jeg vet at mange kvinner kvir seg for å blogge om politikk, det er hvertfall tilbakemeldinger jeg har fått. Jeg mener at man trenger flere kvinnelige politiske bloggere for å få ennå flere av de som er og blir gode. Men vi er vel ikke uenige om det
Jeg har bevisst valgt å ikke legge inn noen tracker fra Blogglisten.no på bloggen min. Jeg ser ingen grunn til å gi Blogglisten tilgang til informasjon om besøk på bloggen min. Jeg tror vi kan regne med at det er flere som tenker på disse portalene på den måten.
Gratulerer med å ha oversteget den høye terskelen inn til bloggverdenen!
Den er riktignok ikke høyere enn at enhver 13-åring med respekt for seg selv har en egen blogg, men, men.
Det er alltid interessant å lese om feministers helt særegne syn på virkeligheten, og den bakvendtland-logikken dere fronter. Dere kommer utvilsomt ikke til å skuffe!
Jeg skal følge bloggen deres, og forhåpentligvis tåler dere også kommentarer som ikke nødvendigvis er betingelsesløse hyllester til feminisme og sosialisme ;)
Hei Pål.
Innlegget over er nok ikke myntet på bloggen til den gjennomsnittlige 13-åringen. Hyggelig at du har høye forventninger til oss og at du har lyst å lese mer fremover :)
det forundrer meg
at kvinner synes helt blinde for de ganske markante forskjeller det er på kjønn. Kanskje er det feminismens intense arbeidet for å avkrefte at det er slik som gjør blind.
Menn er nysgjerrige – utforsker grenser og tøyer muligheter – Menn er modige også der ingen har gått foran og brøytet vei. Menn gjør ting. Kvinner søker trygghet der Menn søker utfordring. Kvinner må ha regler og rutiner på plass før de kommer etter Mannen.
Når noen Menn har rafte-utforsket at deler av Sjoa er trygg setter kvinner seg i gummibåten og blir “ekstreme” de også. Når nok Menn har gått over Grønland gjør Cecilie Skog det samme med 12 kvinner (og en mannlig påpasser som ikke skal synes).
Noen må gå først og etablere regler og grenser før kvinner ønsker å komme etter – derfor etablerer ikke kvinner selv bedrifter som konkurrere ut mannlig næringsliv med overlegne kvinnelige egenskaper – men vedtar heller disse egenskapene på kvinnemøter for så å kreve styreplasser og lederposisjoner i bedrifter Menn skapte.
Kvinner hunser Menn med å henge seg på og kreve – de fleste mannlige blogginnleggen her er hvisking som om det er PMS-tunge partnere de forsøker å stryke med hårene. De unnskylder seg litt for at de er Menn – unnskylder at Menn leder an.
Slik tyner feminismen over tid Mannen inn i fåmælt impotens med urimelighetene sine, den manglende selvinnsikten kvinner ofte sliter med og en empati som aldri evner å krysse kjønnsgrensen.
Når noen feminister nå velger å klage over at Menn også leder an på et vidåpent internett – problematiserer nettet som Menns røykerom – understreker de at feminismen er utdatert i Skandinavia. Hvis ikke kvinner nå ønsker eller evner å delta med alle støttehjul og særfordeler kjønnet deres har tusket til seg må det være tid også for kvinner å stikke fingeren i jorda og kanskje innse at folk har ulike interesser og lyster…
…at kvinner og Menn er grunnleggende forskjellige… :)
Til Enmann.
Takk for påminnelsen.
Hilsen feminist
Ps. Foreslår lynkurs i historie, politikk, antropologi og psykologi (pluss skrivekurs). Et visst nivå burde forventes av Menn som leder an.
huhumm Ingvild
visse nivå på debatt er jo alltid hyggelig, men kan ikke måles i grad av kvinnehårskrumming. Her holder jo du selv eksempelvis de kvinnelige hersketeknikker – eller Mannemobberier som de var da kvinner satt i møter og viste fingre – blanke i beste Berit Ås ånd.
Heller enn å snuble deg fast i språk eller forsøke å sende folk på ørkenvandringer i feministisk litteratur kan du kanskje bidra med noen essenser som du selv synes er viktig og opplysende. Tvilsomt om nye besøk hos Prillar Guri og Fru Inger – eller Maslov og Johari for den del – vil sløre klarsynet mitt merkbart.
Erasmus Montanus lærte oss at akademiske formkrav best er egnet til å elitifisere – så la oss Ingvild forsøke å forlate Quindens personfokus og heller holde oss til sak og tema – noe som ikke er uviktig hvis man ønsker å rykke opp til blogging om politikk og økonomi…
…heller enn moter og tant… :)
Ok. Poenget er at innlegget ditt er så generaliserende og uten substans at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Vi kunne kanskje begynne med å problematisere forholdet mellom symboler(eks: Quinden. Eller Mannen for den saks skyld) og aktører (virkelige mennesker).
Essenser?? Hva mener du egentlig?
Enmann: Bare for å være litt mer konkret: Hvilke grenser har du utforsket? Hvilke muligheter har du tøyet? Fortell, fortell! Så jeg vet hvor jeg skal styre gummibåten min.
med essenser Ingvild
mener jeg dine gullfunn i litteraturen du lister opp – samt kanskje noen egne meninger og refleksjoner å krydre med – heller enn bare å peke på biblioteket…
At du ikke finner noe substans i innleggene mine så konkrete og rett på sak som de er synes meg underlig. Det er heller ikke slik at man må kjenne og omtale alle kvinner ved navn for å skrive om Quinden – at det er forbudt å si noe om kvinner som gruppe – selv om noen nok ønsker det var slik.
Jeg forstår at det nok er lengre mellom godlinjer du helst liker å lese her – enn det du som priviligert norsk kvinne kanskje er bortskjemt med, men du må huske at ja-mennesker og medhårsstryk heller ikke bare er bra for oss – og slett ikke det samme…
…som substans og innhold… :)
aaaah Invild
alltid dette intimtyranniet og personfokuset. Det er denne hangen som holder kvinner borte fra de mer seriøse bloggene – og bedriftsstyrer – ikke Menn i røykerom.
Alle kan selvsagt skrive som de lyster på nettet – akkurat der de vil – og da blir det nesten noe paranoid over å telle innlegg etter kjønn og rope om strukturelle endringer når fasiten ikke er som man ønsker seg synes jeg.
Kanskje kvinner ikke er så interessert i økonomi og politikk hvis de ikke samtidig får stå på pidestall – som alle kvinnelige partilederne vi smykker oss med.
For å dra en parallell til et av de mange studiene der kvinner får ekstrabehandling for å lokkes innenfor så er stor forskjell på å ønske å lære å bygge båter – og det å gjerne vil bli sett opp til…
…som SivilIngeniør… :)
Det var da voldsomt så mye du visste om meg. Men ok, fra person til sak. En av dem er kulturelle ideer om mannlighet og kvinnelighet,(for eksempel dine), og hvordan disse ideene er med på å gi retning til konkrete menneskers valg og oppførsel. Dette er et gjennomgangstema i “ørkenen” av feministisk litteratur, som faktisk ikke bare består av sand, men også mange fruktbare oaser.
fortell, fortell Ingvild
hva er det for kulturelle ideer om mannlighet og kvinnelighet du har adoptert? Er det ideen om kjønn bare som sosial konstruksjon du sverger til?
Men hva om dette feministiske påfunnet bare er en bløff – en bløff som er nødvendig for å kunne definere all ulikhet mellom kjønn som strukturell undertrykking og som dermed tillater Mor Statens mange vokterinner å tukle med resultatlistene i samfunnets konkurranser…
…basert på kjønn – av alle ting..?. :)
Ja, tenker nettopp på normer for akseptabel kvinnelighet og mannlighet. Disse er sosialt konstruert. Hvordan ellers forklare kulturell variasjon. Poenget er at disse normene ikke konstrueres i et maktvakum, og at makt er ulikt distribuert.
jeg ser ikke Ingvild
at forholdet mellom kvinner og Menn er så vesevsforskjellige for jordens mange kulturer. Kvinner suller med barna – sjefer og rydder – mens Menn fanger mat, bygger boliger og infrastruktur…
Her hos oss er det vel knapt et begjær kvinner ikke forlengst har agert ut eller norm som ikke er brutt, men når utageringen ikke lenger gir status og oppmerksomhet faller jenter tilbake til tradisjonsvalg. Kvinner går jo ikke på elgjakt uten applaus.
En stund var det tøft for jenter å lære å sveise ved skipsverftene våre, men sveiserøyk var selvsagt ikke sexy likevel – så nå velger kvinner omsorg igjen og i langt større grad enn land der valgene er færre og nøden større.
Jeg tenker kvinner flest er bekvemme med egne valg – både på blogg og jobb – og jeg synes hæren av kvinner som teller kjønn på samfunnets resultatlister – som har kjønnet sitt som yrke og hobby – slik noen jentepolitikere og alle mulige og umulige “likestillere” på statslønn har – snart burde legge ned kulerammene sine…
…og få seg en nyttig jobb… :)
“Suller med barna, sjefer og rydder”. Jeg ler. infrastruktur og boligbygging. Jeg ler enda mer. Kan jeg forstå deg sånn at du mener sosiale normer har en biologisk begrunnelse og derfor ikke gjenstand for rettferdighetssnakk? Jeg mener ditt normbegrep er litt snevert. Vi lever i en kultur der det å bryte normer er en del av normen, men noen av disse normene ligger litt dypere i oss (kultur) enn at hver og en bare kan leke med dem som man har lyst.
Aj nå dukket intimitetstyrannen i meg opp og jeg følte behov for å gjøre det personlige politisk, sånn på tampen. Skal nemlig til mine svigerforeldre som av en eller (merkelig?)grunn har begynnt å henvende seg til meg og ikke til sin egen sønn når det gjelder såkalte “familiesaker”. Men jeg er flink til å ta rollen jeg, er jo godt oppdratt.
nei Ingvild
du kan ikke forstå meg inn i noen form for tullesnakk fra universitetenes rødvinståker – men ja – biologi styrer selvsagt interessene våre. Og interessene valgene vi tar.
Du burde også kunne tolke med dit hen at hvis folk får være i fred for Statlig tvang og feministiske påfunn velger kvinner og Menn forskjellig etter universelle maskuline og feminine verdier. Ergerlig kanskje – men åpenbart.
Hvorfor du ler av det alle ser – at det knapt finnes en kvinne i Likestillingslandet som velger tømreryrket eller andre negleuvennlige fryseyrker? Hvorfor skulle et kjønn som tror at huden eldes fortere enn andre organer hvis den ikke dynkes i kremer dag som natt velge yrke…
…som gir furet og værbitt… :)
tør jeg Ingvild
tippe at det i hovedsak er svigermor som fletter ditt nett inn i sitt og at du er genetisk villig mer enn strikt oppdratt til å gi plass til henne i din velutviklede kvinnelige nærweb.
Kvinner har aksept og anlegg for å flettverke vet du. De danner APs kvinnegruppe – en tung politisk maktbastion basert på kjønn – der kvinner kan ensrette seg på udemokratisk vis før de samlet tar enkeltMennen i de mer demokratiske organer.
Dette gjør kvinner samtidig som de fremdeles forfølger de gamle frimurerne som dyrker sin religiøs-filosofiske interesser i noen timers damefritt samvær eller andre middagssamlinger for Menn – både med og uten…
…Røykerom… :)
Jeg vet ikke om jeg er overbevist av statistikken – enig med flere av kommentatorene før meg i at den norske bloggosfæren har mange synlige og innflytelsesrike kvinner. Men kult at dere drar igang denne bloggen! Skal bli spennende å følge dere videre.
En annen ting, kanskje litt på siden av debatten, men jeg tror det er relevant for prosjektet deres. danah boyd skrev tidligere i uka om to strategier for å gjøre queer-teori mer synlig: http://www.zephoria.org/thoughts/archives/2011/03/24/the-politics-of-queering-anything.html . Hovedpoenget, slik jeg ser det, er at man fremmedgjør deler av publikumet ved å sette på merkelapper som “feminisme”. Hadde vært interessant å lese deres tanker om dette!
Nu er det slett ikke svigermor som er hyppigst på telefonen. Må si jeg lurer litt på hva slags mennesker du kjenner siden du klarer å lage et ganske fantastisk/komisk kvinnebilde i dine skriverier. Mitt “kvinnelige nærweb” du (ha, ha, ha), jeg synes fremdeles det er litt underlig hvor mange av mine egenskaper du mener å ha kjennskap til.
Hva akademisk rødvinståke angår må jeg nesten spørre: Hva er det egentlig du mener? Sånn helt konkret? Opplevd mange akademikere på rødvinsfylla? Skriver jeg for vanskelig? Blir begreper som makt, normer, rettferdighet for abstrakt? Hva mener du egentlig med universelle verdier? Kan man eksempelvis ta for seg en enkelt verdi, isolere den og finne at denne, denne tilhører kropper som i løpet av livet produserer eggceller? Uhyre naivt spør du meg. Men prøv gjerne å forklar! Setter også pris på eksempler med belegg.
Jeg venter i spenning fra Mannen som leder an (i ett eller annet).
Ps. Skal vi ikke gi oss med dette personfokuset nå, det er jo så Kvindelig.
Hei
Mange spennende kommentarer her. Jeg har vært på Landsmøtet til SV i hele helga og har derfor fått lite tid til å svare.
Uansett. Til de som kommenterer hvorfor jeg valgte #DLD, det var fordi den var den mest brukte hastagen, og derfor den mest relevante politiske debatten på Twitter.
I helga var det som sagt SV landsmøte. Interessant i denne sammenheng er at av de 10 mest refererte twittrene på #svlm er det bare en kvinne, Kristin Halvorsen. Så er det SV og SU, og hele 7 menn! Det som er interessant er at det derimot er 4 kvinner blant de mest aktive twittrene. Også her ser vi at menn referes til i større grad enn kvinner.
Samme helg var det også landsmøte i Norsk Studentorgansiasjon. Av de 10 mest omtatle er det bare 2 kvinner. Anne Karine som er leder, og Julie Ness som sitter i styret.
Nå sånn i etterkant, siden jeg ikke fikk med meg dette innlegget og debatten da den gikk, så var det i alle fall gøy å finne bloggnavnet sitt i posten. :-)