Prøv igjen

Det var lav representasjon av både kvinner og kvinnesaker i skolevalgkampen. Her representerer Emma Kåvik SV på Oslo Private Gymnas, der hun debatterte mot åtte menn. Foto: Mina Jørgensen Bergem, Oslo Sosialistisk Ungdom

Det var lav representasjon av både kvinner og kvinnesaker i skolevalgkampen. Her representerer Emma Kåvik SV på Oslo Private Gymnas, der hun debatterte mot åtte menn.
Foto: Mina Jørgensen Bergem, Oslo Sosialistisk Ungdom

Jeg er nettopp ferdig med min første skolevalgkamp i Oslo, og føler at det er noe som mangler.

I 2013 og 2015 satt jeg i skoledebatter helt sør i Norge. Der var det en regel heller enn et unntak at jeg var eneste jente i panelet, så sånn sett har det vært fint å heller drive skolevalgkamp i Oslo, med jevnt over mye bedre kjønnsfordeling. Likevel har det skjedd overraskende ofte at det kun er én eller to jenter i et debattpanel. Et kjapt blikk gjennom instagramfeeden til Oslo FpU forteller deg hvilken politisk side som har skilt seg negativ ut i så måte.

Jeg stiller til valg for SV. Som et sosialistisk og feministisk miljøparti ser vi verden gjennom tre farger. Den røde fargen har vi fått snakke mye om i alle debattene, både når det gjelder skatt, bolig, et skolesystem som reproduserer forskjeller, eller helt andre saker. Miljø har elevene, ordstyrerne og ungdomspartiene også satt av rikelig med tid til å prate om. Jeg har fått holde innlegg etter innlegg om alt fra oljeboring til EUs innvirkning på landbruket.

Saker med feministiske problemstillinger, derimot, har ingen ordstyrere eller elever spurt meg om. Og når jeg har prøvd å ta det opp på eget initiativ, har de andre ungdomspartiene unngått å plukke opp tråden, men heller brukt taletiden sin på andre saker.

Litt om psykisk helse og retusjert reklame, samt et stikk fra AUF til Unge Høyre om reservasjonsrett er alt jeg har fått med meg av feminisme fra skolevalgkampen i Oslo. Jeg sliter med å forstå hvorfor det er så lav interesse rundt å diskutere og løse disse utfordringene som det er litt flaut at vi ikke har løst allerede.

Mye av grunnen til at vi ønsker en ny regjering er jo nettopp det at den vi har nå setter likestillinga i revers. Dette er noe som påvirker både nåtid og framtid, og som angår ungdom like mye som det angår andre grupper. Jeg husker hvilken seier det var da den rødgrønne regjeringa økte fedrekvota til 14 uker, og tilsvarende med skuffelsen som kom da den mørkeblå valgte å kjipe inn til ti uker.

Det er selvfølgelig ikke uten grunn at SV er et feministisk parti. Vi har fortsatt ikke likelønn, vi må fortsatt passe inn i frihetsbegrensende trange kjønnsroller, og menns vold mot kvinner er fortsatt blant våre største samfunnsproblem. Vi er helt nødt til å bevege oss framover, ikke bakover. Det skjer ikke av seg selv.

Etter to og en halv uke med skolevalgkamp tikket resultatene endelig inn denne tirsdagen. SV fikk sterke 10% oppslutning nasjonalt, og 11,2% oppslutning her i Oslo, men det har en bismak. Når vi vet hvilke utfordringer vi fortsatt har på veien mot full likestilling, føles det ikke bra å lene seg tilbake etter skolevalget med et resultat som er veldig bra for partiet vårt, men som vi har oppnådd ved å snakke mer om pelsdyr enn om feminisme.

Om to år må alle vi feminister i ungdomspolitikken ta ansvar og farge neste skolevalgkamp rosa. Denne uka kan vi bare håpe at Stortingets sammensetning for første gang bikker 40% kvinner etter mandag.

Solveig Oslo SV (002)

Solveig Skaugvoll Foss (20)
4. kandidat, Oslo SV

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

  • Jo Øiongen

    Feminisme i det likestilte Norge er uinteressant. Det er bare små fraksjoner som tror kvinner ikke har samme rettigheter og muligheter som menn. Feminisme i innvandrermiljø og i disse sine opprinnelsesland er en mer interessant diskusjon. Men i begge tilfeller ignoreres totalt all urett som begås mot menn. Maddam er jo for eksempel en eksponent for bagatellisering av selvmordsraten hos menn. Feminister vil bare snakke om de få menn med suksess og nekter å løfte en finger for de menn som lever på bunnen, bunnen under kvinnenes bunn. Så da har feminismen klart å gjøre seg selv irrelevant.