Maddam anbefaler: La meg bli med deg

20545335_1544710232235395_182062083701104785_o

Forfatterdebutanten Rita Paramalingam, presenterer seg med romanen «La meg bli med deg» (Oktober forlaget) hvor hovedkarakteren, 15-åring Lara blir alene en sommerferie og får tid til å gå inn i seg selv. Lara bor til vanlig i et slitt hus sammen med broren Felix som tegner blomster og moren som sjelden kommer ut av soverommet. Da Lara stjeler mat på butikken, blir hun oppdaget av den kinesiske kvinnen Ly. Hun blir med Ly hjem og lærer å lage mat og å bruke legende urter. Ly sender Lara og vennen Signe ut for å samle brennesler i skogen, og der finner de en hytte som de lager til et hemmelig hjem. Så kommer sommeren. Felix er på ferie med en annen familie, moren er på tur med den nye kjæresten og Signe har flytta. Lara er alene hjemme i flere uker. Hun sover, dåser og drømmer om en elv, et tre, om padder og måker. Når Lara er våken, tenker hun på den kvelden ved vanntårnet da hun svikta Signe.

 

Romanen blir presentert torsdag 24. August kl. 19.30 ved Deichmanske  bibliotek på Grünerløkka og Maddam har intervjuet den ferske forfatteren for å snakke om omsorgssvikt, ensomhet i ungdomstiden og rettsikkerhet for barn og ungdom.

– Din første bok har mange sterke karakterer, og hovedpersonen Lara har i en ganske ung alder fått oppleve livets kompleksiteter. Hva er hovedbudskapet romanen gir gjennom Lara?

Det er to ting jeg ville få frem som hovedbudskapet. Den ene er at mennesker er tilpasningsdyktige samtidig kunne vise både gjennom karakteren og skrivemåten at undertrykkelsen blir til et mønster som læres innad familierelasjoner. Når en vokser opp med omsorgssvikt, kan en bli lite kritisk til sin egen virkelighet. Som barn har en verken tid eller verktøy til å tenke over det, en ser ikke for seg noe annet alternativ til virkeligheten en lever i.

– Lara blir alene over tid, familien reiser fra henne og bestevenninna flytter et annet sted. Hva er grunnen til at du valgte at Lara skulle tilbringe noen uker alene i boka?

Hun har ingen grunn til å stole på andre, hun har vokst opp på en måte at hun kan føle seg fort til bry for andre. Selv om hun kan kjenne på ensomheten, for henne er det naturlig å være alene og ikke oppsøke andre.

– Lara har lite kontakt med omverden mens hun er alene. Hvilken rolle mener du ensomheten får i våre liv i denne teknologiske tiden?

I boka er det lite teknologi, litt som da jeg vokste på midten av 2000-tallet da det var så vidt mobiltelefoner. Men generelt sett kan gå begge veier. Noen kan sikkert finne tilhørighet på internett, men for en annen kan også teknologi være irrelevant og forsterke ensomheten.

Lara har ikke noe behov til å være tilknyttet andre mennesker, hun har et behov til at livet skal bli roligere og hun benytter den alenetiden for å tenke. Hun bærer på mye skam for å være en dårlig venn og hun begynner å tenke at kanskje hun er ikke så snill som hun ønsket siden moren har fortalt henne det over lang tid. Samtidig forandrer kroppen seg og hun er usikker på hvordan hun skal forholde seg til det. Det er hovedsakelig skam som preger alenetiden hennes.

– I tillegg til en gryende forfatter som har skrevet om voldtekt og omsorgssvikt er du også jusstudent, hvordan tenker du at rettssikkerhet for barn og andre utsatte grupper i Norge bør forbedres?

Jeg har tenkt mye på situasjon rundt omsorgssvikt for barn og har egen erfaring av arbeid med barn. Det er voksne mennesker som har lagt føringer for lover rundt barn og har bestemt over hva som er deres beste. Barna har hatt lite innflytelse og har ikke mulighet, og forventes ikke, å kunne tale sin egen sak.

Man kan lure på om situasjonen for Lara og familien hadde endret seg hvis barneloven hadde blitt håndhevet, men det er vanskelig å se for seg når hun uansett er så lojal og ikke har lyst til å bidra til å stille moren i et dårlig lys. Barn er veldig lojale overfor sine foreldre.

– Hvis du skulle møte Lara senere i dag, hva skulle du som voksenperson fortelle henne?

Det er veldig vanskelig å svare på spørsmålet, fordi jeg føler Lara blir så utsatt samtidig som hun er en så sterk person. Jeg skulle oppfordre henne til å ta sine egne valg, men jeg føler at hun kunne ha lært meg å finne andre løsninger, friområder utenfor hjemmet. Mens jeg skrev boka var det viktig for meg at både Lara og lillebroren ble vist som sterke personer, og selv om de har opplevd mye motgang så tidlig i livet så klarer de seg. Jeg får jo lyst til å fortelle henne at hun må komme seg vekk. Samtidig vet jeg at en ungdom som har opplevd omsorgssvikt ikke nødvendigvis ville ønsket rådene mine, Lara er vant til å være alene og løse situasjoner selv.

Bilde: Utsnitt av bokomslaget, Oktober forlag

 

 

Om forfatteren

Sonia Muñoz Llort

Visit Website