Kjønnspoeng: En holdningsendring for arbeidsmarkedet

Immatrikulering

Når kan vi si at formålet med særbehandling er oppnådd?

Likestillingsloven §7 slår fast at: «Positiv særbehandling av det ene kjønn er ikke i strid med forbudet i § 5 dersom: særbehandling er egnet til å fremme lovens formål, det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere og særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd». På bakgrunn av dette får kvinner kjønnspoeng til en rekke studier knyttet til teknologi og realfag. Som en følge av §1 som sier at «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling», får ikke menn kjønnspoeng ved søknad til høyere utdanning. Det er flere forhold ved denne loven som bør diskuteres slik at den best mulig kan sikre likestilling.

Vi må diskutere hva det betyr å bedre kvinners stilling

For det første: når kan en si at formålet med særbehandlingen er oppnådd? Er det når det er en tilnærmet lik andel av menn og kvinner på studiet? Eller er det når vi begynner å se en endring i arbeidsmarkedet? Da kjønnspoengene for kvinner ble fjernet på en rekke sivilingeniørutdanninger i 2016 var det på bakgrunn av kjønnsdelingen på studiet. Dette førte for så vidt til at kvinneandelen på industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU sank med 40% på et år. Den samme tendensen kan en fortsatt se i 2017: Industriell økonomi og teknologiledelse har 31% kvinner, datateknologi har 27% kvinner og nanoteknologi har 36% kvinner. Disse tallene viser at studiene og samfunnet ikke var klare for å fjerne kjønnspoengene. For vi har en norm i samfunnet som sier at kvinner passer bedre til yrker som omhandler helse og omsorg, mens menn passer bedre i yrkesvalg som ledere, it-rådgivere og ingeniører. Rundt 3 av 4 av de som jobber i helse- og sosialtjenester er kvinner, mens 1 av 4 innen industrien er kvinner. Samtidig er litt i overkant av en av tre ledere kvinner, mens under en fjerdedel av topplederne i Norge er kvinner. Ved å fjerne kjønnspoengene allerede når kvinneandelen bikker 40% på studiet gir vi ikke arbeidslivsstatistikken tid til å bedre seg.

Kjønnspoeng til menn vil gi mindre kjønnsdelt arbeidsmarked

For det andre må en diskutere hva det betyr å bedre kvinners stilling. For meg betyr å bedre kvinnes stilling at hvilket kjønn du har ikke skal utgjøre hvor mye lønn en har, hvilken yrkessektor en jobber i eller om en blir leder eller ikke. Ved å gi menn kjønnspoeng til studier som er dominert av kvinner i yrkessektoren vil vi få et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked og samtidig begrense lønnsgapet mellom kvinner og menn. Mindre forskjeller i lønn og arbeid gir også større valgfrihet når det kommer til familieliv og valg av utdanning. Dette er for meg å faktisk bedre kvinners stilling! Hvis politikerne på Stortinget ikke ser det slik, burde loven tas opp til vurdering.

Jeg tror vi sliter med å se bort fra normen i samfunnet. Normen som sier at det kjønnet du er født med skal avgjøre yrkesvalg og stillinger i arbeidslivet

Kjønnspoeng er en holdningsendring for arbeidsmarkedet. De er ikke der for å gi kjønn et forrang foran andre kvalifiserte søkere, de er der for å sikre et arbeidsliv med mindre ulikhet og mer frihet. Jeg tror ikke at kvinner er mindre interessert i teknologi og realfag enn menn. Jeg tror ikke at menn er mindre interessert i helse og omsorg enn kvinner. Jeg tror vi sliter med å se bort fra normen i samfunnet. Normen som sier at det kjønnet du er født med skal avgjøre yrkesvalg og stillinger i arbeidslivet. Jeg er glad for at jeg fikk kjønnspoeng for å komme inn på ingeniørstudiet mitt og at kjønnsfordelingen er tilnærmet lik. Dette viser at likestillingsloven §7 fungerer. Likevel er det rom for forbedringer:uten at det samlede arbeidsmarkedet blir vurdert helhetlig ved tildeling av kjønnspoeng vil vi ikke nå målet om et likestilt arbeidsliv.

Bilde: Immatrikulering, Gløshaugen campus, NTNU av Christine Sætre / Lisens: CC BY-NC 2.0

 

Gjesteblogger Alida Domaas  er leder i Trøndelag SU og ungdomskandidat til Stortinget for Sør-Trøndelag SV. Født feminist og litt for stolt over å ha kommet inn på studiet i fornybar energi grunnet kjønnspoeng.

pressebilder_alida13

 

 

 

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

  • 0000000

    “Da kjønnspoengene for kvinner ble fjernet på en rekke sivilingeniørutdanninger i 2016 var det på bakgrunn av kjønnsdelingen på studiet. Dette førte for så vidt til at kvinneandelen på industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU sank med 40% på et år.”

    Selvfølgelig synker den da. De nevnte studiene på NTNU er prestisjefulle studier med høye poenggrenser og svært gode muligheter for fremtidig karriere. 2 kjønnspoeng er mye når det er snakk om høye poenggrenser med mange søkere og få plasser. Nå vet verken jeg eller du hva motivasjonen til disse kvinnelige søkerne var, men det er ikke utenkelig at en del av dem kan ha vært søkere som i utgangspunktet ikke hadde vært verdig plassen hadde de ikke fått ekstrapoeng, og selvfølgelig blir man mer motivert til å søke på slike studier når man vet at man har en fordel som de fleste andre søkerne ikke har. Det er urettferdig uansett hvordan du vrir eller vender på det.

    “Disse tallene viser at studiene og samfunnet ikke var klare for å fjerne kjønnspoengene.”

    Det viser at det er manglende interesse for disse fagene blant kvinner, og at kvinner utnytter fordelene de har i utdanningssystemet. Det er tall som er helt i tråd med forventningene. Det er et problem som dere kvinner må løse.

    “For vi har en norm i samfunnet som sier at kvinner passer bedre til yrker som omhandler helse og omsorg, mens menn passer bedre i yrkesvalg som ledere, it-rådgivere og ingeniører.”

    Greit nok, men kjønnspoeng er feil metode å ta i bruk dersom man ønsker å på lang sikt øke interessen for et fagområde blant en gruppe mennesker. Det er din jobb å motivere unge kvinner til å interessere seg for tekniske fag, gjøre det bra og komme inn på studiene med egne konkurransepoeng og interesse for faget. Hvis dette er holdningen din som feminist synes jeg du skal skamme deg litt over at du tenker at kvinner trenger poenghjelp i stedet for å høre at de kan komme inn på de samme studiene og gjøre det like bra, om ikke bedre, med riktig innsats.

    “Ved å gi menn kjønnspoeng til studier som er dominert av kvinner i yrkessektoren vil vi få et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked og samtidig begrense lønnsgapet mellom kvinner og menn.”

    Vi har ikke noe bevis for at kjønnspoeng er et virkemiddel som fungerer universelt. Kjønnspoeng til menn ved kvinnedominerte studier ble også nylig fjernet, og hadde kjønnspoeng vært fornuftig distribuert hadde det vært kjønnspoeng ved medisinstudiet og helsefag for lenge siden.
    Det skuffer meg dessuten at du bringer frem lønnsgapet, for det har ikke blitt bevist skikkelig enda.

    “Jeg tror vi sliter med å se bort fra normen i samfunnet. Normen som sier at det kjønnet du er født med skal avgjøre yrkesvalg og stillinger i arbeidslivet”

    Så begynn å motivere med andre virkemidler enn gratispoeng på prestisjestudier til kandidater som ikke fortjener det, da! Dette er ikke akkurat den “we can do it!”-holdningen som fornuftige feminister kommer med, jeg synes heller dette høres ut som sutring uten et godt grunnlag.

    “De er ikke der for å gi kjønn et forrang foran andre kvalifiserte søkere, de er der for å sikre et arbeidsliv med mindre ulikhet og mer frihet.”

    Jaha…ta en kikk på medisin og helsesektoren. Der er det ingen kjønnspoeng, men det er likevel et område hvor det er viktigere med en viss kjønnsfordeling fremfor det tekniske fagene, hvor det i bunn og grunn ikke hadde hatt en døyt å si hadde kvinneandelen vært tilnærmet lik 0. Dere kvinner er mye flinkere til å skrike høyt når dere mener det er noe galt.

    “Jeg tror ikke at kvinner er mindre interessert i teknologi og realfag enn menn.”

    Tallene snakker for seg selv. Kvinner som er interesserte og dyktige, kommer inn på teknologistudiene. Kvinner som er interesserte, men som ikke rekker opp, kommer ikke inn (akkurat som fortjent). Vi kan ikke bruke kjønnsfordeling som argument for diskriminering(et er bokstavelig talt det kjønnspoeng er, og du har misforstått grovt om du mener det ikke er diskriminering) og prioritering av mindre kvalifiserte søkere.

    “Jeg er glad for at jeg fikk kjønnspoeng for å komme inn på ingeniørstudiet mitt og at kjønnsfordelingen er tilnærmet lik.”

    Jeg ville skammet meg litt over at jeg trengte poeng som jeg ikke fortjente for å få få en studieplass som ellers kunne gått til noen som er dyktigere enn meg, men det er bare min mening. Etter å ha lest teksten er det ikke overraskende, for det er tydelig at din sans for rettferdighet er helt ute på jordet.

  • Jo Øiongen

    En driter seg ut ved å gråte over manglende kjønnspoeng på studier for kvinner samtidig som en bare vil ha kjønnspoeng for menn målt etter antall menn sim jobber i yrket! Men takk for godt eksempel på hvorfor feminister ikke kan tas seriøst.

    For ordensskyld, det er en uting med kvotering uansett når, hvor, hvordan og hvorfor.