Haltende antiheltinner

harding

Har vi rom for kvinnelige antihelter?

«Alle i samfunnet trodde jeg sto bak dette. De ønsket å slå meg med pinner og balltre eller hva det måtte være.» Sitatet er fra eks-kunstskøyteløper og eks-proffbokser Tonya Harding i dokumentaren «The Price Of Gold» i 2014. Harding snakker ut om da lagkameraten og rivalen fra USA Nancy Kerrigan ble slått ned med batong under Lillehammer-OL i 1994. Hardings daværende kjæreste var mannen med batongen. Skandalen var et faktum – dette måtte Harding ha regissert.

Den kvinnelige filleproletaren

Skjønnheten mot udyret. Den klassisk vakre fra Massachusetts mot utenforskapet fra en trailerpark i Portland. Riktignok var faren til Kerrigan sveiser og mora husmor, men det var likevel mye som skilte de to. Det ikke alle vet, var at Harding også var en opprører og på mange måter et forbilde for andre i ungdomstida, tross brokete oppvekst med vold og misbruk i hjemmet. Hun klipte håret kort og skøyta i skinn og nagler til AC/DC-låter. Og hun nådde langt. Helt til OL på Lillehammer, hvor gullskøytene ikke var godt nok knytt og alt raste. Harding fikk aldri konkurrere innen skøyteløp igjen. «Lifetime ban» var den harde beskjeden til 24-åringen.

I stedet ble [Britney] Spears gjenstand for latterliggjøring.

Da popsangeren Britney Spears barberte av seg håret og sprada rundt lubben i 2007, til sine kristenkonservative tenåringsfans store fortvilelse, burde hun ha fått kultstatus for å bryte med skjønnhetstyranni og forventninger. I stedet ble Spears gjenstand for latterliggjøring. tidligere nevnte Harding este ut og ble proffbokser etter at det ble kjent at det faktisk var typen hennes som sto bak overfallet på Kerrigan, var hun allerede så nedsnakket og karikert i mediene at jeg ikke forstår hvordan hun klarer å være i rampelyset.

Det var heller ikke like godt mottatt at Hole-vokalist Courtney Love brukte heroin, som at ektemannen Kurt Cobain gjorde det – som om det bare var en av dem som var forelder til deres felles datter.

The man, the myth, the legend

Idretten har hatt mange mannlige antihelter. Den engelske fotballspilleren Paul «Gazza» Gascoigne gikk fra å være «den mest naturlig begavede engelske midtbanespilleren i sin generasjon» til psykiske problemer, fengselsopphold og alkoholisme. De siste årene er det fryktet for Gazzas liv. Den finske skihopperen Matti Nykänen sies å være en av de største noensinne. Han landet også på ustø bein og var marinert i alkohol, i et liv der vold og fengsel var vanlig prosedyre. Nykänen satt også inne for mishandling av kona. Han er nå å finne i et eller annet sydenland som karaokesanger. Det tok ikke lange stunden etter Petter Northugs skandaløse fyllekjøring hvor han stakk av fra kameraten sin før han var hele Norges helt igjen.

Klarer vi å huske Harding for å være første kvinne til å gjøre trippel axel i offisiell konkurranse i 1991 – eller er det eksens batong mot Kerrigan og en bryllupsnattsvideo på avveie som blir stående som ettermæle?

Hvorfor klemte vi ikke Tonya og Britney til våre bryst, som vi gjorde med Gazza og Nykänen? Det var heller ikke like godt mottatt at Hole-vokalist Courtney Love brukte heroin, som at ektemannen Kurt Cobain gjorde det – som om det bare var en av dem som var forelder til deres felles datter.

Idrettens mannlige antihelter huskes fortsatt for deres prestasjoner. Voldsepisoder og konemishandling har vi skjøvet til side. Men klarer vi å huske Harding for å være første kvinne til å gjøre trippel axel i offisiell konkurranse i 1991 – eller er det eksens batong mot Kerrigan og en bryllupsnattsvideo på avveie som blir stående som ettermæle?

Den amerikanske drømmen og den norske modellen

Det større spørsmålet er om det finnes rom for kvinnelige antihelter i kulturen vår. Kan det være at vi ikke øyner dem, ikke respekterer dem, eller har kvinner rett og slett ikke råd til å være antihelter?

«Jeg er bare en vanlig jente som har levd et berg- og dalbaneliv», sa Harding til magasinet Today for ti år siden. Nå er den amerikanske drømmen noe annerledes enn den norske. Den norske modellen er tuftet på mindre berg- og dalbane. Her hjemme skal det mye til for å falle fra pidestallen. Skijenta Therese Johaug er ikke i nærheten av noe antiheltsymbol, tross en leppesalve som ødela karrieren. Johaug vil alltid være på topp, og godt respektert. Dannelsen er til stede – dessuten kan vi alle skylde på legen.

Når vi omtaler de post-traumatiske industribyene i USA, bør vi minnes på at de også rommer sinte kvinnestemmer.

I det amerikanske samfunnet er det annerledes – men vi er på vei dit selv. Forskjellene er i ferd med å bli rekordstore her til lands. Både kvinnelige og mannlige antihelter kan ha sin betydning fremover.

For å kunne forstå årsakene til voksende populisme, må vi sette oss inn i livene til folk. Også de akterutseilte. Ingen blir født drittsekk, ikke engang i det amerikanske eventyret. Men i kapitalismen har man tapt om man ikke lykkes helt til topps – noen har tapt allerede på forhånd. Det gjelder særlig kvinner. Forakt for det uperfekte og for de lavere klassene gjør at vi ikke får med oss at de kan ha noe viktig å melde. Når vi omtaler de post-traumatiske industribyene i USA, bør vi minnes på at de også rommer sinte kvinnestemmer.

Mange av oss kvinner skulle vel gjerne brutt ut og vært den kvinnelige antihelten. Men det kan vi ikke. For det kan vi rett og slett ikke ta oss råd til. Vi kvinner må være flinke i alt vi gjør, i hverdagslivet og i jobb. Mens patriarkatet kan ta seg enda en skål.

 

En versjon av denne teksten sto i Klassekampen Feminist Javisst mandag 08.05.17

Om forfatteren

Kari

Kari

Kari ble født i går, men var oppe hele natta (32 år på papiret). Stemte Harding, ikke Kerrigan i 94. Skrev særoppgave om Anja Andersen i 6. klasse. Tidligere medlem av BOING-klubben. Evig dyrker av det middelmådige.

Visit Website

  • Jo Øiongen

    Hvis en ønsker å snakke om antihelter fordelt på kjønn så er det bare å kikke litt i selvmordsstatistikken.