I takt med tiden. 6-timers dag som felleskapelig løsning

Ja til 6 timers dag

I år er nok en gang 6-timers dag å se i en av parolene for 8. Mars. Forslaget som ble drøftet allerede på 30-tallet er mer realistisk å gjennomføre enn aldri før.

Likevel finner vi skeptikere som ennå hevder at vi må fortsette å jobbe med dagens arbeidstid for å få velferdsstaten til å fungere. Men stemmer dette?

En lettlest bruksanvisning

Pamfletten «I takt med tiden. Hvorfor kortere arbeidstid er bedre for alle» utarbeidet av Ingrid Wergeland, nestleder i Manifest Tankesmie, svarer konsist og faktabasert på dette spørsmålet med gode argumenter for å redusere arbeidstiden og skisserer samtidig hvordan vi kan få til veien dit. Wergeland har utarbeidet en lettlest pamflett som oppsummerer informasjon rundt 6-timers dag i fire deler.

Første delen begynner med en historisk oppsummering av utviklingen av ideen på 1930-tallet fram til oppblussingen i nyere tid. Den andre delen fortsetter med å vise til relevante forsøk i forskjellige bedrifter og i den tredje delen intervjues et raust utvalg av fagpersoner som viser til faktabasert informasjon om konsekvensene av innføring av 6-timers dag. Den siste delen i pamfletten viser til hvordan vi kan gå videre til en praktisk innføring av kortere arbeidsdager.

Innholdet er presentert veldig konkret og tydelig, oppbyggingen gjør at det er en fornuftig prosess for å forklare 6-timersdagen fra teori til praksis. Bak delene om arbeidslivet og samfunnet, finnes det to sider under navnet «Det er en god idé, men…» som er direkte rettet til spørsmål mange mennesker stiller seg i forbindelse av implementering av 6-timers dag. Disse er spesielt nyttige for å kunne imøtekomme motstridende tanker mange fortsatt får når de mottar forskjellige argumenter for og imot 6-timers dag gjennom media. For eksempel, «Ikke alle yrker egner seg for kortere arbeidsdager» eller «Vi har ikke råd til redusert arbeidstid. Framover må folk heller jobbe mer enn mindre».

For å gi en liten smakebit, kan jeg informere om at godene for 6-timers dag er klare: bedre fordeling av arbeidsplasser, mer ivaretakelse av miljøet ved å redusere forbruket vårt, mer likestilling i hverdagen, bedre folkehelse og et mer inkluderende arbeidsliv.

Nyere tider, gammel kamp

Selv om kampen for 6-timers dag begynte i starten av forrige århundre som svar på stor arbeidsledighet, har debatten i det siste kommet opp igjen på grunn av automatisering i arbeidslivet og de påviste menneskeskapte miljøendringer vi opplever på kloden.

Kvinner har inntatt arbeidslivet i større grad, og mens dette i begynnelsen ble sett som et stort steg for å oppnå likestilling, ser vi at vi ikke har kommet så langt likevel. Det er kvinner som hovedsakelig finnes i tyngre omsorgsyrker. Det er kvinner som er oftest sykemeldt. Det er også kvinner som oftere jobber deltid og vi har fortsatt lønnsforskjeller mellom menn og kvinner.

Pamfletten skisserer tre av flere viktige faktorer på hvorfor 6-timers dag er en del av kvinnekampen.

Den første faktoren er automatisering i arbeidslivet. Dette har forekommet mye de siste årene, men vi ser at dette gjelder spesielt produksjonsvirksomheter. Samtidig øker populasjonen og vi blir eldre, så vi ser behov for flere hender i menneskenære tjenester. Dette er forklart i pamfletten som Baumol-effekten, det vil si, at automatisering kommer til å forårsake en del arbeidsledighet som kan overføres til fellestjenester som kan ikke automatiseres, som for eksempel skole eller eldreomsorg.

Med flere hender kan arbeidsoppgavene fordeles blant flere i menneskenære yrker mens vi reduserer belastningsskader som ligger bak mange av sykemeldinger.

Den andre faktoren er at en stor andel kvinner jobber deltid. Ved å endre arbeidstiden blir en god andel deltidsarbeid omgjort til heltid. Som det påpekes i pamfletten «Da kan mange kvinner opprettholde arbeidstiden sin eller gå over til heltidsstillinger». Dette er en fordel for menn også, da får de automatisk mer fritid og flere muligheter til å delta i andre familiære eller sosiale aktiviteter. Da kommer vi nærmere likestilling når både menn og kvinner kan delta både i arbeid og nyte fritiden.

Den tredje faktoren er forbruket som påvirker miljøet. Miljøkamp er kvinnekamp, fordi det er tross alt også kvinner som på verdensbasis bærer de største konsekvensene av klimaendringene. Kapitalisme har alltid basert seg på økt produksjon og økt forbruk, men dette vet vi nå at ikke er bærekraftig. Vi trenger ikke å jobbe mer for å forbruke mer, men vi trenger faktisk å jobbe mindre for å få bedre helse og nyte mer av fritiden vår. 6-timersdag kan være en mild måte å motvirke kapitalismes krefter og bremse vårt eget forbruk på.

Kombinasjonen av disse tre faktorene har kommet i nyere tid og de gir en ny tyngde til 6-timersdag-kravet, men hvordan går vi fram for å implementere 6-timersdag?

Kollektive løsninger for en rask måloppnåelse

Pamfletten skisserer hvordan felleskampen for arbeidstid historisk sett har blitt kjempet mellom fagforeninger og øvrige parter i arbeidslivet. Det er nemlig dette som pekes som veien å gå for å kunne minske gradvis fra 8- til 6-timers dag. Men vi har ingen ferdig oppskrift, og det er nemlig denne delen av pamfletten som kanskje er litt mer vag for en ivrig tilhenger av 6-timers dag.

Spørsmålet er om løsningen i nyere tid skal henge kun på fagforeninger som kjemper for våre rettigheter eller om flere allianser med for eksempel miljøorganisasjoner kan styrke presset mot endringen i arbeidstiden.

Det er riktig at godene med kortere arbeidsdager er mange, men det er hovedsakelig bedre folkehelse og mindre forbruk som kan kjempes for av flere sosiale aktører i tillegg til partene i arbeidslivet. Forståelig nok kan en ikke gå i informasjonsdybde i en pamflett, derfor kan en savne enda mer konkrete løsninger til implementering av 6-timers dag.

I praksis må vi kunne danne allianser og tenke strategisk i praksis. Allianser mellom fagforeninger, miljøorganisasjoner og med politiske partier som har 6-timers dag som forslag i sine partiprogrammer må fremheves. Både MGD, Rødt og SV har dette på agendaen, og de tre viser kombinasjonen som er nødvendig for å styrke veien til en reduksjon i arbeidsnormen.

Både fagforeninger, miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier kunne samle kreftene sine for å få til flere utprøvinger i større omfang med godt planlagte opptrappinger. Samtidig mener jeg at dette ikke burde kjøres som prosjekter, men faktisk burde man evaluere resultatene både på økonomisk, sosialt og miljøvennlig nivå og ha det som fast ordning etter en prøveperiode. Vi må kunne planlegge overføring av arbeidere fra produksjonsbaserte yrker til menneskenære yrker.

«I takt med tiden» er absolutt et ryddig utgangspunkt for å øke allmennforståelse rundt nødvendigheten av 6-timersdag. Nå kan vi feminister ta vår del av ansvaret og presse videre for å oppnå denne uunngåelige endringen.

Ønsker du å lese pamfletten eller gi det som gave til en skeptiker? Her kan du kjøpe “I takt med tiden

Forsidebilde: Ja til 6 timers dag, GGAADD, Flickr

Bilde: I takt med tiden, Forlaget Manifest

Om forfatteren

Sonia Muñoz Llort

Visit Website

  • Jo Øiongen

    To ting. Menn dør betydelig oftere enn kvinner på jobben. Det er naivt å tro at skole og eldreomsorg ikke bortimot kan fullautomatiseres.