En samisk pioner, og en hundreårsmarkering med bismak

Brurskanken_samiske_kvinneforening2

Norges urfolk, samene, feirer i dag 6. februar samefolkets dag. Og feiringen i år er spesiell. For nøyaktig 100 år siden, den 6. februar 1917, holdt samene sitt første landsmøte i Trondheim, i stor grad takket være Elsa Laula Renberg (1877-1931), en pioner og forkjemper for samers politiske rettigheter så vel som samiske kvinners deltagelse i politikken. 100-årsmarkeringen er en viktig historiske begivenheten som markeres med et storstilt jubileum i Trondheim fra 4. til 12. februar, hvor landsmøtet og samisk historie, så vel som samtidig kunst, kultur og politikk løftes frem og feires. Og det er gode grunner til å feire. Festivalen i Trondheim viser med all tydelighet sterke og levende samiske samfunn fra nord til sør og på tvers av landegrensene østover. Samtidig finnes det en kollektiv ballast på grunn av historiske traumer som mange samer, og nordmenn, også i dag preges av, og som ikke bør glemmes i disse jubileumsdager.

Elsa Laula Renberg og samefolkets dag

Da det første landsmøtet ble holdt hadde fornorskingspolitikken ovenfor samene pågått siden 1700-tallet, og med intensivert kraft fra omtrent 1850. Samisk kultur og levesett ble vurdert som laverestående og den norske stat jobbet systematisk, målrettet og lenge for å få samene til å legge bort sitt språk og endre livstil, næringer, og boform. Dette hang sammen med fremveksten av sterke nasjonalstater, og målet med fornorskingen var kort og godt en sterk svekkelse, og på noen områder tilintetgjørelse, av samisk språk og kultur (Minde 2005, Vars 2015). Fra midten av 1800-tallet slo skoleloven fast at undervisning kun skulle foregå på norsk. Mot dette bakteppet tok Elsa Laula Renberg og hennes meningsfeller i Brurskankens samiske kvindeforening initiativ til det første store samepolitiske møtet.

Resultatet av Elsa Laula Renbergs arbeid var altså blant annet møtet som danner grunnlaget for feiringen av samefolkets dag

Elsa Laula Renberg hadde allerede jobbet i flere år med å få til dette møtet. Hun ble født inn i en reindriftsfamilie og ble tidlig politisk engasjert, også i kvinnepolitiske spørsmål. Hun hadde selv utdanning, og oppfordret både kvinner og menn til å skaffe seg utdanning, og gå sammen og organisere seg (Lyngman og Dunfjeld-Aagård 2009). Selv reiste hun rundt og holdt foredrag om samiske spørsmål, blant annet om samers rett til land og vann.

Tema for det møtet 6. februar 1917 i Trondheim var blant annet reinbeitesaken, lappeloven og skolesaken (se Borgen 1997 for mer om dette), og en av resultatene av møtet var at et eget samisk forslag til ny reindriftslov ble lagt frem i 1919 (Johansen 2015: 129). Deltakerne kom fra både norsk og svensk side, og rett under 30 prosent av de omtrent 150 deltagerne på det første landsmøtet var kvinner (Johansen 2015).

Resultatet av Elsa Laula Renbergs arbeid var altså blant annet møtet som danner grunnlaget for feiringen av samefolkets dag, og jubileumsuka Tråante 2017 (Tråante betyr Trondheim på sørsamisk). De av Maddams lesere som befinner seg i nærheten av Trondheim mellom 4. og 12. februar har med andre ord en gylden mulighet til å sette seg inn en sentral del av Norges og Sápmis/Sábmes/Saemies1 historie, og en historie som er særlig interessant også i et samtidig perspektiv og et kjønnsperspektiv.

Samiske liv i dag

Samtidig som dagen i dag er en festdag, er det ikke til å komme fra at både Norge og Sápmi/Sábme/Saemie som nasjoner fremdeles i dag har store utfordringer. Fornorskningen har medført svekkelse og dels vandalisering av samisk språk og kultur. Langt inn på 1960-tallet, og kanskje også senere, fikk blant annet lærere på skoler i Finnmark beskjed om å «passe på at barna aldri snakket samisk eller finsk, (…) heller ikke i friminuttene eller før og etter skoletid» (Minde 2005: 11). Språk og kulturell tilhørighet skulle altså gjemmes bort og glemmes. Beskjeden var at skulle man klare seg i Norge, så måtte man bli norsk.

Samer opplever fortsatt å bli krenket og diskriminert på bakgrunn av sin etnisitet i større grad enn majoritetsbefokningen

Samtidig som fornorskingspolitikken fremdeles har dyptgripende effekter i samiske samfunn, usynliggjøres dette i majoritetssamfunnet. Det reproduseres blant annet stadig en forestilling blant majoritetsbefokningen om at Norge var et etniske og kulturelt homogent samfunn før de første bølgene med arbeidsinnvandrere og flyktninger kom på 1970-tallet. Hver gang denne påstanden fremsettes, så glemmer man tilstedeværelsen og historien til urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Og ved å glemme dette, så risikerer man samtidig å utsette nye minoriteter for nye varianter av fornorskingspolitikk, eksempelvis gjennom fravær av morsmålsundervisning i norsk skole.

Effektene av fornorskingspolitikken manifesterer seg på forskjellige måter, også i dag. Samer opplever fortsatt å bli krenket og diskriminert på bakgrunn av sin etnisitet i større grad enn majoritetsbefokningen (Hansen 2012). Nesten halvparten av samiske kvinner rapporterer å ha opplevd emosjonell, fysisk eller seksuell vold (Kramvig 2016, Eriksen m.fl. 2015). Skeive samer blir fortsatt diskriminert i mange samiske samfunn, og Kautokeino menighetsråd vedtok i 2016 å stenge dørene for homofile og lesbiske som ønsker å gifte seg (NRK Sápmi 2016). I løpet av det siste året har vi også opplevd at en rekke samer har stått frem i media med sine personlige fortellinger om seksuelle overgrep (VG Helg 2016).

Kanskje kan 100-års jubileet være en anledning til å åpne opp for fortellinger og erfaringer som vi frem til i dag i liten grad har villet forholde oss til?

Samtidig har det vært tabubelagt å prate om skader og smerter på grunn av fornorskningen, både i og utenfor samiske samfunn (Mikkelsen 2016). For mange samer har fornorskingspolitikken resultert i selvfornektelse, selvfornedrelse, selvhat og skam (Nergård 2013). Og som feminister har vi gode forutsetninger for å forstå disse mekanismene: vi vet godt at vi, som samfunn og enkeltmennesker, påvirkes av de livsvilkårene vi lever under. Og når vi lever i strukturer som diskriminerer med utgangspunkt i kjønn, etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, eller annet, så kan det være styrende for hvordan vi forstår oss selv og gruppene vi inngår i.

Det å organisere seg, og snakke åpent om de personlige og politiske konsekvensene av historisk og samtidig diskriminering er en nødvendighet. Foreløpig har samenes egne fortellinger om fornorskningens konsekvenser, og beretninger om tap, smerte, skam, mestring og håp, i liten grad fått oppmerksomhet og anerkjennelse. I motsetning til i mange andre land har det ikke vært arenaer eller mottakere for disse fortellingene på grunn av fornorskingen, og tausheten har fått råde i Norge og Sápmi/Sábme/Saemie. Det er derfor viktig å jobbe seg bort fra historiske stigma, og skape nye arenaer for samtale. Mange steder i verden har man etablert sannhets- og forsoningskommisjoner som et steg på veien for å rette opp gammel urett. Dette er foreløpig ikke gjort i Norge, selv om enkelte politiske partier har tatt til orde for at det er på tide å etabler slike sannhets- og forsoningskommisjoner også her.

Kanskje kan 100-års jubileet være en anledning til å åpne opp for fortellinger og erfaringer som vi frem til i dag i liten grad har villet forholde oss til, både i det norske og det samiske samfunnet? Og kanskje kan vi som nasjoner skape og utvikle arenaer for forsoning og gjenoppretting, og slik bygge videre på pionerarbeidet i Elsa Laula Renbergs ånd?

Læhkoeh biejjine – Vuorbbe biejvijn – Lihkku beivviin – Gratulerer med dagen!

Av:

Elisabeth Stubberud 2 (liten) - Foto Karoline O

 

 

 

 

 

 

 

Elisabeth Stubberud, KUN og

anne Kalstad mikkelsen

Anne Kalstad Mikkelsen, Árran- julevsámeguovdásj /lulesamisk senter

 

Referanser

Borgen, Peder (1997) Samenes første landsmøte 6.-9. februar 1917, Trondheim: Tapir

Eriksen, Astrid, Ketil Lennart Hansen, Cecilie Javo og Berit Schei (2015) ‘Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study’ i Scandinavian Journal of Public Health, vol. 43, issue 6

Johansen, Siri Broch (2015) Elsa Laula Renberg. Historien om samefolkets store Minerva, Karasjok: ČálliidLágádus

Lyngman, Susanne og Lisa Dunfjeld-Aagård (2009) ‘Samenes første landsmøte’, Digitalt Museum og Stiftelsen Saemien Sitje. Hentet 25. januar 2017 fra https://digitaltmuseum.no/011085442864/samenes-forste-landsmote-1917

Gaski, Harald (2016) ‘Samenes Historie’ i Store norske leksikon. Hentet 25. januar 2017 fra https://snl.no/samenes_historie.

Hansen, Ketil Lenert (2012) Likestillingsstatus blant samer. En kunnskapsstatus. Likestillingsutvalget / Universitetet i Tromsø

Kramvig, Britt (2016) ‘Vi må lytte til samiske voldsofre’ i Kilden Kjønnsforskning. Hentet 02. februar 2017 fra http://kjonnsforskning.no/nb/2016/10/vi-ma-lytte-til-samiske-voldsofre

Minde, Henry (2005) ‘Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?’ i Gáldu Cála, nr. 3/2005

Mikkelsen, Anne, Kalstad (2016) ‘Taushet ,tabuer og tapte ansikter– Angår det oss?’ i Bårjås, Árrans populærvitenskapelige tidsskrift.

Nergård, Jens-Ivar (2013) «Fremmedgjøring av samisk selvforståelse» i Erkjenn fortid – former framtid. Red. Johnsen, Tore og Skum, Line. Stamsund: Orkana

NRK Sápmi (2016) ‘Soknepresten kunngjorde i gudstjenesten at han ikke godtar homoekteskap’ publiser 18. April. Hentet 25. januar 2017 fra https://www.nrk.no/sapmi/soknepresten-kunngjorde-i-gudstjenesten-at-han-ikke-godtar-homoekteskap-1.12906659

SNL (2017) ‘Sápmi’ i Store norske leksikon (SNL). Hentet 3. februar 2017 fra https://snl.no/S%C3%A1pmi.

Vars, Laila Susanne (2015) ‘Fornorskning og forsoning sett fra et samepolitisk perspektiv’ i Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 frem til i dag. NOU: 7

VG Helg (2016 ‘Den mørke hemmeligheten’, publisert 11. juni. Hentet 25. januar 2017 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tysfjord-saken/den-moerke-hemmeligheten/a/23706284/

1 Betegner samisk bosettingsområde på nord-, lule- og sørsamisk. Normalt sett regner man med Nord-Norge, Trøndelag, deler av Trollheimen og Femundstraktene, Kolahalvøya i Russland, Lappland i Finland og Norrland i Sverige (SNL 2017)

Bilder: Brurskanken samiske kvinneforening av Hilfling-Rasmussen/NTNU UB. Portretter: Rita Anne Berntsen og Karoline O.A. Pettersen

 

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website