(Amme)hjelp til hverdagen blir uutholdelig

img_1123

– Har du tenkt til å amme? spør jordmor på en av de siste svangerskapskontrollene.
– Jeg har tenkt til å prøve, svarer jeg. Og legger selvsikkert til: Men funker det ikke, så gir jeg meg.

Jeg er omtrent i åttende måned med mitt første barn, uthvilt og frisk. Jeg har satt meg grundig inn i forskningen bak ammerådene som gis, og gjort meg opp en klar mening: De få effektstudiene tyder på at det er bra å fullamme til barnet er fire måneder. Samtidig er de positive helseeffektene for barn (i land som Norge) ganske små. Amming skal være noe hyggelig og fint, ellers kan det være det samme.

Det begynner knallbra. Sønnen skjønner tegninga umiddelbart, lite tekniske problemer, amming er en skikkelig trivelig mor-barn-aktivitet. Det funket, tenker jeg. Flaks for oss! Det beste er riktignok kanskje det godes fiende, men hvem vil ikke ha det beste hvis de kan velge?

Etter to måneder begynner drømmen om å kunne gå ut av huset en gang etter klokka 18, og å sove mer enn to timer sammenhengende, å melde seg.

– Prøv Ammehjelpens nettsider for noen tips, sier helsesøster.

Det var vel aldri helt klart for meg hva som var spørsmålet mitt, men Ammehjelpen har svaret: Ikke gi opp. Siden det er en god stund siden jeg har sovet mer enn to timer sammenhengende, og siden jeg uansett har glemt spørsmålet, holder jeg meg til det svaret Ammehjelpen har å tilby.

Ammehjelpen foreslår praktiske løsninger for å orke kveldsammingen og få hverdagen til å gå rundt. For å få husarbeidet unna, kan jeg amme i bæresjal og støvsuge eller bake samtidig. Alternativt kan far hjelpe til (sic!) med husarbeid eller med ”bæring, kos eller stell”. Det framkaller bilder av en for oss uvant tradisjonell familie, der mor har hovedansvaret for hus og barn, og far er satt på sidelinjen som hjelper. Far skal ikke bli kjent med sin nye sønn, han skal hjelpe mor med kos og stell av babyen.

Hva med å varme en flaske økologisk morsmelkserstatning i ny og ne, som jeg tenkte på først? Ammehjelpen advarer, veien fra baggatell til hælvete kan være kort: Barnet kan bli sugeforvirret og lat, morsmelken forsvinner. Tilleggsernæring foreslåes først hvis hverdagen er (sitat) ”uutholdelig”. Og husk å nattamme så ofte babyen vil!

Det tegner seg et bilde av et nullsumspill om morsmelken – babyen krever og mor leverer til hun ikke orker mer. Mors behov prioriteres tydelig og eksplisitt ned. Babyens behov har riktig nok første prioritet, men forenkles til å kun handle om morsmelk. Men hva om sulten liten sønn ville gått for en flaske erstatning og en mer våken mor, hvis han kunne velge?

Mange rare folk mener mye om hvordan man skal oppdra barn på Internett, hvorfor er dette verdt å blogge om? Fordi Ammehjelpen kurser helsepersonell, og helsepersonell henviser mødre til Ammehjelpen for råd. Dette arbeidet får de statsstøtte for. Overgangen mellom ammehjelpen og den ganske amme-positive velferdsstaten kan virke ganske sømløs: På vår helsestasjon står brosjyrene fra Ammehjelpen i hylla for informasjon, de henger ikke på veggen for relevant ”reklame”. Ammehjelpen hjelper mødre med å nå et mål staten er ganske klar på at mødrene burde prøve å nå.

Men Ammehjelpens midler er noen ganger i konflikt med andre mål staten har satt seg. Kjønnstradisjonell arbeidsdeling hjemme er nevnt, men Ammehjelpen har også tatt stilling til deling av permisjon: De anbefaler at mor ”helst [tar] adskillig mer” enn de seks ukene som er reservert for henne etter fødsel. I tillegg er Ammehjelpen, gjennom noen av sine råd, ikke særlig opptatt av mor. De er ganske tydelige på at det er viktigere å fullamme enn å ha det bra (så lenge man ikke har det ”uutholdelig”). Det er et tvilsomt faglig råd, og ikke særlig høflig.

Til Ammehjelpens forsvar skal det sies at de jo hevder å være for kvinner som allerede har bestemt seg for at de ønsker å (full?)amme. Jeg er ikke så sikker på om det løser hele problemet. Det er ganske få norske kvinner går inn i foreldreskapet skråsikre på at de ikke skal amme. De som vil prøve seg fram og se hvordan det går kan også trenge litt ammehjelp.

Epilog: Det ble aldri uutholdelig, og jeg gav meg ikke. Blir det en neste gang, satser vi på litt mer erstatning, litt mer søvn og litt mer frihet. Tenker jeg nå, i hvert fall, med et noenlunde klart og utsovet hode.

Gjesteblogginnlegget er skrevet at Rannveig Kaldager Hart, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Bilde: “No stopping at any time” fra A W (CC BY-NC-ND 2.0)

Kilder: Ammehjelpen.no, særlig
https://ammehjelpen.no/artikkel/100/Kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden
https://ammehjelpen.no/artikkel/194/Nar-mamma-skal-jobbe-hvordan-kombinere-amming-og-jobb

Les også:

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

  • Silje A. Meum

    Seriøst? “De er ganske tydelige på at det er viktigere å fullamme enn å ha det bra”. Jeg har ikke opplevd ammehjelpen som noe annet enn en etablert til å få i gang/opprettholde/redde ammingen. MME er ikke deres fagområde, amming er. Hele poenget med ammehjelpen er å oppmuntre til amming og forberede folk på at det kan være tøft. Det er mange og store fysiologiske fordeler med å amme både for mor og barn.. deprimerende lesning.. kjenner forøvrig fler som har lyst til å gi flaske før fødsel.. huff.. trist lesning med tanke på senere enorme jobben ammehjelpen gjør.

  • MissLucy

    helt enig. Blir utrolig oppgitt over at ammehjelpen alltid skal snakkes ned. En ting er at mødre som prøver hardt, men ikke får det til kan bli oppgitt av Ammehjelpen og Gro Nylander. Men denne bloggeren opplever at ammingen går fint, men hun ønsker seg mer meg-tid og mer sammenhengende søvn. Det må hun selvfølgelig få lov til å ønske og arbeide for, men det er skivebom og skikkelig urettferdig å kritisere ammehjelpen for det. Det er da ikke Ammehjelpen som har programmert babyer til være sultne hele tiden. Blir også oppgitt over at feminisme alltid skal stå i motsetning til amming og fokus på baby i barseltiden. Jeg forbeholder meg retten til å være både feminist OG babymamma i ammetåke
    .

  • Monica Holøyen

    Wow… Jeg spør meg undrene i hvorfor du i det hele tatt spurte de om råd? Ser jo ut som du vill, næi la meg ordlegge meg rett her, skal ødlegge for neste man, med så å si som å fraskrive deg dit eget valg. Du snakker som om du gikk inn i en godteri butikk og ble overasket da ting inneholdt sukker. Det er trist at du føler det slikt, at det ble så galt med rådene at du følte de ble til hinder for din egen “frihet”, noe jeg personlig mener du ga fra degden dagen du fikk ^bolle i ovnen^, og ikke på grunn av amming. Men mange mødre har fått godt hjelp og veiledning, ja for det er det de er der for, ikke som en fasit! Følg det du føler, men hold deg for god til å dra en så flott FRIVELIG organisasjon ned! For mange mødre trenger faktisk disse flotte menneskene!

    Mvh tidligere FlaskeAmme mamma!

  • MissLucy

    det er jo ganske merkelig å spørre ammehjelpen om råd når man ønsker å IKKE amme, og så bli sur for at de er ivrige på å rådgi ift amming

  • Jo Øiongen

    Det var da ekstremt fokus på meg meg meg hos denne gjestebloggeren. Når en velger å få barn så er den egosentriske meg meg meg tiden slutt for de neste 20 år. Innse og aksepter det eller la vær å få barn.