17 år og gravid?

abort33

Da jeg var 17 år var jeg utvekslingsstudent i Chile. Chile er et fantastisk land, men hadde da de strengeste abortrettighetene i Sør-Amerika sammen med Nicaragua.

På et tidspunkt, som mange 17-åringer ofte har, hadde jeg behov for angrepille. Sannsynligheten for at jeg var gravid var stor. Jeg fikk panikk. Jeg befant meg i et land der abort var ulovlig, angrepille var sett på som drap og p-piller bare ble skrevet ut av noen få leger.

Også vertsfamilien min jeg bodde hos delte denne oppfatningen. Hva skulle jeg gjøre? Hvem kunne jeg snakke med? Jeg kunne jo ikke bli mor nå?

Jeg var 17 år.

Som ateist fikk jeg også for første gang et forhold til paven. Det var de konservative katolske kreftene, med paven i spissen, som var de som hadde bestemt abortlovgivningen i Chile og som nå bestemte over mitt liv, min fremtid, min kropp.

Det var, og er den mest provoserende følelsen jeg noen gang har kjent på. Det var et overgrep, et maktmisbruk ved å bestemme om hvordan jeg ville leve mitt liv.

Heldigvis betrodde jeg meg til den radikale filosofilæreren min. Hun risikerte jobben sin for å ringe rundt til alle leger i hele Santiago for å høre hvem som kunne skrive ut p-piller. For selv om angrepillen var ulovlig, visste kvinnebevegelsen at fire p-piller var det samme som en angrepille.

De fleste legene hun ringte avviste henne. De fleste nektet.  Men i siste liten fant vi en liten klinikk som skrev ut p-piller. Jeg var 17 og var redda.

I ettertid har jeg tenkt. Dette opplevde jeg som et politisk maktovergrep. Men hva risikerte jeg egentlig? Det verste som hadde skjedd var at jeg hadde dratt hjem til Norge. Tatt en abort, som er lov her. Et år hadde blitt ødelagt, men ikke et liv.

For mine søstre verden over er situasjonen annerledes. Mine chilenske søstre, mine søstre i Nicaragua, og kanskje snart mine søstre i Polen, de risikerer noe helt annet. De risikerer sine liv.

abort44

Situasjonen for verdens kvinner er ganske deprimerende. El Salvador vurderer å øke straffen fra 30 til 50 år for å utføre abort. Der er over 150 kvinner tiltalt etter loven. Hver fjerde kvinnelige innsatte i Rwanda er i fengsel pga. abort. I 12 av 54 afrikanske land er abort totalforbudt. Minst
16.000 afrikanske kvinner dør etter komplikasjoner med abort. Nylig varslet patriarken av Moskva og Russland at neste ledd i arbeidet mot moralsk nasjonalt forfall er forbud mot abort.

Straffeforfølgelse av kvinner som har – eller som mistenkes for å ha – abortert, skjer i økende grad. Fattige kvinner rammes hardest, fordi de gjerne har dårligst tilgang på god seksualundervisning, prevensjon og helsetjenester.

Konservative religiøse lobbygrupper har jobbet systematisk i FN i over 20 år for å fremme sitt familie- og kvinnesyn. Og nå er de på frammarsj. Vatikanet, konservative kristne i USA, i Europa, i Russland og i Afrika er på offensiven. Dette er folk som til vanlig står på hver sin side. Men mot kvinners frihet står de samla.

Det som skjer i Polen er en del av dette og er et enormt tilbakesteg for kvinners rettigheter og kvinners liv. Og det skjer i et av våre nære naboland.

Norge må være tydeligere. Børge Brende må være kystallklar og si nei, Norge mener dette er totalt uakseptabelt. Og Norge har mulighet til å sette hardt mot hardt. Makt bak krava. Polen er den største mottakeren av EØS-midler, inkludert tilskudd til helsetjenester. Norge kan derfor si at vi ikke finansierer helsetjenester i Polen dersom denne loven går igjennom.

Problemet for kvinner verden over er at Høyre-regjeringen er puslete. De har slutta å prioritere arbeid for abortrettigheter, slik SV gjorde i regjering. Derfor har SV lansert at vi må ha en feministisk utenrikspolitikk. Fordi kvinners reproduktive rettigheter må høyere på agendaen.

Søstre, vi vet så alt for godt at kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en kamp som må kjempes om og om igjen.

Frigjøringa kommer ikke av seg selv, og den er aldri vunnet for alltid. Det ser vi når konservative land som Polen nå blir enda mer konservative, og vi ser det når likestilte land som Norge har regjeringer som prøver å påføre skam på kvinner ved at leger skal kunne reservere seg mot å utføre abort.

Vi vet godt hvor skjørt det er.

Derfor er det så viktig at vi er her her i dag – for å stå sammen med og vise solidaritet med våre polske søstre og si “Min kropp, mitt valg!”

abort-2

Appell holdt på demonstrasjon for abortrettigheter i Polen.

Om forfatteren

Ingvild Reymert

Ingvild Reymert

Jeg er 28 år og brenner for solidaritet, rettferdighet og miljø. Jeg er fast representant for SV i bystyre i Oslo, der jeg jobber for en by der det er mindre forskjeller på folk. En rettferdig boligpolitikk, et arbeidsliv der alle har ett på hele og faste stillinger og likestilling er tre av mine kampsaker.

Visit Website