Varslede drap

Crime Scene - Do Not Cross

1 av 4 drap ble begått av partner eller ekspartner. De aller fleste ofrene er kvinner og morderne er i hovedsak menn. De fleste av disse drapene kommer ikke “som lyn fra klar himmel”. Ofrene har vært utsatt for vold og trusler og har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Det er et stort potensiale for å forebygge og hindre mange av partnerdrapene. Det er konklusjonen i forskningsrapporten Partnerdrap i Norge 1990-2012.

Tre hovedkonklusjoner

  1. De fleste partnerdrap i Norge ble begått av menn som hadde utøvd vold i parforholdet.
  2. Marginaliserte kvinner – det vil si kvinner som lever med kriminalitet, rusproblemer, psykiske helseplager, dårlig økonomi og uten norsk statsborgerskap – er mest utsatt.
  3. Pårørende og drapsofrene ble ikke tatt tilstrekkelig på alvor når de rapporterte til politi, helsevesen og hjelpeapparat om vold og trusler.

Drapsstatistikken

De fleste drap begås av menn, og i de fleste tilfellene er ofrene også menn. Mellom 1990-2014 skjedde det 867 drap i Norge. 206 – det vil si 24 prosent – var partnerdrap. Det har ikke vært noen økning i antallet partnerdrap over tid. Partnerdrap er den eneste typen drap som rammer kvinner oftere enn menn. Sammenliknet med andre land blir det begått få drap i Norge. I land hvor drapstallene er langt høyere, utgjør partnerdrapene en mindre andel av drapene. Den høye andelen partnerdrap i Norge har gjerne blitt tolket som at det begås særlig mange partnerdrap her til lands sammenliknet med andre land. Det er ikke tilfelle.

Første partnerdrapsstudie i Norge

Partnerdrapsstudien er tiltak 34 i Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008– 2011. Det er den første systematiske gjennomgangen av partnerdrap i Norge. Forskningsprosjektet skulle vært gjennomført for flere år siden, men det tok over tre år før den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) ville godkjenne prosjektet. Forskeren bak prosjektet har gjennomgått alle straffesaksdokumenter i 177 rettskraftige partnerdrapssakene i Norge mellom 1990 og 2012. I tillegg er pårørende intervjuet om deres observasjoner og vurderinger.

Registrert partnervold før drapet

I 7 av 10 partnerdrap var det registrert partnervold før drapet. I 5 av 10 partnerdrap var det registrert mer enn fem voldsepisoder før drapet. Drapene kom altså ikke uten forvarsel. De fleste ofrene – men også de fleste gjerningspersonene – hadde søkt hjelp hos familie, venner og/eller hjelpeapparatet. Mange av de etterlatte hadde forsøkt å hjelpe, men de som hadde formidlet bekymring til det offentlige hjelpeapparatet opplevde at alvoret i situasjonen ikke ble forstått. Politi, helsevesen og hjelpeapparat hadde dessuten ikke videreformidlet informasjon om vold og trusler seg imellom.

Forebygging

Strategier for å forebygge drap er ofte rettet inn mot saker der ofrene er menn, slik som narkotikakriminalitet og drap på offentlige steder. Partnerdrapsstudien dokumenterer at forebyggingspotensialet i partnerdrapssaker er stort, men kjente risikofaktorer ikke tas tilstrekkelig på alvor.

De fleste drapene er saker preget av kriminalitet, rus, psykiske problemer og gjensidig partnervold. Derfor er det et stort problem at slike faktorer ofte brukes til å bagatellisere alvoret i situasjonen. Det er nemlig i disse sakene – hvor det gjerne vurderes som særlig vanskelig å hjelpe – at trusselen er mest alvorlig og forebyggingspotensialet størst.

Partnerdrapsstudien dokumenterer at politi, helsevesen og hjelpeapparat må foreta systematiske registreringer av partnervold. Man må også systematisk registrere risikofaktorer som rus, kriminalitet, psykiske helseproblemer hos offer og overgriper, sosial bakgrunn og kontakt med hjelpeapparatet og privatpersoner. Med slik informasjon systematisk registrert har vi “reelle muligheter til å identifisere saker med høy risiko for partnerdrap. På bakgrunn av dette bør forebyggingspotensialet i partnerdrapssakene prioriteres og gis tilstrekkelig ressurser”.

SARA

Det finnes verktøy for å gjøre systematiske registreringer og analyser i partnervoldssaker. SARA – Spouse Assault Risk Assesment – skulle ha vært implementert ved alle landets politidistrikt. Det er det ikke, innrømmer Justisminister Anders Anundsen som svar på spørsmål i Stortingets spørretime. Årsaken er, i følge ministeren, at det ikke avsettes nok tid og ressurser til arbeidet.

Hva gjør Justisministeren?

Og hva vil ministeren gjøre med dette? Han vil “følge politidistriktene”, “ta spørsmålet om tilstrekkelig kompetanse opp med politidistriktene” og sørge for en ny gjennomgang av alle partnerdrapssaker. På tross av godt dokumenterte funn og tydelige konklusjoner er det lite handlekraft å spore fra Justisministerens side. Dersom Justisministeren hadde vært i nærheten av like opptatt av å forebygge partnerdrap som å internere og deportere asylsøkere, kunne kanskje noen drepte kvinner vært i live i dag.
Kjelde: Partnerdrap i Norge 1990-2012 En mixed methods studie av risikofaktorer for partnerdrap av Solveig Karin Bø Vatnar, Oslo Universitetssykehus 2015.
Illustrasjonsfoto: Crime Scene av Alan Cleaver Follow, CC BY 2.0
Det omtalte forskningsprosjektet er blitt kritisert for å vera uredeleg, ettersom eit tilsvarande prosjekt av større omfang skulle vore gjennomført av Vibeke Ottesen. Les Dagbladets kommentar “Uredelig forskning om partnerdrap”.

Om forfatteren

Helga Eggebø

Helga Eggebø

Eg er sosiolog, feminist og friluftsentusiast. Anten skriv eg så blekket sprutar om sånt som likestilling eller innvandringspolitikk. Elles finn du meg hoppande rundt i fjellet med eit lukkeleg glis. Eg bur og arbeider i Steigen i Nordland. Bloggar òg på www.helgaeggebo.no

Visit Website

  • Jo Øiongen

    Er det ikke også slik at om vi gjør en kulturell deling så er det klare skiller her også, og at en da kan spisse innsatsen enda mer?