Interseksjonalitet, kun et retorisk grep eller maktanalyse i praksis?

Intersectionality. Bilde: GEA-Gender and Education Association

Med denne tittelen ble det kjørt en debatt som en del av Femme Brutal Festival 27.08.2016 i Oslo. Problemstillingen i debatten dreide seg  begrepet interseksjonalitet. Om det er kun et akademisk begrep for å studere og analysere kompleks diskriminering i forbindelse med feminisme eller om begrepet faktisk kan hjelpe oss å analysere og bekjempe sosiale, politiske og økonomiske maktstrukturer som forårsaker diskriminering og undertrykkelse av kvinner.

Debatten ble innledet av Janne Bromseth, forsker ved Institutionen för etnologi, religionshistoria och genusvetenskap, Stockholms Universitet, etterfulgt av en debatt om interseksjonalitet i praksis blant forskjellige interesseorganisasjoner som presenterte og diskuterte hvordan de har inlemmet interseksjonalitet i sine politiske grunnprogrammer. Deltagerne i paneldebatten var Pil Teisbo fra Kvinnefronten, Begard Reza fra Landsforeninga mot rasisme, Marte Oraug Skogtrø fra FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold), Nora Mehsen fra Skeiv Verden og Aleksander Sørlie fra Skeiv Ungdom

Tidligere i 2014 skrev Ingrid på Maddam allerede om Feminismen ved veikrysset, men har vi kommet litt lengre i praksis de to siste årene? Hvordan har aktivister og interesseorganisasjoner forholdt seg til interseksjonalitet i praksis?

Kritikk mot majoritetsfeminisme

Begrepet interseksjonalitet ble først brukt av Kimberly Crenshaw og Iris Marion Young som drøftet kritikken mot den hvite funksjonsfriske middelaldersklassefeminisme som var sett som normen for alle kvinner.

Siden da har begrepet blitt utvidet til alle kvinner som ikke har funnet sin plass og tilhørighet i en bevegelse som da har virket diskriminerende mot de såkalte minoritetskvinner. For eksempel, i 1970- tallet begynte lesbisk feminisme å bli mer synlig men den ble ikke tatt i majoritetsperspektivet, den ble derimot sett som et minoritetsperspektiv.

Men kompleksiteten av identitet og dens forbindelse av undertrykkelse av kvinner hadde blitt tatt opp lenge før. I en sterk tale fra Sojourner Truth i 1851 ved Kvinners forsamling i Ohio, tok hun opp hennes identitet som analfabet slave og svart kvinne og lurte på «Ain’t I a woman?». Dette ble presentert som et av de første eksemplene hvor en minoritetskvinne tok opp problematikken om at kvinnebevegelsen ikke inkluderte kvinner med andre økonomiske bakgrunn, etnisitet eller religion.

Senere har identitetskompleksiteten forsøkt å bli forklart med tegningen

Identitet er flytende, kompleks og mangfoldig. Selv om vi forsøker å lage merkelapper for å beskrive oss selv og andre, er det interaksjonen mellom begrepene som gir et resultat som nærmer seg en beskrivelse om hvordan vi definerer oss som mennesker.

Dessuten, det er hver enkelt som har bestemmelsesrett over hvordan en definerer seg selv, og dermed blir interseksjonalitet et begrep som prøver å beskrive dynamikken mellom alle faktorer og som bidrar i praksis å øke forståelsen av vår kompleksitet.

Felles møtepunkter og rett til trygge møter med likesinnede

Under debatten ble det beskrevet hvordan hver enkel organisasjon jobber med bevisstgjøring for å streve mot interseksjonalitet eller inkludering av mangfold blant medlemmer og hvordan de jobber med å bevisstgjøre og sikre at lovverket blir endret ved behov, i takt med stemmer som informerer om kompleks diskriminering i samfunnet for øvrig.

Alle representanter var enige i at det er berikende for medlemmene og deres organisasjoner å skape felles møtepunkter med andre organisasjoner. Samtidig, følte mange behov for å ha egne rom som kan skape trygghet og tilhørighet blant medlemmene som ønsker å møte likesinnede. Dette gir rom for å kunne ivareta mangfoldet i felleskapet.

Et annet tema som ble drøftet var  hvordan i dette samarbeidet på tvers av organisasjoner kan en kritisere den historiske og strukturell perspektiv om patriarkatet. Hvert individ og gruppe opplever undertrykkelse ut ifra hvordan de definerer deres identitet og hvordan de blir møtt av forskjellige strukturer. Jo flere merkelapper en bruker for å definere seg selv som blir ansett som minoritet, jo større fare det er for å bli utsatt for kompleks diskriminering.

Det er derfor viktig å kunne samarbeide organisatorisk for å påvirke posisjoner i samfunnet som skaper forskjeller og undertrykkelse. Samtidig ble det diskutert om det kunne være nødvendig å snakke om delene som inngår i interseksjonalitet, som en måte å bevisstgjøre om hver enkelt maktstruktur som kan skape marginalisering. Det er lett å forstå hva dynamikken bak begrepet interseksjonalitet innebærer, men debatten debatten omhandlet den praktiske anvendelsen av begrepet i kampen mot kompleks diskriminering og styrking av den feministiske bevegelsen.

Et solidarisk feministisk perspektiv

Forskningen viser at veien å gå for at forskjellige feministiske bevegelser får strukturelle møtepunkter, er å danne koalisjoner for å nå felles mål samtidig som vi aksepterer våre forskjeller.

Det blir ofte kritisert at feministisk bevegelsen kan ha motstridende stemmer, og det må det være rom for. Det som er interessant og verdt å kjempe for er nettopp at alle kan bidra i å kjempe for å endre maktstrukturer som undertrykker kvinner- og menn.

Både i forskningen og i paneldebatten var det enighet om at mangfold av stemmene må løftes fram, mens parallelt kan vi skape en maktmotstand gjennom aktivisme og solidariske allianser mellom feministiske bevegelser. Ved å samarbeide på tvers av feministiske bevegelser sikrer vi oss representasjon av alle grupper i samfunnet, fordi det er alltid fare for å ha undertrykkende strukturer også innenfor selve organisasjonene.

Feminisme tjener på å vise sitt mangfold og vi blir sterkere om vi står sammen, samtidig som vi får lov til å fortsette å ha våre egne kamper og trygge møteplasser for likesinnede. Da kan vi fortsette å ha interseksjonalitet som begrep mens vi kjemper mot undertrykkende maktstrukturer. Det må vi alle sørge for.

 

 

 

Om forfatteren

Sonia Muñoz Llort

Visit Website

  • Jo Øiongen

    Ble feminister sin unfallenhet i forhold til minoritets-kvinner i Norge i dag tatt opp som tema?