Mistillit og maktbalanse

authority

«Tillitsvalgte stopper turnuser de ikke liker». «Tillitsvalgte har vetorett på turnus».

Dette er utsagn som av og til dukker opp i media, og gjerne fra munnen til arbeidsgiverorganisasjoner eller deres politiske sympatisører. Nå sist fra Arbeidstidsutvalgets leder Karen Helene Ulltveit-Moe i Dagsavisen 7. juni. Det som er synd, er at disse utsagnene er med på å skape et inntrykk av at tillitsvalgte gjør de de kan for å stikke kjepper i hjulene til arbeidsgivere som forsøker å løse sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Internasjonalt er Norge kjent for et godt partssamarbeid i arbeidslivet. Det skal vi være stolte av, fordi høy organisasjonsgrad og tett samarbeid skaper et arbeidsliv med stor grad av trygghet og forutsigbarhet. Og det bidrar til å bremse økningen i klasseskiller og sosioøkonomisk ulikhet.

Høy organisasjonsgrad og tett samarbeid skaper et arbeidsliv med stor grad av trygghet og forutsigbarhet

De siste årene kan vi likevel se politiske strømninger som jobber for å svekke dette partssamarbeidet. Makt flyttes over til arbeidsgiver. Enten ved å foreslå en direkte uthuling av samarbeidet, som vi ser at Arbeidstidsutvalget har foreslått, og som vil berøre over 200 000 ansatte i helsesektoren. Eller ved å minske arbeidstakeres vern ved svekkelse av Arbeidsmiljøloven. Og det argumenteres med utsagn som det over, eller med at arbeidslivet trenger mer «fleksibilitet».

Jeg kan fortelle om en annen virkelighet, den blant oss som faktisk arbeider der ute.

Samarbeid for kvalitetssikring og sykefraværsforebygging

Som tillitsvalgt samarbeider vi tett med arbeidsgiver. De fleste arbeidsgivere tar med tillitsvalgte fra starten når turnus skal utarbeides. Ikke bare fordi loven krever avtale med tillitsvalgt når det er behov for forkortet hviletid og gjennomsnittsberegning, men fordi mange ledere finner samarbeidet nyttig og fruktbart. Tillitsvalgte og ledere har sammen et mål om å opprettholde et arbeidsmiljø og en arbeidsplass som, ved siden av å løse sitt samfunnsoppdrag som helsetjenesteyter og sikre forsvarlig drift, sikrer ansatte et godt sted å arbeide. Selv om ansvaret for forsvarlig drift ligger hos arbeidsgiver er min erfaring at mange arbeidsgivere setter pris på å ha tillitsvalgt som samarbeidspartner. Og ved utarbeidelse av arbeidsplan bidrar tillitsvalgte til en turnus som ivaretar de ansattes helse på best mulig måte. Det er solid vitenskapelig enighet om at turnus er helsebelastende og at medbestemmelse på arbeidsplassen fremmer trivsel, arbeidsnærvær og ytelse. Derfor er dette samarbeidet også sykefraværsforebyggende og kvalitetssikrende.

Og hva angår fleksibiliteten: den ligger der allerede. Selv om vi tillitsvalgte inngår avtaler med arbeidsgiver om at ansatte arbeider hver tredje helg, er det mulig for de ansatte som ønsker det å arbeide flere helger. Da gjør de bare en avtale med sin arbeidsgiver om det. Vi stopper ikke turnuser på grunnlag av dette. Det vi ikke ønsker, er at noen skal bli pålagt å jobbe oftere enn hver 3. helg. Helgearbeid er noe av det våre medlemmer rapporterer som går mest ut over familieliv og sosialt liv. Så når arbeidstidsutvalget og arbeidsgiverrepresentater snakker om å frata tillitsvalgte avtalerett med arbeidsgiver, er det blant annet for å kunne pålegge turnusarbeidere å jobbe oftere helg. Det ønsker vi ikke, og det er vi tydelige på.

Et lag har et felles mål

Det er innlysende hva ordet partssamarbeid betyr: et samarbeid mellom parter. Så når det slenges ut påstander om tillitsvalgte med vetorett, er det med all respekt ikke riktig. Tillitsvalgte samarbeider med arbeidsgiver. Eller, arbeidsgiver samarbeider med tillitsvalgte. I et slikt samarbeid må man gi og ta, og komme fram til kompromisser. Hvis alle parter i arbeidslivet har denne innstillingen når helsevesenet skal driftes, vil vi sikre et helsevesen som er bra for pasientene og bra for de ansatte. Det er ikke uten grunn at arbeidsplasser med lavt sykefravær skårer høyt på faktorer som trivsel, det å bli sett, opplevelse av medbestemmelse og det å være del av et lag. Et lag har et felles mål. Det er aldri sterkere enn det svakeste leddet. Hvis midtbanespillerne slutter å sentre til spissene vil sjansen for å skåre mål bli lavere. Og hvis arbeidsgivere slutter å samarbeide med tillitsvalgte vil sjansen for å opprettholde den gode kvaliteten vi har på pasientsikkerhet, faglighet og arbeidsglede, svekkes. Så enkelt er det.

Det er ikke uten grunn at arbeidsplasser med lavt sykefravær skårer høyt på faktorer som trivsel, det å bli sett, opplevelse av medbestemmelse og det å være del av et lag

Så kan Karen Helene Ulltveit-Moe og de andre som sitter på kontor og mener noe om hvordan vi organiserer oss, heller ta en dag ekstra på hytta. For det er åpenbart at de 1) aldri har jobbet turnus og 2) gir beng i arbeidslivsforskning. Selv har jeg nettopp hatt arbeidshelg. Det gikk helt fint, det. Jeg har gode kolleger og en fantastisk arbeidsplass, og en leder som er ryddig å samarbeide med. Men det er godt å tenke på at jeg neste helg kan dra til Bergen og være forlover i bryllupet til min søster, uten å måtte stresse for å bytte vakter. Kontorfolka har sikkert aldri tenkt over dét. De kan bare ta med seg pcen, i verste fall. Og glede seg over at det er lite trafikk på veiene fredag morgen. For da har jo allerede de andre tatt helg.

Bilde: “Authority” av Michael Coghlan. CC BY-SA 2.0

Denne teksten ble først publisert i Klassekampen 14. juni

Om forfatteren

Gro

Gro

Jeg er kreftsykepleier, intensivsykepleier og engasjert fagorganisasjonsmedlem. Som representant for et tradisjonelt kvinneyrke med dyktige kolleger av begge kjønn, er jeg opptatt av fag, arbeidslivspolitikk og likestilling, og gjerne gjøre kål på noen fordommer. Jeg liker byen, kaffe og papiraviser, og å dingle med beina fra et høyt fjell.

Visit Website