@fruhjort – nettroll eller modig maur?

image

“Jeg ønsker en åpen debatt”, sa Mina Ghabel Lunde da hun for to år siden kritiserte det lukkede facebookformumet for kvinner, Den selskabelige diskusjonsforening (DSD), i en artikkel i Dagens Næringsliv. Mye tyder på at Lunde i etterkant har forstått behovet en del kvinner har for å lufte kritikk uten å bli hengt ut eller hetset for ytringene sine. Dessverre kan hun ha misbrukt det som er et verdifullt skjold for mange til nettopp å gjøre det samme.

Forrige ukes snakkis var avsløringene av at Lunde (med flere?) har fungert som medienes egen gossip girl gjennom den anonyme twitterkontoen @fruhjort. I etterkant har hun blitt møtt med voldsom kritikk fra en rekke journalister og skribenter. Det prinsippielle grunnlaget for mye av kritikken har vært tvilsom og bærer dessverre mer preg av skadefryd enn noe annet.

Noen av kommentarene @fruhjort har skrevet har vært usakelige og minnet mest om skolegårdsmobbing, men andre har vært skarpe, morsomme og betimelige

Klein avsløring

Noen av kommentarene @hjort har skrevet har vært usakelige og minnet mest om skolegårdsmobbing, men andre har vært skarpe, morsomme og betimelige.

De gangene @fruhjort har sparket oppovover mot mediepersonligheter med makt mener jeg dette har vært på sin plass, og klart innenfor ytringsetikkens rammer. Hun har gitt sarkastiske spark både til eplekjekke journalister som har brukt spalteplassen til å fremme egen person og påpekt at det har vært uprofesjonelt av ledelsen i DN å ikke være mer etterrettelig med egne ansatte, som blant annet har kommet unna med plagiat. Hun har med rette påpekt pompøsitet og personfokus i norsk presse.

Når Medier 24 sammen med VG-kommentator Anders Giæver (en av dem som har fått unngjelde på @fruhjorts twitterkonto) bruker flere dagsverk og skryter av de geniale metodene de har brukt for å spore Lunde, for deretter å henge henne ut offentlig til spott og spe, framstår det derfor mest som hevngjerrig og patetisk. “Å skyte spurv med kanoner”, er et uttrykk det er nærliggende å trekke fram.

kritikken har et alt for privilegert og uhistorisk syn på behovet mange har for å gjemme seg bak anonymitetens skjold

Unyansert kritikk

Anders Giæver kommenterte også i en artikkel i VG søndag at Lunde og andres anonymitet kan bli det offentlige ordskiftets forbannelse. “Det gjør de som tør å stå for det de mener færre og feigere.” Denne kritikken, som har et alt for privilegert og uhistorisk syn på behovet mange har for å gjemme seg bak anonymitetens skjold, likner det mange andre også har kommet med. Blant annet hadde Torbjørn Røe Isaksen en tekst med lignedne poeng i siste utgave av Morgenbladet.

Viktigheten av journalismens hensyn til kildevern og beskyttelse av varslere er gode argumenter som har blitt trukket fram av de som forsvarer Lunde. Selv om dette er beskyttelsesmekanismer hvis legitimitet må vurderes i hvert enkelt tilfelle  – og det er svært usikkert om Lunde selv kan gjemme seg bak dette – er det på generelt grunnlag gode argumenter både for bruk av anonymitet og pseudonymitet, som ikke blir fanget opp i Giævers og kritikernes tilnærming.

Et annet poeng et at pseudonymer og anonymitet fungerer som et skjold for mange som ikke ville ytret seg i det offentlige uten, som Ragnhild Amdam skrev på Maddam i fjor. Særlig ville de ikke gjort det i nettforum dominert av trolling eller massivt press. Mange er redde for hets, trusler eller hatefulle ytringer.

Oppgjennom historien er det et vell av forfattere som har gjemt seg bak falske navn. Kvinnelige forfattere har brukt pseudonymer som George Eliot og Cora Sandel, og mange samfunnskritikere har fortsatt behov for å publisere det de skriver under andre navn i frykt for voldelige represalier og sosiale sanksjoner.

Dette er kanskje situasjoner priveligerte menn som Giæver og Isaksen aldri selv har kjent på kroppen, men det betyr ikke at de kan la være å sette seg inn i hvordan dette oppleves for mange kvinner eller utsatte minoriteter. Kritikken deres av anonymitet framstår mot dette bakteppet altså både som priveligert og historieløs.

I disse tider, hvor særlig hvite priveligerte menn er så opptatt av retten til å krenke, bør de være de første til å ta det imot med åpne armer når det rettes mot dem selv.

Ingen heltinne

Så hva er dommen over @fruhjorts bidrag til twitteroffentligheten? Er hun heltinne eller skurk? På et prinsippielt grunnlag mener jeg anonymitet eller pseudonymitet ikke bare kan være legitimt, men det kan også være nødvendig. Satire og maktkritikk like så. I disse tider, hvor særlig hvite priveligerte menn er så opptatt av retten til å krenke, bør de vær de første til å ta det imot med åpne armer når det rettes mot dem selv.

Når hun likevel ender opp som skurk i denne fortellingen er det fordi hun har misbrukt anonymiteten til å rakke ned på andre kvinner og journalistkolleger.

Når det er sagt, er det elementer ved den spesifikke saken til @fruhjort som gjør det vanskelig å frifinne henne totalt. Den kritikken hun selv rettet mot det lukkede kvinneforumet DSD i 2014 får henne til å framstå som noe hyklersk. Hun krevde da mer åpenhet og mente de mennene som ble kritisert (også menn med makt i medie-Norge) måtte kunne svare dem som kritiserte dem. Hun viste ingen forståelse for at en del kvinner opplever det å stå fram åpent på sosiale medier som svært tøft. Det er en asymmetri i sosial makt mellom menn og kvinner i offentligeheten, og kvinner utsettes mye oftere for hets på grunn av ytringene sine.

Kanskje kan Lunde unnskyldes for ikke å ha sett dette, eller hun kan ha innsett behovet for et skjold først i ettertid. Når hun likevel ender opp som skurk i denne fortellingen er det fordi hun har misbrukt anonymiteten til å rakke ned på andre kvinner og journalistkolleger. Sidsel Wold og Ingeborg Senneset, som allerede opplever hets og trusler på grunn av at de står fram med fullt navn bak ytringene sine, har blitt utsatt for grove og urettferdige personkarakteristikker fra @fruhjort. Etter alt å dømme fungerte altså @fruhjort dessverre mer som et nettroll enn en modig maur i kampen mot medieovermakta.

***

Bilde: “Masquerade” fra flickerkontoen til Shannon (CC by 2.0)

 

Om forfatteren

Ingrid

Ingrid

Ingrid er 32 år og offentlig ansatt filosof, men vil helst drive med politikk, samtaler og tøys med de hun er glad i.

Visit Website

  • Trond Kval Nordli

    Nå har det vel blitt presisert av Lunde flere ganger at hun ikke var alene om dette og at det er 4 andre som også har skrevet på denne kontoen. Hun har selv sagt at hun ikke står for den kritikken som sparket nedover. Den prinsipielle diskusjonen står seg fortsatt, men det er altså umulig å si med sikkerhet at Lunde står bak kritikken mot kvinner og annet som sparket nedover