Borgerlønn, menneskeretten til et likestilt og bærekraftig samfunn

Synes du det er ålreit å være stigmatisert fordi du velger å være hjemme med barna? Kjennes det godt å løpe mellom møter, aktiviteter med barn eller kanskje flere jobber for å kunne overleve økonomisk? Liker du å være en del av en rotterace hvor du må jobbe fulltid, pådra deg gjeld for å studere videre så du kan vise samfunnet hvor vellykket du er som kvinne og leder? Hvis svarene dine er nei, kan det være interessant for deg å lese videre.

Vi lever i en historisk tid hvor vi opplever mange kriser på en gang, både daglig og globalt. Vi har kriser av både sosiokulturell, økonomisk og økologisk art. Dette er symptomer som viser oss at vår mekaniske virkelighetsforståelse har ført til at vi i dag står fremfor et sammenbrudd og ikke evner å løse dagens utfordringer. Den mekaniske forståelsen baserer seg på produksjon, vekst og forbruk.

Gjennom disse verdirammer er alt vi ser rundt oss omfattet av tanker om hva vi kan bruke det til; enten selge eller produsere for å få overskudd målt i penger. Penger er blitt til selve målet. Vår verdighet måles ut ifra hvor mye penger vi tjener og landene blir rangert etter bruttonasjonalprodukt.

Dette har forårsaket stor ujevn fordeling av ressurser blant befolkninger, som igjen resulterer i et mangfold av kriser. Innen økologisk økonomi hevdes det derimot at vekst ikke er målet; profitt eller økonomisk overskudd er midler til å realisere andre mål. Diskusjonen handler da om hva disse andre målene er.

Det blir stadig tydeligere at de store utfordringene vi står overfor – bl.a. innenfor økonomi, miljø, helse, automatisering av arbeidslivet og politikk ikke kan løses innenfor et fragmentert mekanisk paradigme, men at det er nødvendig med et radikalt skifte i våre beskrivelser, vurderinger og verdier i retning av organisk helhetsforståelse. Det vil derfor være nødvendig å skape dypere systematiske endringer basert på en ny forståelsesramme.

I tillegg baserer man seg fortsatt på at neoliberal markedsøkonomi og satsing på kontinuerlig vekst skal løfte samfunnet ut av krisene. Dette til tross for at dagens system har så mange avvik at tiden er moden for en radikal endring slik filosofene Thomas S. Kuhn og Karl Popper påpekte det i sine forklaringer om paradigmeskift, som ifølge Kuhn innebærer et skifte av verdensbilde. Når det kommer til hva slags alternativ som finnes og hvordan dette skiftet skal gjennomføres bør vi se både hvordan både samfunnet og individuelle systemer fungerer.

Lørdag 30. Januar arrangerte Borgerlønn BIEN Norge et arrangement på Litteraturhuset for å presentere borgerlønn som et redskap for en velferdsreform for et bærekraftig samfunnssystem. Under arrangementet presenterte Jacob Bomann Larsen, som blant annet har jobbet i Living Economies Forum (LEF), Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø og leder ved Senter for økologisk økonomi og etikk på Universitetet i Nordland, Lennart Fernström, leder for Mediehuset Grönt og Anja Askeland, leder i Borgerlønn BIEN Norge, sine bidrag rundt borgerlønn og pilotprosjektene fram til dags dato. Presentasjonene kan sees i sin helhet http://www.ustream.tv/recorded/82233416?utm_campaign=www.facebook.com&utm_source=ustre.am/:5z2Fq&utm_medium=social&utm_content=20160131131415 her

Hva er borgerlønn?

Borgerlønn er omtalt som garantert minsteinntekt, samfunnslønn eller borgerinntekt. Det er betegnelse på en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn i form av en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales uavhengig av sosial status. Den er høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet med mulighet for å delta i samfunnet. Borgerlønnen skal være upåvirket av andre inntekter.

Rollen til borgerlønn som bidrag til et mer likestilt og fredelig samfunn må sees i samspill med redusert arbeidstid som sekstimersdag for å oppnå befrielsen fra markedskreftene. Sekstimersdag har lenge vært en feministisk kamp som både LO og Rødt drøfter på alvor. Flere forsøk er blitt gjort i private bedrifter både i Norge og andre skandinaviske land. Sekstimersdag kan gi mulighet til omfordeling av arbeidsplasser blant flere samtidig som den gir borgere mulighet til å bidra med verdiskapning og økt selvbestemmelse om egen fritid.

Veien til en organisk og dypgrønn forståelse av verdenssamfunnet

Verden jobber mot et miljøskifte. Men dette skiftet virker overfladisk og begrenset fordi det tar for seg kun symptomene av krisene, ikke selve årsakene. Vårt økologiske fotavtrykk fører til økologisk selvmord. Vi bruker mer enn planeten vår har av ressurser, nettopp fordi systemet vårt er basert på å produsere og forbruke i konstant vekst.

Her er det tydelig at behovet for endringen ligger i selve forståelserammene. Vi er nødt til å lage en ny forståelseramme basert på verdiene hvor livet er selve målet, det som er kalt organisk forståelse. Dette innebærer en endring fra grønn til økologisk økonomi, hvor verdiskapning ikke er målt med penger men med samfunnsvelferd i form av tidsfrihet, skaperfrihet, kreativitet, sosial engasjement og ytringsfrihet.

Som svar til alle krisene, skriftet til en organisk forståelse kan bli som økonomen Friedman nevnte:

Vi befinner oss i en situasjon hvor alternativet må gå fra det politisk umulige til det politisk uunngåelige.

Vi lever i et historisk punkt hvor vi ikke bare må bremse utviklingen, men vi er nødt til å endre rammene for å skape en verden levelig for alle.

Endringskraften ligger i oss. Bli med på en global folkebevegelse!

Siste klimatoppmøtet i Paris endte i en avtale som mange har sett som svært begrenset. Dette er tydelig tegn på at på politisk nivå forsøker å sette plaster på symptomene av et sykt system uten at selve rammene endres.

Derfor er vi borgere nødt til å ta ansvar. Dette er ikke lenger en sak hvor ansvaret ligger på de såkalte rike land. Det ligger på hver enkelt som ønsker å leve i en fredelig, likestilt og fri verden. Ødelegger vi kloden, eksisterer vi ikke. Politikere rundt i verden viser lite vilje til endring fordi det mekanistiske systemet passer utmerket til lommene deres. Ansvaret ligger hos oss. Vi må kreve endringer.

Først må vi se hvordan vi kan endre atferden vår i hverdagen. Trenger virkelig du denne nye vesken? Må du ha bil når bussen kjører rett forbi leiligheten? Må jeg kjøpe alt selv når jeg kan dele med andre? Som nevnt tidligere, endringene må skje samtidig hos oss som individer mens vi skaper dype endringer i våre felles strukturer.

Dette er kjent som et «bottom-up» initiativ, dette betyr at endringene må skapes på lokalt nivå på fredelig vis. Det er mye vi kan påvirke i kommunene og lokalsamfunnet, som for eksempel med bytting av varer, økolandsbyer eller transition towns http://www.theguardian.com/environment/2013/jun/15/transition-towns-way-forward

 

Mange endringer er fullt gjennomførbare. Vi kan bryte det nåværende systemet ved å nekte å delta i det samtidig som vi skaper nye løsninger. Her er det ikke et spørsmål om å finne alternativer, men å bruke konstruktive tiltak med positive fredfulle ringvirkninger.

Vi må kunne svare på følgende spørsmål: Hvordan vil du at fremtiden skal bli? Da må vi hive den gamle boksen og finne svarene helt på nytt.

Konsekvenser av innføring av borgerlønn. Erfaringer fra pilotprosjektene

Borgerlønn er en bevegelse som startet allerede i det 16. hundre http://www.basicincome.org/basic-income/history/ (lenke på engelsk). Forskjellige pilotprosjekter har prøvd ordningen i praksis siden 1960-tallet.

Ulike prosjekter for innføring av borgerlønn har vært gjennomført i mindre skala både i Canada, USA, UK, Finland, Brazil, India og Namibia og flere andre. Dette viser at forsøkene har blitt prøvd ut både i land med både høy og lav nasjonal inntekt.

Felles til pilotprosjektene er følgende erfaringer:

– Reduksjon i fattigdommen

– Økning av økonomisk aktivitet i form av oppstart av egne bedrifter

– Økning i kvinners økonomisk selvstendighet og dermed økt likestilling

– Sterk reduksjon av underernæring blant barn samt bedre ytelse og deltakelse på skolen

– Fall i kriminalitetsnivå

– Fall i stressnivå blant deltakere, bedring i psykisk helse og nedgang av antall legebesøk

– Nedgang av gjeld

– Jenter og kvinner nøtt en økning i bedre kosthold, helse og utdannings resultater

 Borgerlønn er ikke en utopi, det er en gjennomførbart menneskerett

Nå sitter du og lurer på hvordan skal dette finansieres av storsamfunnet. Det er mange veier til Rom og her gjelder det å omfordele ressursene samt forenkle velferdssystemet til en menneskebasert tjeneste. Her er noen forslag for å kunne sette borgerlønn i praksis:

– Reduksjon av militærbudsjettet og innkreving av skattelette for store formuer. Hvis unødvendige militærbudsjetter halveres kan alle motta en omtrentlig beløp på 15.000 kr i måneden samt vi slutter å bidra til internasjonale bevæpnede konflikter.

Skattelette er også en kilde hvor samfunnet mister mye penger i når individer bak internasjonale firmaer misbruker regelverket for å unngå å bidra til felleskassen. Her er det store beløp som burde gå til at borgere kan leve trygt og med større grad av selvbestemmelse over eget liv.

– Omgjøre trygd og andre økonomiske ytelser. Her er det dobbelt gevinst, både jevn økonomisk fordeling og økt verdighet som borgere. Å gjøre om trygdeytelser som stigmatiserer til en fast lønn hvor alle voksne individer i samfunnet får på lik linje, virker positiv for hver enkelt og for folkehelsen. Mange konstruerte sosiale skiller forsvinner mens alle for et levelig liv. Borgerlønn i Norge er beregnet for å kunne tilsvare 2G, omtrent 158.432 kr i året http://www.nettavisen.no/na24/vil-gi-alle-nordmenn-158432-kroner/3526112.html for voksne, mens barnetrygd burde justeres og beregnes også som borgerlønn for barn. Det er drøftet et forslag om at studenter opp til 25 år kan få 1G, noe som kan redusere bruk av studielån og kan forebygge studiefrafall.

– Forenkling av NAV systemet: I stedet for mange forskjellige ytelser, får hvert enkelt individ borgerlønn. Mye unødvendig byråkrati, stigmatisering og urealistiske krav kunne falle bort. Mennesker kunne heller disponere tiden sin som de ønsket best og etter evne. Mindre regelverk gjør velferdssystemet enklere og da kunne ressursene omplasseres innen utdanning eller naturvern.

Nå gjenstår å sette borgerlønn på politiske agendaen i Norge. Flere land i Europa har satt i gang debatten og programfestede forslag for å innføre borgerlønn. Sammen kan vi skape endringer i hverdagen og i våre forståelsesrammer for en bærekraftig og likestilt samfunn.

Om forfatteren

Sonia Muñoz Llort

Visit Website

  • Jo Øiongen

    Hvis en velger å gå hjemme med barn, hvorfor skal resten av samfunnet betale deg for det? Det er tross alt ditt eget valg.

    Hva har borgerlønn med miljøvern å gjøre?

    Jeg velger å ha bil fordi bilen gir meg en frihet en buss aldri kan.

    Jeg prøvde ellers å se i teksten noen gode argumenter for hvordan borgerlønn skal finansieres, men jeg fant ingen.

    Konklusjon, mange sprikende meninger der en skal ha god fantasi for å se noen logisk sammenheng.