Parolepøbler

 

o-TEEN-GIRLS-ARGUE-facebook2

Tradisjonen tro var det forrige uke oppslag i mediene om pøblete feminister på 8.mars-parolemøtet. Uten unntak har det de siste årene vært mediesaker knyttet til konflikter mellom venstre- og høyresiden på disse møtene. Noen vil kanskje mene at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, men i dette tilfellet vil jeg mene at resultatet ubetvilsomt ble anti-feministene – feministene, 1-0.

Jenter fra unge-venstre kom altså på 8.marsparole-møtet og talte til fordel for legalisering av prostitusjon (de foreslo å fjerne parolen om å håndheve sexkjøpsloven og tok til orde for offentlige bordeller), noe som ble for mye for noen av dem som støttet forbudet mot sexkjøp. Kari Jaquesson mente en av jentene fra ung-venstre selv burde forsøke å suge pikk ti ganger om dagen, for å forstå hvor ille de prostituerte har det. Det hele ble tatt opp på bånd, og dermed var vi i gang igjen. Reaksjonene, både fra høyre og venstre side, kom umiddelbart. Noen støttet Jaquesson, noen støttet de (som viste seg å være) 17-år gamle jentene og noen ville bare benytte anledningen til å uttale seg om feminister generelt.

Jeg deltok ikke selv på dette møtet, så mine uttalelser  så vel som andres som ikke var der  bør tas med en klype salt. Jeg sitter likevel inne med en trang til å komme med en oppsummering, eller en sluttføring, slik at vi nå kan legge dette bak oss en gang for alle. Her er min oppsummering, i fem punkter:

1. Voksne må kunne oppføre seg

Dette gjelder også sterke og modige feminister som Kari Jaquesson. Noen mener hun benyttet seg av hersketeknikker, andre mener at hun går fri for denne anklagen fordi det kun er dem med makt som per definisjon kan bruke hersketeknikker. Noen mener hun handlet mot egne prinsipper siden hun selv reagerte så sterkt på å være gjenstand for porno-sketsjen til Thomas Seltzer, andre mener det er noe annet når det kun er snakk om ord og at hun tross alt bare foreslo at de skulle gjøre det de selv vil at andre skal gjøre. Jeg stiller meg ikke i køen av dem som kritiserer Ottar som “ekstreme”. Jeg beundrer Ottar og slike som Jaquesson  for at de er modige, for at de tør å stikke seg ut og si et sannhetens ord når vi minst ønsker det. Men likevel er det veldig enkelt: Voksne mennesker må kunne oppføre seg. Ikke rett sinnet ditt mot enkeltpersoner i debatter. Ikke få folk til å gråte.

Samtidig har temaer knyttet til kropp og privatliv dypt alvorlige og inngripende konsekvenser for den det gjelder. Prostitusjon er et slikt tema

2. Det er lov å bli opprørt

Likevel må det være lov å bli opprørt. Innenfor feminismen er det mange debatter som ofte blir ekstra betente – debatter om abort, tidlig ultralyd, kroppspress, vold og voldtekt, privatliv og samliv har alltid en tendens til å røre ved følelsene til folk, både forkjempere og motstandere. Kvinnekampen har gjort det private politisk, og mange av de erfaringene som nettopp har med kroppslig undertrykking å gjøre kan være ekstra betente og vanskelig å formidle til dem som ikke har opplevd det. Samtidig har temaer knyttet til kropp og privatliv dypt alvorlige og inngripende konsekvenser for den det gjelder. Prostitusjon er et slikt tema.

3. Man må tåle å høre om virkeligheten

Virkeligheten for prostituerte er ikke som i Pretty Woman. Den er voldelig, skitten, ydmykende og utmattende. Kvinner selger kroppen sin – eller snarere, blir solgt av andre menn – til menn, som kan bruke dem som de vil. Så mye som 90% sier de har blitt utsatt for vold og overgrep som prostituert, og like mange rapporterer at de vil ut av prostitusjonen hvis de hadde muligheten. Hvis samfunnet hadde legalisert prostitusjon, hadde det vært det samme som å gå god for at kvinners kropper kan kjøpes og selges. Det ville også bidratt til den dehumaniseringen prostitusjonen fører til, særlig for kvinner utsatt for menneskehandel, kvinner med rusproblemer og kvinner i økonomisk nød.

Det er ufint, men også betimelig, å spørre dem som er for å åpne bordeller om de selv kunne tenkt seg å jobbe der.

Det er ufint, men også betimelig, å spørre dem som er for å åpne bordeller om de selv kunne tenkt seg å jobbe der. Når jentene fra unge venstre blir så støtt av spørsmålet, hva ville de følt om prostitusjon hvis de visste hva som faktisk foregikk? Eller ble de støtt fordi det ble foreslått at noen som dem faktisk skulle gjøre det de prostituerte gjør? “De prostituerte er ikke like privilegerte som oss i unge venstre, så hvorfor skal de ha like muligheter?” Det er nettopp slike politiske slutninger dehumanisering kan føre til, man ser ikke på andre grupper som likeverdige og da gjelder heller ikke de samme etiske standardene.

4. Ikke snu ryggen til kvinnebevegelsen

Dagen etter 8. mars-møtet gikk minst tre ledende kvinner i partier på venstresiden ut og kritiserte uttalelsene til Jaquesson. Det må de selvsagt få lov til å gjøre. Det jeg stusset mer over var at de også benyttet anledningen til å kritisere henholdsvis hele 8.mars-komiteen, eller endra verre – hele venstresidens feministbevegelse. I mitt liv som aktiv i kvinnebevegelsen, og på venstresiden, har jeg ikke opplevd at det har vært mer ufin ordbruk eller harde fronter i kvinnebevegelsen enn andre steder. Tvert i mot, er kvinnebevegelsen et miljø hvor man er opptatt av å avsløre hersketeknikker og å bygge hverandre.

Det opplevdes som veldig kjipt at politikere på venstresiden stilte seg i rekken av anti-feminister og kritiserte sine egne. Hva bygget de uttalelsene sine på? Anekdoter? Rykter og meninger de har plukket opp på sosiale medier? Var det et forsøk på å framstå som kulere enn “de gale rødstrømpene”, på samme måte som man blir med i mobbekoret mot de som er annerledes på ungdomsskolen? I all rettferdighet tror jeg ikke det er det sistnevnte som var årsaken. Uttalelsene er helt sikkert basert på situasjoner hvor de har følt på dette selv.

Tvert i mot, er kvinnebevegelsen et miljø hvor man er opptatt av å avsløre hersketeknikker og å bygge hverandre.

Likevel forstår jeg at mange reagerer når kvinnelige politikere på venstresiden kommer med negative karakteristikker av en bevegelse som historisk nettopp har kjempet for så mye av de de samme politikerne nyter godt av i dag. Det er også mange unge feminister, som i dag opplever hets for meningene sine på sosiale medier, og gjerne blir hengt ut både som sinte og bråkete feminister. Disse burde kunne føle seg hjemme på venstresiden, ikke føle at de blir snudd ryggen til. Det er fortsatt ikke lett å definere seg som feminist uten å bli stigmatisert. Å komme med uttalelser som støtter opp under denne stigmatiseringen kan oppfattes som at de snur ryggen til kvinnebevegelsen. Dette er uheldig  og var helt sikkert ikke intensjonen.

5. Hvem er Kjetil Rolness?

Hvem er han? Hvem tror han selv han er?

Bilde: Fra “Paolinen” på pinterest

Om forfatteren

Ingrid

Ingrid

Ingrid er 32 år og offentlig ansatt filosof, men vil helst drive med politikk, samtaler og tøys med de hun er glad i.

Visit Website

  • Eirik Sandaas

    Men er det å snu ryggen til kvinnebevegelse nå komme med kritikk av opptredener som man mener er kritikkverdige? Skal Inga Marte Thorkildsen og Linn-Elise Øhn Mehlen holde kjeft fordi “det kan skade saken” når villstyringer som Kari Jaquesson tramper i klaveret med begge beina?

    Det er vel snarere oppførsel som Jaqueson står for som skader feminismen og kvinnebevegelsen, både ved å bringe den i vanry, og ved å støte fra seg samarbeidspartnere. (Venstre var jo de fact grunnlegger av moderne kvinebeveglse i Norge gjennom sin kamp for kvinners stemmerett.)

    Det er heldigvis lov å være feminist og samtidig mene dagens sexkjøpslov er en “ute av øye, ute av sinn” løsning på problemet, at stripping og burlesk er en feiring av mennesket og at porno kan være noe positivt. Men det er også lov å være uenig, så lenge man har normal folkeskikk, og diskuterer sak og ikke person.

  • JanOJansen

    Etter en uke med debatter og artikler om dette, er det fortsatt ingen av feministene som har evnet den mentale øvelsen det er å identifisere det relevante poenget her: INGEN som var på parolemøtet støtter prostitusjon. ALLE anser det som et samfunnsproblem og en høyst problematisk yrkesvei. Uenigheten er ikke for eller mot prostitusjon, men om sexkjøpsloven er et effektivt virkemiddel for å motvirke skadevirkningene av prostitusjon, eller om regulering av virksomheten, for eksempel ved å tillate bordellvirksomhet på visse vilkår, ikke ville være mer effektivt. Det kan man selvsagt være uenige i, men det blir veldig ugreit å fremstille en slik uenighet som om motparten er tilhengere av prostitusjon, ser det som uproblematisk og like gjerne kunne jobbet som prostituerte selv. Hele den moralske indignasjonen over standpunktet er altså skivebom, så kommer den usaklige og trakasserende språkbruken på toppen. Forøvrig er det påfallende hvordan denne logiske dissonansen, dette selvmotsigende hykleriet, løper som en rød tråd gjennom så mye av det som sies og skrives blant feminister, slik denne teksten “kritiserer” bruk av hersketeknikker og billige retoriske grep, bare for å avslutte med et slikt i punkt 5.

  • Jo Øiongen

    Her tråkker venstresiden sine feminister i baret igjen. Det skrives:

    “Virkeligheten for prostituerte er ikke som i Pretty Woman. Den er voldelig, skitten, ydmykende og utmattende. Kvinner selger kroppen sin – eller snarere, blir solgt av andre menn – til menn, som kan bruke dem som de vil.”

    Altså, det insinueres at det er utelukkende menn som presser kvinner inn i en industri der kroppen deres er en slagsvare. Da blir bildet unyansert og en har låst seg i et spor som ikke er til hjelp for noen.

    Alt det som ordet prostitusjon omfatter inneholder uavhengige kvinner som selger kroppen sin til menn, eller kvinner. Det finnes menn som selger kroppen sin til menn, eller kvinner. Det finnes barn (yngre tenåringer) som selger seg selv, det finnes barn som blir solgt. Det finnes kvinner som selger andre kvinner, det finnes kunder som kjøper en prostituert sine tjenester fordi de ikke tør, kan eller vil spør sin partner om denne tjenesten. Det finnes kvinner som kjøper sex for å slippe bryet med friere som missforstod situasjonen. Det finnes menn som kjøper noe så “lite” som kroppskontakt, fordi det er eneste måten de blir tatt på. Det er de som kjøper en samtale. Videre så har vi de som kjøper, eller rett og slett forsyner seg, for å få dekket en del perversiteter som alle med empatiske evner tar avstand fra.

    Så, om en blånekter å ta alle disse hensyn, da kommer ikke debatten noe som helst sted. Ene og alene fordi en nekter å forholde seg til virkeligheten, men insisterer på å forholde seg til et vrengebildet. Jeg har nevnt noen kategorier over, og det finnes mange fler. Poenget er at om en ikke tar hensyn til alle fasetter i problemstillingen, så vil en aldri oppnå det som burde vært målet for alle. 1, at de prostituerte behandles som likeverdige mennesker med sin menneskelige verdi. 2, at en reduserer behovet for å kjøpe prostituertes tjenester. (Om en tror at en skal klare å fjerne tilbud og/eller etterspørsel het er en såpass naiv, eller vrang, at videre diskusjon er bortkastet tid).