Spaltist, javisst

Skjermbilde 2015-11-20 kl

En aldri så liten førjulshilsen fra en spaltist

 

Julebordsesong! Hva gleder dere dere mest til, langt der borte i fellesskapshorisonten, folkens? Termos med firmalogo, Rørosteppe fra de ekstra greie sjefene eller iPad med inngravert reklame? Ligging med sjefen? Høylytte diskusjoner om lønnsforhøyelse versus sekstimersdag over en lav eller høyhælt lakksko? Lysbilder fra Birkebeineren og Holmenkollstafetten dere løp sammen i det der fellesskapet? For ikke å snakke om diskusjonene rundt Borgen da, dere. Eller hva den heter den TV-serien med hun gærne dama som alle diskuterer i kantina. Borgen og Birken. Sjølveste fulltidsklasselivet, mellom den nyeste Knausgård og kortreist IPA.

Her har jeg ligget med både styreformann og adm. dir. i enkeltpersonsforetaket mitt x antall ganger, , jeg vinner i vinlotteriet fire dager i uka og venter på at sjefene deres skal betale fakturaen min de dagene dere drikker lønningspils.

Kantine, ja. Hvilken fjern opplevelse, som havregrøt før jobb om morgenen. Hvordan står det til med barna, forresten? Hilser fra «Foreningen for kvinnelige spaltister og prekariat med varmt hjerte for abortloven».

Akk og ve, hva vet jeg. Her har jeg ligget med både styreformann og adm. dir. i enkeltpersonsforetaket mitt x antall ganger, jeg vinner i vinlotteriet fire dager i uka og venter på at sjefene deres skal betale fakturaen min de dagene dere drikker lønningspils. Og Holmenkollstafetten? Er det i Holmenkollen, eller? Ble tatt for sniking og fikk 1200 kroner i bot sist gang jeg satte meg på t-banen til kollen.

Gjett hvem den største taperen i denne formen for arbeidslivspolitikk er, da? Jo da, det er kvinnen.

Men fra infantilt alvor til alvor. Verden ser et voksende «prekariat» – en klasse som blir omtalt som mennesker av proletær bakgrunn med prekær livssituasjon. Det har også Norge med reverseringa av arbeidsmiljøloven og stadig flere kutt. Gjett hvem den største taperen i denne formen for arbeidslivspolitikk er, da? Jo da, det er kvinnen. Før var det vanlige arbeidere som kjente på fagforeningsknusing og andre høyreradikale endringer i arbeidslivet, nå rammer dette også «de intellektuelle», altså de mer informerte. Kutt i pressestøtte og infostøtte med mer til kaster mange flere enn den gamle under- og arbeiderklassen ut i usikkerhet og prekær tilværelse. Nå sist denne uka kom nyheten om at Aller og Dagbladet kutter i 65 årsverk tilsvarende 110 millioner kroner.

Det er ikke nytt, dette fenomenet. Marx’ beskrivende «filleproletariat» er bare blitt en del av masseinformasjonsalderen og rommer flere enn bare underklassen. Kanskje aller mest middelklassens unge, da det er de som tar seg råd til å kaste seg ut i det usikre arbeidslivs ekstremsportaffære.
Med alle de nye midlertidige jobbene som er blitt skapt, har man faktisk klart å skaffe flere kvinner midlertidig arbeid. Samtidig faller flere menn fra samme sosioøkonomiske forhold utenom som arbeidsledige. Da er det greit å kunne skylde på vaginalstaten og trillegruppene til Audun Lysbakken, selv om man burde spørre seg om ikke den arbeidsledige mannen og den midlertidige kvinnen burde kjempe samme kamp mellom gule fagforeninger og uteblivende arbeidsmiljølov og velferdsstat.

Det er det kvinnelige prekariatet som tvinges ut i en uutholdelig tilværelse som prostitusjon, millioner av kvinner verden over.

Det finnes mange varianter av det prekære. Blant kvinner har trenden ført til en frykt for å mislykke som har fått den kalde betegnelsen «posedamesyndromet»: Kvinnene frykter at de vil havne på gata hvis noe skjærer seg på jobben, skriver Guy Standing i boka «Prekariatet» (2014). Dermed finner de seg i en råtten tilværelse som arbeidstakere, der de sakte men sikkert hviskes ut av velferdsstaten og kan se lenge etter både pensjon og boliglån.

Når dere har tatt ut de 2000 kronasjene til den prostituerte dere fikk kjøpt etter at både kantinedama og resepsjonisten stakk hjem med oppgulp av Galliano hot shot på glitterkjolen: Hør om hun ikke tilfeldigvis ikke er spaltist, eller «noe innen media».

Standing tar opp i «Prekariatet» årsaker og løsninger til det man kaller den nye vaklende klassen i arbeidslivet, en klasse som er skapt av feilslått nyliberal politikk. Det er det kvinnelige prekariatet som tvinges ut i en uutholdelig tilværelse som prostitusjon, millioner av kvinner verden over. Noen av reell tvang, andre av «finansiell uro», som dog, igjen er økonomisk tvang. Det er ikke langt unna verken fakta eller statistikk når en tilfeldig bekjent kan fortelle at den største konkurrenten til norske prostituerte på gata nå, ikke er nigerianske kvinner, men alenemødre på østkanten som prostituerer seg i frykt for at barna deres skal vokse opp i fattigdom . Dog hadde nok statistikk kunne backet opp denne uttalelsen, men dit er vi ikke kommet i forskningen ennå.

Så, nå som dere som sitter trygt innenfor fulltidsklassens rammer gjør dere klare for firmajulebordet og alle etiske overtramp som fører med: Når dere har tatt ut de 2000 kronasjene til den prostituerte dere fikk kjøpt etter at både kantinedama og resepsjonisten stakk hjem med oppgulp av Galliano hot shot på glitterkjolen: Hør om hun ikke tilfeldigvis ikke er spaltist, eller «noe innen media», i tillegg til å ta i mot den slappe julebordstafettpinnen deres inne på et shady hotellrom.

Neida, jeg tror dere bruker de 2000,- på veldig mye mer ektefølt glede, som for eksempel teaterbilletter og en bok om Island. Men når dere sitter der i fellesskap og skåler og skråler i DOCG, portvin og Jægermeister, send oss spaltister og ufrivillige enkeltforetak en tanke. Vi tenker nemlig på dere også. Fordi vi hater dere, hele gjengen;););)

Denne teksten ble originalt publisert i Klassekampen mandag 23. november i spalten “Feminist, javisst”.

Bilde: Sobri (Flirckr)

Om forfatteren

Kari

Kari

Kari ble født i går, men var oppe hele natta (32 år på papiret). Stemte Harding, ikke Kerrigan i 94. Skrev særoppgave om Anja Andersen i 6. klasse. Tidligere medlem av BOING-klubben. Evig dyrker av det middelmådige.

Visit Website

Comments are closed.