Et ubehagelig paradoks

14699955900_24a30f3b79_z

Klasseforskjeller, flinkhetskultur og skjønnhetsidealer gjør unge jenter i Oslo syke

I begynnelsen av september la NOVA frem rapporten «Ung i Oslo». Her kommer det fram at tenåringsjenter (15 til 18 år) i Oslo sliter mer enn jenter i andre deler av landet. Tendensen er urovekkende da så mange som 3 av 10 jenter i Oslo svarer at de har depressive symptomer. Slik var det ikke for 20 år siden, da 1 av 10 svarte at de hadde psykiske plager. Den negative utviklingen kan ikke kalles noe annet enn et ubehagelig paradoks i et land der vi liker å beskrive oss selv som likestilte, materielt tilfredsstilte og frie.

Fattig ungdom tar støyten
Oslo er en svært klassedelt by. Dette påvirker også de unges psykiske helse. Ungdom som vokser opp med få familieressurser svarer at de er mindre fornøyd med egen helse, har mer fysiske plager, trener mindre, skulker mer, har dårligere mental helse, er mindre fornøyd med foreldrene sine og lokalmiljøet, er mer utsatt for vold og mobbing og har dårligere selvbilde enn de som vokser opp i mer hjem med mer ressurser.

dessverre må byens ungdommer ta noe av støyten for en blå og høyrestyrt by der skattelette prioriteres foran velferd og sosial utjevning

Kort oppsummert kan man si at foreldrenes økonomiske og sosiale status i omfattende grad påvirker ungdommens trivsel og helse. Andelen med psykiske plager er lavest i vest og høyest i de sentrumsnære delene av byen. Undersøkelsen slår samtidig fast at forskjellene ikke bare handler om geografi, men om den individuelle familiesituasjonen og hvilke ressurser familien har.

Høyresiden har tidligere denne måneden forsøkt å si at Oslo ikke er så klassedelt som venstresiden skal ha det til. Vel, faktaene viser noe helt annet. Og dessverre må byens ungdommer ta noe av støyten for en blå og høyrestyrt by der skattelette prioriteres foran velferd og sosial utjevning.

8983834339_5a8a7dd64b_z

Jenter er helsetapere
I undersøkelsen svarer mange av jentene at de opplever «alt som er slit» og at de har store bekymringer, fysiske smerter og/eller søvnproblemer. For guttenes del er det også flere (enn for tjue år siden) som svarer at de har psykiske helseplager. Men utviklingen har vært stabil det siste tiåret og fra 2012 til 2015 har problemomfanget blant gutter blitt mindre. For jentenes del har det gått gradvis nedover.

Det høres kanskje bra ut at Osloelevene bruker tid på lekser, men gode karakterer hjelper lite dersom man blir utbrent og syk.

En mulig forklaring på jentenes psykiske problemer kan være prestasjonskulturen på Osloskolene og samfunnets favorisering av teoretisk utdannelse. Presset på å ta høyere utdanning og konkurransen om det som ansees som «statusyrker» spisser seg til. Dette ser ut til å påvirke de unge. Over hele landet bruker de unge mer tid på lekser enn for ti år siden. Osloelevene bruker mest tid på lekser (jenter mer enn gutter) og flere i Oslo har ambisjoner om å ta høyere utdanning.

Det høres kanskje bra ut at Osloelevene bruker tid på lekser, men gode karakterer hjelper lite dersom man blir utbrent, ulykkelig og syk. I den offentlige debatten snakkes det ofte om at gutter er «skoletapere», men ser man på denne undersøkelsen kunne man like gjerne kalt jentene for «helsetaperne». Når tretti prosent av alle jenter i Oslo sliter med psyken burde det ropes varsko.

En reell tidsklemme
Unge jenter utsettes også for et ekstremt krysspress. Daglig eksponeres unge jenter for retusjert reklame og bilder av syltynne og ihjeltrente kropper på blogger og i sosiale medier. Ett av mange tragiske eksempler på hva samfunnet har å tilbyr unge jenter er Det Nyes ræva forside som kom sist uke. Så mange som 70 prosent av unge jenter svarer nå at de er misfornøyde med sitt eget utseende. Likevel fortsetter mediene, reklamebransjen og kvinnebladene å pøse på med mer kropp.

Det er ikke unaturlig å se for seg at også vold, trakassering og overgrep ville gitt utslag på en statistikk over jenters psykiske helse

Unge jenter står kanskje i en vel så slitsom tidsklemme som mange voksne kvinner. De «skjerper seg til de stuper» i sitt jag etter å bli et konstruert idealmenneske som både er pen, veltrent, sosialt veltilpasset og har toppkarakterer. Disse skadelige normene representerer en reell innsnevring av unge jenters frihet, deres mulighet til å ta i bruk sine evner og leve meningsfulle liv. Og foreløpig vet vi ikke hvilke langtidsvirkninger for generasjonen jenter som vokser opp.

Det er også verdt å nevne at unge jenter er mer utsatt for seksuell trakassering og for voldtekter. En av ti kvinner i Norge har blitt voldtatt og halvparten av alle som har blitt voldtatt, ble det før de fylte 18 år. Det ville derfor ikke være rart om også seksuell trakassering og overgrep ville gitt utslag på en statistikk over jenters psykiske helse.

Fire løsninger for bedre jentehelse
Jenters helse må prioriteres helhetlig. Her er et sted på begynne:

1. Vi behøver en mindre klassedelt by som gir barn i byen likere muligheter. Mer ressurser må settes inn for å bedre velferdstilbudene fremfor skattelette til rike hvite menn på vestkanten.
2. Vi behøver partier i bystyret og på Stortinget som setter likestilling, kvinnefrigjøring og jenters psykiske helse høyere opp på den politiske agendaen.
3. Vi behøver en kvinnebevegelse som aktivt retter seg mot og prioriterer unge jenter
4. Vi behøver mer omfattende undersøkelser av unge jenters helse og trivsel, der vi ser på sammenhengen mellom overgrep, trakassering, skjønnhetspress, flinkhetskultur og klassebakgrunn for å avdekke hvilke faktorer som spiller inn. Hvilke jenter sliter og hvorfor? Vi krever mer kunnskap om dette!

Mange i Norge tar likestillingen for gitt og tror at den kommer av seg selv. Det er en illusjon. Vi er ikke likestilt og jenter/kvinner i alle generasjoner har spesifikke utfordringer og møter stengsler. Jeg ønsker meg et politisk skifte både lokalt og nasjonalt som setter disse utfordringene høyere på agendaen!

 

 

Kilder:

http://www.nrk.no/trondelag/70-_-er-misfornoyde-med-utseende-1.11692108

Ung i Oslo 2015: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Prosjekter/Ungdom/Ung-i-Oslo-2015

 

Bilde: velkomstdag for jenter, NTNU, CC BY NC 20

Bilde: On the streets of Oslo, Tore Bustad, CC BY NC ND 2.0

Om forfatteren

Malin

Malin

For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.

Visit Website

  • Jo Øiongen

    Heldigvis er det ingen unge gutter som sliter psykisk i hovedstaden!

  • JanOJansen

    Dette tar jeg med knusende ro intil jentene tar igjen guttene på dropout-statistikken, selvmords-statistikken, kriminalitetsstatistikken, ulykkesstatistikken, rus- statistikken og alle de andre negative sosiale statistikkene gutter dominerer stort og stadig mer. DET er likestilling.
    Jeg har to døtre og er rolig med hensyn til deres fremtidsutsikter i forhold til jevnaldrende gutter. Jentene mine har statistisk sett langt bedre forutsetninger for å lykkes i livet, og den primære trusselen mot deres lykke er hatkampanjen dette samfunet driver mot landets gutter og menn. Vi er avhengig av hverandre for å få det bra, og når halvparten av befolkningen motarbeides systematisk, behandles med forakt og neglisjeres, er vi i sannhet ille ute. Slik forakt møtes med forakt og mistillit tilbake, og alle taper.
    Over tre ganger så mange unge menn som kvinner begår selvmord, snart vil 70 % av de som fullfører videregående være jenter og godt over 60 % av studentmassen ved høyere utdanning er kvinner. I 2004 var fordelingen lik, og utviklingen går dramatisk i gutters disfavør, alt mens de direkte diskrimineres, med for eksempel 140 ulike studieretninger som gir kjønnspoeng til kvinner, det dominerende kjønnet. Siden 1985 har andelen barnløse menn fordoblet seg, mens andelen barnløse kvinner er stabil. 26 % av mannlige 40 åringer er og vil forbli barnløse, mens 11 % av kvinnene på samme alder er det. Hver 8. far er bortsortert i løpet av en generasjon, og kvinner får i dag barn, men med stadig færee menn. De stadig færre mennene har gjennomgående bedre sosiøkonomisk status enn kvinnene de får barn med, slik utveksler kvinner blant annet sin seksuelle utvalgsmakt med sosiøkonomisk status. Det kalles hypergami.
    Hvis du vil ha en “forklaring” på jentenes økende psykiske problemer, har jeg en hypotese. Krysspresset du nevner er nok reelt, og skyldes i korte trekk feminisme. Kvinner må ta lang utdanning og gjøre karriere for å være bra nok i dag. Hvis ikke er de en skam for likestillingen i feminismens øyne. Samtidig er det nok relativt maktpåliggende for kvinner å få seg en bra mann og barn med tid og stunder. Der er de som nevnt hypergame, og ettersom stadig færre menn når opp, blir konkurransen om de beste mennene enda hardere, med ytterligere økt utseende- og kroppsfokus for jentene som resultat. Alt i alt er det slit fra ende til annen, stor usikkerhet for fremtiden og god grunn til å deppe for jenter (og gutter) flest.
    Den vedvarende stillingskrigen mellom kjønnene feminismen har skapt har preget hele livet til disse menneskene, og har skapt en grunnleggende mistillit mellom kjønnene hvor begge parter er redd for å bli lurt og ingen vil stole på og hengi seg til det andre kjønn. Det som for alle andre kulturer er det vakreste og beste med livet, kjærlighet og seksuell tiltrekning, har langt på vei blitt ødelagt av feministers anklager og forakt, og de naturlige motreaksjonene på dette. Gratulerer med det, feminister.
    Så er det til slutt antakelig noe med kvinnekulturen som sådan. Det enorme konsensusbehovet. Den fantasiløse, integritetsløse rævdiltingen dere holder på med. Det overfladiske jaget etter kos og komfort. På høy tid å ta et oppgjør med mye av dette, men da må dere først komme ned fra deres høye hest og feie for egen dør.

  • fstopmotion

    Mange gode poenger i artiklen, men vet ikke helt om jeg er enig i at problemene blant gutter har blitt mindre. I 2013 tok over dobbelt så mange unge menn enn kvinner livene sine. Tallene har vært stabile de siste årene.

    http://www.nrk.no/ostfold/flest-unge-menn-tar-livet-sitt-1.12163453

    “569 personer tok livet sitt i Norge i 2013, viser oppdaterte tall. Det går fram av selvmordsstatistikken fra Folkehelseinstituttet. Av disse var 387 menn og 180 kvinner. Tallene er nesten identiske med selvmordstallene for de siste ti åra.

    Menn tar i liten grad kontakt med det psykiske helsevernet før det velger å ta livet sitt.

    – Vi sliter med å få tak i mennene, sier daglig leder av Kirkens SOS i
    Borg, Harald Mella. Mange kvinner kontakter hjelpetjenesten, og ofte
    skriver de om selvmordstanker.

    Det gjør ikke mennene. I de ti tilfellene som forsker Mette Lyberg
    Rasmussen undersøkte, var det få signaler på at noe var galt i forkant.
    Men, det ble oppdaget ting etterpå.”