#EnGangVarJegFlyktning

bloggbilde
“Hva er en flyktning? Er det et dårlig menneske?” spurte min 8 år gamle datter meg. Jeg fikk vondt inni meg for en gang var jeg selv en flyktning.

Hva er en flyktning?

Da min datter spurte meg hva en flyktning er, satt jeg meg ned med henne og sa:

“ En gang var jeg flyktning i Norge. Og for mange mange år siden da jeg ikke hadde flyktet fra Iran, da jeg var mindre enn det du er nå, bodde det flyktninger på rommet mitt. Jeg kommer fra et område i Teheran som heter Teheransar som ligger i nærheten av flyplassen så himmelen til Teheransar var beskyttet av luftvernet da byen ble bombet under Iran-Irak krigen. Mange av våre venner og familiemedlemmer flyttet derfor til oss. Vi bodde sammen i en leilighet på 120 kvadratmeter. Fortsatt i dag husker jeg hvem som snorket og hvordan. Jeg husker hvem som måtte på do flere ganger om natta, hvem som alltid hadde med seg et glass vann ved puta, og hvem som mumlet om sin kjæreste i søvne. Av og til hører du kanskje at de som kommer til Norge ikke bør komme hit og at de er dårlige mennesker. Men de er gode mennesker med liv og helse i fare. Og vet du hva? De som sier sånne ting vet kanskje ikke hva en flyktning er. Det finnes lover i verden og i Norge som sier at alle mennesker er frie, og alle har rett til å være trygge, til å gå på skole og til å spise is! Og alle har rett til å søke opphold i et annet land hvis deres liv er i fare.”

Av og til må også våre politikere minnes om hva en flyktning er. De må minne seg selv på menneskerettighetene og at mennesker ikke er tall eller en del av et politisk spill.

Når jeg fortalte henne alt dette begynte jeg å huske tilbake til da vi måtte sove med lyden av bomber og skyting fra luftvernet. Vi holdt sammen, spiste sammen og sov sammen. De var mennesker som trengte trygghet, helsehjelp og at barna deres skulle kunne gå på våre lokale skoler. Vi var barn som visste hva krigen var. Vi var barn som ikke brydde oss om at det var trangt. Vi lo og hvisket til hverandre under dyna. Vi lo av de som snorket eller av han som mumlet om sin avdøde kjæreste i søvne. Døden betydde ingenting for oss. Vi lekte og lo mens byen ble bombet.

Av og til må også våre politikere minnes om hva en flyktning er. De må minne seg selv på menneskerettighetene og at mennesker ikke er tall eller en del av et politisk spill.

Når handling blir forhandling

Jonas Gahr Støre fikk stor applaus da han på Arbeiderpartiets landsmøte sa at stortinget bør presse regjeringen til å ta imot flere syriske flyktninger. Titusen flyktninger var det han insisterte på da han sa: “la meg gjenta denne setningen. Ti tusen syriske flyktninger, fem tusen i år og fem tusen til neste år”.

Kort tid etter landsmøtet har Støre uttrykt at antall syriske flyktninger Norge bør ta imot er avhengig av kapasitet i kommunene, og at ingenting er sikkert. Han har også tatt initiativ til forhandlinger med regjeringen og ønsket å ha regjeringen med på laget, og ettersom AP gikk kraftig tilbake på meningsmålingene i mai var det mye som tydet på at resultatet ikke ville bli det samme som budskapet på landsmøtet.

Sammen med KRF, Venstre og SV kunne AP trumfe gjennom sitt landsmøtevedtak men resultatet av forhandlingene ble åttetusen flyktninger i løpet av tre år. FRP var ikke med i forhandlingene ettersom de ikke ville ta imot flere kvoteflyktninger og SV forlot forhandlingene ettersom de mente Norges bidrag ikke er nok.

Støre begrunner resultatet av forhandlingene med at det er viktig med en bredt politisk enighet. Viktig for hvem? Viktig for Arbeiderpartiet eller for menneskene i nød?

 

Politikerne som deltok i forhandlingene er fornøyde med resultatet, men syriakrigen er fortsatt den største humanitære katastrofen etter 2.verdens krig. FN Høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bedt verdenssamfunnet om å hjelpe Syrias naboland. Amnesty har oppfordret den norske regjeringen til å samarbeide med FN og øke antall syriske kvoteflyktninger til titusen i løpet av de to neste årene. Dette for å få ut de mest sårbare ut av områdene rundt Syria. Det er snakk om mennesker med funksjonshemming, skadde eller syke, barn som er alene, kvinner med barn på flukt eller mennesker som er blitt utsatt for tortur eller forfølgelse. Et slik norsk bidrag kunne gjøre en faktisk forskjell!

Støre begrunner resultatet av forhandlingene med at det er viktig med en bredt politisk enighet. Viktig for hvem? Viktig for Arbeiderpartiet eller for menneskene i nød? Er det noe som er viktig i denne saken, så er det det å redde flest mulig liv. Det som er viktig er at vi handler og at vi handler NÅ!

Det sendes et dårlig politisk signal når lederen for landets største parti bruker flotte ord på sitt landsmøte, men når det kommer til handling foretrekker han forhandling. Hvorfor er politisk enighet viktigere enn menneskeliv? Jeg lurer på om Støre er klar over sin definisjonsmakt. Jeg lurer på om han vet hvilke verdier han bygger opp under.

#EnGangVarJegFlyktning

Debatten rundt syriske flyktninger har dessverre bygget opp under et syn som ser på flyktninger som byrder. Våre verdier, samvittighet og menneskelige ansvar har falt i skyggen av tall og utgifter.

Finnes det politisk vilje kan man både hente sårbare flyktninger og øke kapasiteten i kommunene. Norge har vist politisk vilje under Balkankrigen. Vi kunne ha gjort det samme nå.

Da min datter på 8 år spurte meg om en flyktning er et dårlig menneske tenkte jeg på han som fortsatt var forelsket i sin avdøde kjæreste og mumlet om henne i søvne. Er det noe jeg har lært av å ha flyktninger på det lille rommet mitt i Teheransar er det det at de er mennesker og ikke tall. Hvert eneste menneskeliv har en uendelig verdi og menneskene lever videre i oss selv når de dør.

Nå har en nydelig kampanje startet på sosiale medier. Denne kampanjen begynte i forbindelse med valget i Danmark og med initiativ fra Samira Nawa Amini som forteller til Dagbladet at hun ville tilføye flyktningsdebatten noe positivt ettersom hun opplevde en meget hard tone overfor asylsøkere under valgkampen. Nå har kampanjen startet i Norge med initiativ fra Sumea Mujnovic og Elisabeth Stava og heter #EnGangVarJegFlyktning.

I denne kampanjen tar de som en gang var flyktninger bilder av seg selv og deler de på sosiale medier. De bryter med usante og rasistiske myter og viser at flyktninger er mennesker og ikke tall og at mennesker er ressurser og ikke byrder. Også andre som ikke har vært flyktninger deltar og viser solidaritet med kampanjen ved å dele budskapet, tekstene og bildene. Jeg har også lagt merke til de som med en humoristisk vri viser at det finnes mennesker som har vært født og oppvokst i Norge men er mindre samfunnsengasjerte enn flyktninger. Nydelige mennesker!

Så spre ordet! For denne kampanjen er verdifull og sender et sterkt og konsekvent budskap preget av solidaritet og nestekjærlighet. Et budskap som er helt nødvendig for samfunnet vårt og for verdiene vi vil at barna våre skal arve. Dette er et viktig budskap spesielt i dag når budskapet til lederen av landets største parti er like varierende som meningsmålingene.

Bildene er hentet fra facebooksiden #EnGangVarJegflyktning med tillatelse fra administrator.

Om forfatteren

Sheida Sangtarash

Sheida Sangtarash

SV-politiker, stortingskandidat, kommunestyrerepresentant og medlem av formannskapet i Bærum kommune. Utdannet barnehagelærer med master i spesialpedagogikk og jobber som lærer for elever med spesielle behov.

Visit Website

Comments are closed.