Ytringsfrihetens hindringer

 ytringsfriheten-s

Etter terrorangrepet i Paris slo vi ring om ytringsfriheten. De fleste fordømmer terrorangrepet og forsvarer ytringsfriheten. Likevel er det noen som spør ”er det nødvendig eller klokt å skape et kunstverk eller skrive en tekst som provoserer eller krenker?” Dette er et farlig syn som ikke vil verne om menneskerettighetene.

 

Det var engang…

…hun satt i det svake lyset på kjøkkenet om kveldene og skrev. Kjøkkenet med blå flisvegger og ustødig bord. Kjøkkenet som jeg fortsatt tror jeg en dag skal tilbake til.

“God natt mamma!” sa jeg en gang. Jeg fikk ikke noe svar. Det var som om hun ikke hørte meg. Som om jeg snakket til en haug med papirer, til blyanter og penner, til halvfylte tekopper og et halvt brød, litt ost, urter og sukkerbiter. Som om jeg hadde snakket til teflekkene som uten unntak alltid var der på tre fire ark.

”God natt!” sa jeg igjen irritert og snudde meg for å gå og legge meg da hun plutselig sa: “hvordan høres dette ut synes du?”.  Noen ganger leste hun et dikt, noen ganger en side eller to fra en ny novelle. Av og til et avsnitt fra sin roman eller en scene i et teaterstykke. Jeg hadde ikke mer enn et par setninger å komme med. Derimot fortsatte hun alltid med et foredrag rett før jeg skulle legge meg. Et foredrag om hvordan man åpner en novelle, om skildring, dialog, scenografi, stereotypier eller menneskets indre liv i bevegelse…

Av og til var kjøkkenlyset på hele natta. Det lyste opp gangen hele veien til rommet mitt. Som et nattlys. Det holdt hjertet mitt trygt.

 

Ytringsfrihetens hindringer

Moren min forsvant en dag. Dagene gikk. Vi ringte alle vi kjente, gikk fra dør til dør, fra sykehus til sykehus. Vi visste ikke hvor hun var. Selv forteller hun at hun ble dyttet inn i en bil, bundet for øynene, fengslet og torturert i mange uker. Jeg vet ikke hvilken dag det var da hun forsvant. Jeg husker bare at det regnet i flere dager.

Det jeg forteller er ikke fiksjon. Jeg leker ikke en lek. Forfattere, journalister og kunstnere er fredselskende mennesker som må leve med en slik realitet. Ytringsfrihet bekjempes av globale, nasjonale og lokale krefter i ulike land. Diktaturer, narkokarteller, mafiavirksomhet og annen organisert kriminalitet, terrororganisasjoner og korrupte offentlige ansatte er ytringsfrihetens hindringer og fiender. Man vet aldri når de kan finne på å storme en redaksjon eller en radiostasjon og skyte, eller bryte seg inn i andres hjem eller kidnappe kunstnere og skribenter på gata i dagslys.

Tolv personer mistet livet i terrorangrepet i Paris. Ensaf Haidar var nettopp i Norge for å fortelle om sin mann Raif Badawi i Saudi Arabia som er dømt til ti år i fengsel, tusen piskeslag og en millionbot. Det finnes utallige eksempler. Lista med kunstnere, forfattere og journalister som er forsvunnet, fengslet, torturert og drept er lang. Spørsmålet om det er nødvendig eller klokt med ytringer som provoserer eller krenker er meningsløst. Det er som å se kunstnere, forfattere og skribenter i øynene og si “det er deres egen skyld!”.

Det handler ikke om et par karikaturer. Det handler om at det finnes krefter som skaper hindringer for ytringsfriheten. Krefter som mener at forfattere, kunstnere og journalister verden rundt, bør holde munn for evig tid. En kan få samme skjebne som karikaturistene i Paris hvis en skriver om kvinner, barn, fattigdom, prostitusjon, narkotika, elendighet og korrupsjon. Alt som bryter med disse kreftenes galskap og deres umenneskelige ideologi, alt som på direkte eller indirekte måter viser hvordan de misbruker den makten de besitter, er farlig å ytre. Hvor lenge må vi være kloke for ikke å bli skutt?

 

En menneskerett

Ytringsfrihet er en menneskerett. Er det nødvendig og klokt å ha menneskerettigheter? Et syn som ikke respekterer menneskerettighetene basert på at noen muligens kan føle seg krenket, er farlig. Det er et syn som sier seg enig med ytringsfrihetens hindringer. Et syn som brenner bøker, malerier og river ned statuer. Det demokratiske samfunnet vi lever i har allerede svart på dette spørsmålet. Ytringsfrihet er hjemlet i grunnloven. Tusenvis av mennesker har mistet livet gjennom historien for at vi skal stå hvor vi står i dag. Vi kan ikke gå baklengs.

Ytringsfrihet er retten til problematisering og offentliggjøring av ulike samfunnsspørsmål. Det betyr retten å bryte med etablerte normer i samfunnet. Ytringsfrihet mister sin mening dersom kunstneren eller forfatteren blir pålagt å selvsensurere for å holde seg innenfor religiøse, kulturelle og ideologiske rammer.

Tusenvis av mennesker har mistet livet gjennom historien for at vi skal stå hvor vi står i dag. Vi kan ikke gå baklengs.

Kunstneriske og skjønnlitterære ytringer vekker følelser i oss. De er preget av sin tid, forteller om sin tid og kan påvirke menneskene i sin tid og framtid. Våre følelser og tolkninger baserer seg på vår egen verdensforståelse som er preget av kultur, religion, livssyn, ideologi eller faglig ståsted. Kunst og skjønnlitteratur er ikke bundet av kulturelle, religiøse eller ideologiske rammer. Det er bra for oss som mennesker at vår verdensforståelse blir utfordret og at vi utrykker våre følelser. Det er selvfølgelig lov å være uenig i en ytring, og det er lov å kritisere innholdet. For vi har alle ytringsfrihet.

Det flerkulturelle samfunnet vi lever i bør ta vare på ytringsfriheten.
Uten ytringsfrihet er det umulig å møte andre perspektiver enn sine egne. Da er det ikke mulig å ha dialog eller debatt. Dialog og debatt er nødvendig for at mennesker fra ulike kulturer blir kjent med hverandre. Ytringsfrihet er en forutsetning for personlig og samfunnsmessig utvikling. Hvis ikke vi ivaretar ytringsfriheten er vi ikke trygge broer mellom ulike kulturer i et flerkulturelt samfunn.

Det handler ikke om et par karikaturer. Det handler om at det finnes krefter som skaper hindringer for ytringsfriheten. Krefter som mener at forfattere, kunstnere og journalister verden rundt, bør holde munn for evig tid

 

Kreativitet

Menneskets store prestasjoner gjennom historien er takket være kreativiteten. Kreativitet er en evne vi må verne om og kunst er en verdifull form for kreativitet. Uten ytringsfrihet er kreativitet umulig. Krenkelse er en umålbar størrelse og ingen fasit for hva man skal kunne formidle.

Skulle ikke Galileo sagt at jorda beveger seg? Skulle ikke Rousseau kritisert den tradisjonelle barneoppdragelsen? Mener vi at Nora skal forlate mann og barn i ”Et dukkehjem”, eller er vi enig med de som presset Ibsen til å skrive en alternativ slutt?

Jeg hadde aldri visst om rettssystemet i Tsjekkia uten Kafka, eller om rasisme og vold som går hånd i hånd uten Morrison. Jeg hadde aldri visst om Russland uten Tolstoj, om Saigon uten Duras eller om Londons mørke gater uten Dickens. Og hvem skulle ha fortalt meg om den evige kjærligheten og den bitre ensomheten uten Garcia Marquez? Tenk om de ikke hadde fått lov å skrive! Jeg har sett krigen gjennom Goyas øyne og møtt min egen frykt og angst gjennom Munchs malerier. Tenk om de ikke fikk lov å male! Kunsten og litteraturen gjør livet større, og verden mindre. Det gjør avstandene kortere og hjertet større. Det synet som vil stoppe menneskets kreativitet ved å begrense ytringsfrihet vil bevisst eller ubevisst stoppe menneskets utvikling.

 

“Men den beveger seg likevel”-Galileo

Hver gang jeg har hørt at det kanskje er unødvendig å ivareta menneskerettighetene, hver gang det skjer en terror eller jeg hører at en skribent eller en kunster sitter i fengsel trøster jeg meg med det Galileo sa da han ble dømt til livsvarig fengsel. Han hvisket ”men den beveger seg likevel”.

Det går ikke an å slette sannheten. Det går ikke an å ignorere den. Historiene fortelles til slutt fordi de må fortelles uansett hvor mange trusler, kidnappinger, tortureringer, fengslinger og drap. sannheten kommer fram fordi vi som er for ytringsfriheten ikke aksepterer andre måter enn den fredelige måten å bekjempe urettferdighet på.

Jeg kjenner til konsekvensene av å ytre seg fritt. Jeg har levd i et mareritt som mange der ute frykter. Jeg kan verken glemme eller tilgi. Men jeg kan love at nå som hjertet mitt er trygt er kjøkkenlyset på, og det sitter alltid en kvinne oppe om natta og skriver.

Bilde: Fountain pens, John Morgan, CC BY 2.0 Generic

 

Om forfatteren

Sheida Sangtarash

Sheida Sangtarash

SV-politiker, stortingskandidat, kommunestyrerepresentant og medlem av formannskapet i Bærum kommune. Utdannet barnehagelærer med master i spesialpedagogikk og jobber som lærer for elever med spesielle behov.

Visit Website

Comments are closed.