Fem lange år

treårsregel

Tenk deg at du forelskar deg. Mannen du forelskar deg i bur langt unna. Han har meir pengar enn deg, bur i eit land med betre velferd og større sjanse for jobb. Hans land gir ein større sjanse for ei god framtid enn landet ditt.

Han, som får hjartet ditt til å banke fort, vil at du skal flytte til der han bur. Du blir med. Satsar på dette nye livet. Bryt opp gamle røter. Forlét kvardag, hus, heim. De giftar dykk. Livet er fint.

Så skjer forandringa. Ting er ikkje som før. Han er ikkje så snill lenger. Han slår. Han truar deg. Livet ditt er i fare. Kva gjer du då? Reiser du heim? 

 

Dette er skjebnespørsmålet for kvinnene som har forelska seg i norske menn som viste seg å ikkje vere så snille likevel. Mange historier har kome ut om kvinner som har kome til Noreg med framtidshåp og glede, men enda opp i livsfarlege ekteskap.

Fram til i dag har reglane sagt at ein må vere gift og bu i landet i tre år før ein har rett på opphald ved skilsmisse. For ein del kvinner er ikkje det å dra tilbake til heimlandet etter ei skilsmisse eit alternativ. Dei blir tvunge til å halde ut – leve med slag, spark og frykt – for å nå grensa på tre år. Etter det kan dei skilje seg og ha høve til å bli i Noreg.

Det skal vere ei opning for å få bli før det har gått tre år, dersom ein kan dokumentere vald og overgrep i ekteskapet, men i praksis har dette vore vanskeleg å bevise. Ei kvinne blei trua med motorsag av mannen sin, men vart ikkje trudd i retten på at ho levde i ein valdeleg relasjon. Halvparten får avslag.

Treårsregelen burde bli kasta på skraphaugen – me veit at denne er ein viktig årsak til alvorleg vald mot kvinner i dag. No skjer det motsette. Treårsregelen skal bli stramma til ein femårsregel. Regjeringa har no sendt forslaget på høyring. Fristen for å svare er i neste veke.

Kvinners tryggleik blir no ofra for ein streng innvandringspolitikk. Det må stoppast.

 

Du kan hjelpe på denne måten:

 

(Dette innlegget er inspirert av tekstar av Helga Eggebø og Oddny Miljeteig). 

 

Bilete: Protective shadow av hapal (CC BY-ND 2.0).

Om forfatteren

trine

trine

Eg er 29 år, bur på Haugerud og jobbar i SV. Distré og stort sett ganske blid. Liker å bruke tida mi på kaffi, bøker, skog og politikk.

Visit Website

  • Ann Iren Torgersen

    Trodde at disse kvinnene kunne dra på et hvilket som helst krisesenter og at de eventuelt kunne være der til grensen var nådd? Uansett, hårreisende at de øker til fem år. Jeg skal jobbe, ellers hadde jeg blitt med på dette.

  • Jo Bakken

    Men det er vel fortsatt slik at majoriteten av norske menn ikke utøver vold mot sine utenlandske koner? Synes det er litt problematisk, at det fra feministisk hold, i den seneste tiden har vært en tiltagende tendens til å fokusere på det partikulære. Anser også at denne kronikken føyer seg inn i rekken av blogger og debattinnlegg, som med bred pen, bidrar til demonisering av menn som gruppe. Nyansene og forbeholdene blir ekstremt viktig når det er snakk om beskrive alvorlige sosiale problemer, som jo vold i nære relasjoner er.

  • Marit Olave Riis-Johansen

    Snakk om å lese en tekst som fanden leser bibelen! Du har sannsynligvis helt rett i den første setningen din: “majoriteten av norske menn utøver ikke vold mot sine utlandske koner”. Men betyr det at vi ikke skal bry oss om de sakene der det skjer? Og at vi ikke skal ha et lovverk som er egnet til å beskytte de som er blant de få? Å si at denne kronikken bidrar til å demonisere menn som gruppe, er bare for dumt – bruk heller tida di på å diskutere hvilke virkemidler vi skal ty til for å hjelpe dem som er utsatt for familievold!

  • Jonas

    Vel, vi kan jo snu hele problemstillingen.

    En mann får kvinnen i sitt liv til å flytte til Norge – som ikke viser seg å være så snill allikevel, med utroskap, bedrageri, voldelighet, hvem vet – skal de på tross av det da få bo i Norge helt og holdent fordi de har vært gift med en norsk mann i noen dager, uker, måneder? Er det slike signaler vi ønsker å sende rundt? Finn deg en mann, gift deg med han, og gjør som du vil?

    I think not.