Den globale aksjonsdagen mot udemokratiske forkortelser!

Er du opptatt av demokrati og gjennomsiktighet i de prosessene som styrer samfunnet vårt? Er du skeptisk til høyresidens privatisering og kutt i velferdstjenester, og spesielt redd for hva det vil ha å si for deg som kvinne? Har du hørt om forkortelsene TTIP og Tisa, men tenkt at dette er noe som sikkert ikke angår deg, og at du kan lese deg opp på det senere? Vel, det angår deg, og kanskje særlig fordi du er kvinne. Begge avtalene kan få store konsekvenser for hvordan det er å leve, jobbe og bo i Norge.

student demonstration4

TTIP står for “Transatlantic Trade and Investment Partnership” og er et slags monster-EØS, hvor EU og USA forhandler om felles rammeverk for frihandel. Tisa står for “Trade in Services Agreement” og er en avtale for frihandel i tjenester, i praksis også offentlige velferdstjenester. Men var det ikke dette vi kjempet mot på 90-tallet under den store anti-blobaliseringsbølgen i “The battle in Seattle”? Jo, det var det. Men datidens forkortelser er ingenting sammenlignet med det som nå forhandles fram. De nye avtalene, TTIP og Tisa, er for dem som syns det nåværende rammeverket ikke går langt nok. I morgen er det en global aksjonsdag mot de to internasjonale avtalene. De kan få stor betydning, men forhandlingene får lite politisk oppmerksomhet. Dette syns vi i Maddam er skummelt, og har derfor bestemt oss for å gi deg syv enkle grunner til at du også må bli med å protestere i morgen, enten det er på sosiale medier eller med en lokal aksjon.

1. Maktforskyvning

Begge avtalene vil gi mer makt til de med penger (menn i dress, som styrer finansmarkedene) enn demokratiet (folkevalgte og tillitsvalgte på lokalt og nasjonalt plan). Det vil si at vi som vanlige (kvinn)folk får mindre å si om hvordan samfunnet skal styres, hvordan vi best kan få til et rettferdig og trygt arbeidsliv og en miljømessig bærekraftig framtid. Grunnen til dette er at avtalene blant annet vil føre til konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester og hindre regulering av finanssektoren.

2. Hemmelighold

Forhandlingene om både TTIP og Tisa er preget av enormt mye hemmelighold. Den informasjonen vi har kommer i stor grad fra lekkasjer fra blant annet wikileaks. Samtidig får vi beskjed om at vi ikke trenger å bekymre oss for blant annet offentlige tjenester. Offentlige tjenester skal være unntatt fra avtalen. Men «offentlige tjenester» defineres i Tisa som «tjenester som tilbys på ikke-kommersielt grunnlag eller uten konkurranse eller supplement fra private tilbydere». I Norge er fengsel, politi og brannvesen under offentlig monopol. Men viktige offentlige tjenester som sykehjem, barnehager og skoler blir fullt konkurranseutsatt under TISA-avtalen. Da gjenstår det svært få «offentlige» tjenester i Norge.

3. Klimaet

For oss som mener at klimautfordringene er noe av det viktigste vi må løse framover er avtaler som gir mer makt til store selskaper og mindre til politikere og demokratiet en stor trussel. Naomi Klein har lært oss at det er kapitalismen som er hovedfienden til miljøet, ikke menneskene. Kapitalismen har en veksttrang og setter alltid fortjeneste framfor hensyn til miljø og mennesker. Enda mer markedsstyring betyr mer frislipp til de som kun vil tjene penger og færre muligheter for oss som vil påvirke gjennom politikk og samfunnsliv.

naomi klein4

4. Privatisering av velferd

TTIP og Tisa låser privatiseringen, det vil si at når en velferdstjeneste først er privatisert kan man ikke bestemme politisk å gå tilbake på det. Privatisering av velferdstjenester, som for eksempel sykehjem har direkte konsekvenser for mange kvinner. Det gir dårligere arbeidsvilkår for de ansatte, og dårligere tjenester for brukerne. Det er størst andel kvinner som jobber i offentlig sektor, og det er i størst grad kvinner som tar på seg ubetalt omsorgsarbeid hvis disse tjenestene blir for få eller for dyre. En av de tydeligeste økonomiske konsekvensene for kvinner er tap av pensjonsrettigheter. Da et privat selskap overtok driften av Rødtvedt sykehjem i Oslo fikk de ansatte beskjed om at de ikke lengre hadde rett på avtalefestet pensjon. En av de ansatte hadde bare seks uker igjen til pensjon da sykehjemmet ble privatisert og mistet da det hun hadde tjent opp til. En av hovedparolene i årets 8. marstog var at «Når salg av Oslo vinner, er pensjonstaperne kvinner».

5. Hengemyr for likestilling i fattigere land

Tisa og TTIP gjør det umulig, eventuelt svært kostbart, å rekommunalisere en tjeneste, det vil si at kommunen eier og styrer tjenesten. Dette kan gjelde alt fra renovasjon og vann til velferdstjenester. For land med stor gjeld og dårligere økonomi enn i Norge vil det være svært vanskelig å komme seg ut av privatisering og kommersialisering av ulike tjenester.  Avtalene vil derfor stå i veien for at mennesker i andre land får tilgang på en velferdsstat slik vi har i Norge. Selv om det er alvorlig nok i Norge at det offentlige velferdstibudet svekkes og det blir mindre demokratisk styring av offentlige tjenester, er dette enda større mangelvare i andre land. I land i Sør-Europa eller andre deler av verden er også likestillingen kommet kortere. Manglende velferdstilbud gjør det vanskelig for kvinner å kombinere barn og arbeid, og de blir derfor tvunget til å velge mellom det ene eller det andre. Forhandlingene om TISA er satt i gang fordi utviklingslandene ikke vil ha mer liberalisering i WTO, så en gruppe på 50 rike land går utenom, og forhandler en egen avtale på bakrommet. Etterpå vil de tvinge resten til å bli med på avtalen. Avtalene vil altså gjøre det vanskeligere for utviklingsland å få samme offentlige velferd som i rikere land, men måten avtalene forhandles fram på er også grunnleggende udemokratisk og undergraver det internasjonale forhandlingsrammeverket som allerede eksisterer.

womens protest3

6. Søksmål på grunn av likestillingstiltak

Formålet med avtalene er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer. Dersom den omstridte investor-stat-tvisteløsningen blir innført kan Norge risikere å bli saksøkt for ethvert nytt likestillingstiltak som reduserer private utenlandske selskapers fremtidige profitt. Det være seg kvotering, sekstimersdag og alle andre tiltak som går utover selskapers profitt. Det er for eksempel få land som har like gunstige fødselspermisjonsordninger som Norge, og Tisa og TTIP kan hindre kvinners kamp for dette andre steder. De private selskapene vil ikke bare vinne fram med at de slipper unna tiltakene, men de vil kunne få penger fra det offentlige hvis de vinner søksmålet.

7. Det er menn som avgjør

Det er vestlige menn som avgjør disse tvistene. 69 prosent av advokatene som har vært med å dømme saker i Verdensbankens tvisteløsningsdomstoll er fra Vest-Europa eller Nord-Amerika. Om vi bare ser på de som har deltatt i mer enn ti saker øker tallet til 83 prosent. Totalt har 4 prosent av advokatene vært kvinner, og to kvinner står for tre fjerdedeler av sakene med kvinnelig representasjon. Det er også slik at 15 dommere har avgjort mer enn halvparten av alle de kjente tvistene i verdensbanken.

rsz_peopleandtheplanet

Takk til Lise Rødland, nestleder i Attac Norge, for samarbeid. Hvis du vil lære mer om hva TTIP og Tisa vil ha å si for kvinner, kan du delta på Nei til EUs kvinnekonferanse neste helg. Lise vil da holde et foredrag om temaet.

 

Bilder:

Forsidebildet “Student demonstration”: fra Philippe Leroyer (CC BY-NC-ND 2.0)

Naomi Klein: Faksimile fra bloggen til Astri Bjønnes

“Women protest worldwide 7”: Faksimile fra nettsiden Cryptome

Plakaten “People and the planet before profits”: faksimile fra Facebooksiden til Attac Norge

Om forfatteren

Ingrid

Ingrid

Ingrid er 32 år og offentlig ansatt filosof, men vil helst drive med politikk, samtaler og tøys med de hun er glad i.

Visit Website

  • Jonas

    Du er skeptisk til høyresiden forstår jeg, men jeg håper du er fullt klar over at vi per dags dato har kvinnelig statsminister. At alt dette skal gå ut over kvinner høres vel nesten litt paradoksalt ut, ettersom vi har lovpålagt kjønnskvotering på stortinget, statsministeren er kvinne samt finansministeren. Jeg tør ikke tenke på hvilken låt pipa hadde fått om det hadde vært omvendt.