Med hilsen fra en tribunehore

minamilan

Norske fotballtribuner har aldri vært noen søndagskole. Som kvinne og supporter er jeg blitt blasert nok med tida til å tåle mye. «Å voldta deres horer» blir i meste laget.

Tekst: Mina Finstad Berg

Ikke blir jeg bare bekymra for hva kvinnelige supportere skal måtte tåle å høre, men også over hvor lite kreativ det går an å være med supporterskjerfet på.

For to år siden skreiv jeg om å være jente og fotballsupporter her hos Maddam. Jeg skreiv om følelsen av å bli sett på som noe eksotisk, noe fremmed. Om å aldri bli tatt på alvor. Den siste tida har jeg tenkt mye på en side av norsk supporterkultur som er enda mer ekskluderende. Og desto vanskeligere å ta opp.

«Da jeg var 13 og var på HamKamkamper med far, lillebror, fettere og onkler syntes jeg det var ekstremt kleint når noen dro i gang «For fitte og for fedreland, for øl og vold og Hamarkam». Men jeg har blitt eldre, og kanskje mer blasert

De fleste norske fotballsupportere er enige om at rasisme på tribunene er no-go. At homohets er noe vi vil bekjempe. Men hva med damene? Hvorfor er det ingen som problematiserer kvinnediskriminerende sanger på tribunene? Hvorfor reagerer nesten ingen når de få kvinnelige dommerne i Tippeligaen møtes med «Hvem er den hora med flagget?» når de dømmer kamp? Er det fordi fotballen fortsatt føles som en mannsbastion der hore og fitte er naturlige skjellsord?

«Når supporterne etterspør mer kreativ underholdning på banen, er det kanskje greit å ta seg sjøl litt i nakken, når «voldtekt» blir en naturlig del av egen sjargong.»

Jeg har etter hvert lært meg å leve med at fitte er en del av den naturlige sjargongen på både tribuner og fotballpuber. Da jeg var 13 og var på HamKamkamper med far, lillebror, fettere og onkler syntes jeg det var ekstremt kleint når noen dro i gang «For fitte og for fedreland, for øl og vold og Hamarkam». Men jeg har blitt eldre, og kanskje mer blasert. Det at ulike ord for kjønnsorganer brukes som kraftuttrykk er verken eksklusivt for fotballen eller spesielt kreativt. Det er ikke det at jeg ikke tåler banning og kraftuttrykk på tribuna. Fotball vekker sterke følelser blant supporterne, og en del av supporterkulturen handler om nidviser og utskjellinger. De kan være morsomme, kreative, krasse, barnslige og tidvis vulgære, om både lag og spillere man elsker å hate. Det lever jeg helt fint med. Jeg koser meg til og med med drøye og kreative utskjellinger fra tribunene. Men det er noe helt anna når hore og voldtekt også blir en naturlig del av supportersjargongen. Da koser jeg meg ikke lenger. Ikke er det bare kjipt, det viser også til utrolig lite kreativitet blant supporterne. Når supporterne etterspør mer kreativ underholdning på banen, er det kanskje greit å ta seg sjøl litt i nakken, når «voldtekt» blir en naturlig del av egen sjargong.

La meg ta et eksempel. For noen uker siden var jeg på supporterbuss på vei til bortekamp med Vålerenga. Bussen var supplert med topp stemning og mye allsang. Jeg var i grunn i ganske godt humør. Men plutselig drar noen i gang sangen «Vi skal voldta deres horer». Mange synger med. Jeg blir stille. Fordi det plutselig blir veldig ubehagelig. Jeg sitter i en buss full av voksne menn som ler og synger om at de skal voldta. Jeg veit de ikke meiner det de synger. Men det knyter seg likevel inni meg. Det er ikke gøy lenger.

«Å høre noen synge om at de skal voldta, trigger minner og følelser jeg helst vil slippe. Det stikker.»

For mens det er lett å snakke om rasisme og homohets i fotballen, er det vanskeligere å snakke om kvinnehets. Du blir den kjipe hurpa uten humor. Som er prippen, politisk korrekt og ikke skjønner spøken. Som prøver å ødelegge guttas tradisjoner. I stedet for å være den kule, fotballinteresserte jenta blir du plutselig sutrekjerring.

Jeg har likevel prøvd å ta det opp med progressive gutter jeg respekterer og stort sett er enig med, men de sliter med å forstå. Fordi de ikke forstår den knugende følelsen. «Det er jo åpenbart tull, den fortsetter med at vi skal knulle deres kyr, det er jo ikke seriøst». Nei. Det er jo ikke det. Men for noen av de som står på tribunene er voldtekt veldig seriøst. Sjansen for at ingen av damene på tribuna har personlig erfaring med voldtekt er ekstremt liten. Enten fordi de selv har vært utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk, eller fordi de som meg har venninner som har blitt voldtatt. Å høre noen synge om at de skal voldta, trigger minner og følelser jeg helst vil slippe. Det stikker.

De aller fleste jenter blitt kalt hore en eller annen gang. På forrige hjemmekamp jeg var på, hadde jeg en høylytt herremann rett bak meg som insisterte på å rope «Alle damer er horer» jevnt og trutt gjennom hele kampen. Jeg følte meg ikke akkurat velkommen.  Og hva det hadde med fotball å gjøre, vet jeg heller ikke. Det virka mer som om denne herren trodde at tribuna var hans talerør for hans hat og irritasjon. Men det virka ikke som om mange andre reagerte. I samme kamp kom en annen supporter med en sleivete kommentar om hudfargen til dommeren. Det ble umiddelbart slått ned på av alle rundt. Og det er bra. Mitt spørsmål er om alle hadde slått like hardt ned på det om noen hadde ropt hore til en kvinnelig linjedommer.

«Når h-ordet er det mest brukte skjellsordet mot kvinner fra fotballtribunen i 2014, er det kanskje ikke så sjokkerende likevel at samme ord er det mest brukte skjellsordet i skolegården hos unger. Vis unga at vi er litt mer kreative enn det der – det er ikke sånn at man automatisk trenger å bli douchebag ved kjøp av supporterskjerf.»

Det er ikke bare Klanen som synger om voldtekt og horer. Kjipt kvinnesyn går igjen på mang en tribune. Det er ikke nødvendigvis det at supporterne har et kjipt kvinnesyn som individer. Men som kollektiv, blir det plutselig greit å synge skrytesanger om voldtekt og horer. En hver pinglete spiller er ei kjerring eller ei fitte. Og motstandernes horer skal voldtas. Ord som kjerring, hore og fitte oppleves kanskje ikke som spesielt kjønna av de fleste gutta som bruker dem på fotballkamp. Jeg tror det i mye større grad oppleves kjønna av jenter. Jeg føler meg i hvert fall truffet. For min del hadde det vært ganske åpenbart å kalle ei pingle for ei pingle – ikke «hore».

Jeg tror ikke fotballsupportere har et kjipere syn på kvinner enn alle andre. Jeg tror ikke de ønsker å ufarliggjøre voldtekt, og jeg tror de færreste av dem meiner det er greit å voldta. Jeg tror ikke en gang de meiner at alle damer er horer. Men på tribunene sier en kanskje kjipere ting enn en ville sagt ellers. Og det er potensielt veldig ekskluderende.

Jeg har vært på en del fotballkamper i år, men jeg vurderer en lang pause. Det er rett og slett for ubehagelig. Supporterkulturen gjør at jeg enn så lenge velger TVen framfor tribuna.

Når h-ordet er det mest brukte skjellsordet mot kvinner fra fotballtribunen i 2014, er det kanskje ikke så sjokkerende likevel at samme ord er det mest brukte skjellsordet i skolegården hos unger. Vis unga at vi er litt mer kreative enn det der – det er ikke sånn at man automatisk trenger å bli douchebag ved kjøp av supporterskjerf.

Mina Finstad Berg er tidligere generalsektretær i SU, fortsatt Ham-Kamsupporter Milansupporter. Akkurat nå er hun flittig student og driver bloggen Fotballdirektoratet

Bilde: Tatt av undertegnede Mina under et besøk på San Siro i 2013. 

Mina om supportersanger på Dagsnytt 18

Hør Mina Finstad Berg i Dagsnytt 18 om temaet her. 

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

  • Marius Helgå

    Denne burde vært republisert på papir i Josimar!

  • Per Åge

    Bra innlegg, men lurer på én ting:

    Hva gjør en Ham-Kamsupporter på Vålerengakamper blant Klanen, og ikke minst på bussen dems!?

  • marit falch

    Hørte deg nettop på radioen på dagsnytt 18, vil bare si at jeg synes det er kjempeflott at du tar opp dette.

  • Pingback: Ta dere sammen, Klanen | Magnhilds antiblogg()