Twitterfitter – den nye feminismen.

Nora Warholm Essahli gjesteblogger:

Jeg ble født i 1995. På 90-tallet utviklet det seg en ny from for feminisme. Et kvinnesyn som passet inn i det individretta samfunnet. Istedenfor å fremme likestillingskamp, har man laget et bilde av at man lever i et likestilt samfunn, og at kvinner ikke lenger er undertrykt, men at feminismen har vunnet. Hvordan går man fra dette, til en ny oppvåkning for den feministiske bevegelsen, og hvordan får vi med oss ungdom? Min generasjon frykter ordet feminisme, samtidig som jenter opplever sterkere skjønnhetspress enn noensinne. Feminismen må oppdateres, men ikke på samme måte som ble gjort på 1990-tallet. Jenter født på 1990-tallet må bli en del av den feministiske kampen.

Sånn som det er i dag, er «feminisme» heller et skjellsord enn en ideologi. Den blir betraktet som gammeldags, uaktuell, og masete. Dette gjelder riktignok radikalfeminismen og kvinnebevegelsen, og ikke Hugh Hefner, Marianne Aulie, Siv Jensen og Carrie Bradshaw (sex og singelliv), som visstnok også er feminister. Kvinnekampen er mer eller mindre død, selv om den virkelig trengs i dagens samfunn – med mellom 8.000-16.000 voldtekter hvert år i følge Amnesty international, hvor hver femte 15-åring har prøvd å slanke seg og spiseforstyrrelser er den 3. største dødsårsaken blant tenåringsjenter i Europa og hvor norske kvinner tjener 85 % av det menn gjør.

1970-tallet var preget av kollektivistisk kvinnekamp, med fellesskapet i fokus. Det var en helt annen tid, hvor vold mot kvinner ikke var en del av den offentlige debatten, og skilsmisse var sett ned på. Man hadde ikke internett, og man hadde ikke TV-programmer som hele Vesten så på – slik som i dag. Disse kvinnene kjempet frem selvbestemt abort, stengte strippeklubber, åpnet krisesentre og kjempet for likelønn. Men individet følte seg glemt i denne kampen, og etterhvert så man at i kampen mot kjønnsrolleburene, så oppstod det en mal for hvordan en frigjort kvinne skulle være.

Sin egen lykkes smed

80- og 90-tallet var tiden for privatisering og økte forskjeller. Individfokuset som var blitt dyrket fram siden 1980-tallet tok helt av, og alt handlet om enkeltindividets utfordringer. Kollektivistisk tankegang og venstresidepolitikk var upopulært etter at Sovjetunionen brøt sammen. Dette gjaldt også kjønnsroller. Ideen om at hver kvinne har ansvar for sin egen framgang, og at du fikk til hva som helst bare du bestemte deg for det, er en grunn tanke. Det er ikke bare kvinner som blir lurt til å tro at alt avhenger av hennes prestasjoner, men også arbeiderklassen blir fortalt at de kan skape sine egne muligheter – ihvertfall i Norge -, og at sosial bakgrunn ikke lenger er et hinder. Allikevel tjener kvinner 85 % av menn, og de med foreldre med høyere utdanning har 3 ganger så stor sjanse for å få det selv.

Strukturene i samfunnet, og normene har ikke blitt noe mindre faste, de har blitt glemt bort, og det har gagnet både skjønnhetsindustrien, filmindustrien. Ja, generelt alle industriene som finnes. Hele systemet tjener på at kvinner begynte å tro at de hadde oppnådd likestilling.

Hvis man ikke har en gruppeidentitet, har man heller ingen å støtte seg på og kjenne seg igjen i. Kvinner som mislykkes i både å ha en karriere og et familieliv, føler ikke at de strekker til, og tror det kun er deres egen feil. Jenter som blir voldtatt blir fortalt at det er deres egen feil, og sliter meg skam.

Glitterfitter

Boka «glitterfitter» fra 2009 er en samling av historier skrevet av forskjellige unge damer. Den tar opp tema som kjønnsroller, kroppspress, og forventinger samfunnet har til unge kvinner. Glitterfitter representerer individfeminismen, og den tar ikke opp den systematiske undertrykkinga på noe vis. Den hyller en feminisme som splitter kvinner, og som lar dem “velge” hvilken undertrykking de vil ha. Om det er karrierekvinnen, eller den hjemmeværende kvinnen, så er hun fortsatt begrenset av samfunnets normer og kjønnsroller, og denne “feminismen” er blind for det undertrykkende systemet bak. ¨

Glitterfitter mener at kvinner skal bytte ut bomullstrusa med Victoria’s secret. Det er ikke akkurat noen kampsak å bruke tid på. Den skaper et merkelig bilde av kjønn i dagens samfunn, og er en fortsettelse av 90-tallsfeminismen som ikke har noen plass i den feministiske bevegelsen. Charlotte Myrbråten, redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, var en av bidragsyterne. Hun langet ut etter boka når den kom ut, og kritiserte den for å være lite ambisiøs, intetsigende, og for individpreget.

Elitefeminismen

Den amerikanske journalisten og feministen Ariel Levy skriver i sin bok «feminist chauvinist pigs» om den amerikanske harrykulturen forkledt som feminisme. Om pornofilmskapere som hevder de er feminister, om feminister som lever av å selge kvinnekroppen, og om ufriheten amerikanske jenter som velger å kle seg naken på film egentlig lever i, selv om de opplever seg som frigjorte.

Ariel Levy, Hannah Helseth, og andre unge intellektuelle feminister har gode analyser av dagens kvinneundertrykking. Men de leses ikke av målgruppa. De leses av andre intellektuelle, og av de som allerede er feminister selv, og som også skriver om det på samme måte. Feminismen blir noe teoretisk, snevert, og forbeholdt en liten elite.

Jeg skrev i Klassekampen på kvinnedagen 8. mars om hvordan kvinnebevegelsen har mislykkes i å tilpasse seg tiden vi lever i, og at vi må finne ut hvordan vi skal engasjere den nye generasjonen – min generasjon. Det er ikke rart at mange ser på feminisme som avleggs, når metodene vi bruker er nettopp det. Poenget er derimot ikke å endre ideologien, det er å endre praksisen. Fremgangsmåten fungerer åpenbart ikke når kvinnebevegelsen, både i vest og øst, er så svak og lite slagkraftig.

Twitterfitter

Tiden vi lever i er et produkt av globaliseringen. Om du mener at det ikke lenger finnes noe samfunn, så har vi et globalt verdenssamfunn som vi deler med 7 milliarder andre mennesker. Dette samfunnet bindes sammen av internett og TV, og særlig sosiale medier. 1 av 13 mennesker i verden har Facebookprofil. I 2012 har twitter 140 millioner aktive brukere. Unge mennesker er aktive på internett hver eneste dag. Det blir påstått at det finnes 300 000 norske blogger.

Nytt en dag på blogg.no

  • Blogger: 974
  • Innlegg: 22 720
  • Kommentarer: 57 286
  • Bilder: 59 096
  • Video: 229

Disse tallene er hentet fra det norske bloggstedet blogg.no. Kl. 11.30 er det en vanlig dag allerede publisert 22 720 innlegg. Topplisten domineres av unge jenter som blogger om sin hverdag.

Disse jentene, og de tusenvis som leser bloggene deres, er målgruppa vår. De er født på 1990-tallet, og ser gjerne ikke på seg selv som feminister. Vi må snakke deres språk, og relatere politikken vår til deres virkelighet for å nå ut til dem. Det at sosiale medier er en viktig arena, er åpenbart for meg. Men det er kanskje fordi jeg er videregåendeelev, og vasser i denne internettsuppa hver eneste dag. For veteranene i kvinnebevegelsen og voksne er det kanskje ikke like enkelt å se.

WTF-retorikken

Det er ikke enkelt å snakke ungdommers språk om du ikke er ungdom selv. Ikke bare internetthumor og forkortelser, men også interesser og kulturelle referanser. Erfaringsmessig så må du relatere politikk til ting som er viktig for den du prøver å overbevise, ellers så kommer du ingen vei. De oversolidariske ildsjelene kommer av seg selv, men de er ikke representative for flertallet. Vi må favne de som ikke er typiske politikerspirer også, for likestilling angår alle akkurat like mye, og den må være tilgjengelig for alle.

Vanskelige begreper, særlig innen sosiologi, skal ikke være en forutsetning for å forstå kvinneundertrykking. Det aller meste kan bli sagt på en annen måte, og det er vår oppgave å utforme denne nye måten.

Voldtekt, seksuell trakassering, retusjering av reklame, kroppspress, alle disse tingene angår ungdom i dag. Klarer man å forklare feminisme på en måte som ikke skremmer folk, og som de forstår, har vi kommet langt. I følge «Sett grenser» har 69 % av jentene i videregående skole har blitt kalt for “hore”. Det sjokkerer ikke ungdom, men voksne reagerer sterkt. Ikke fordi det er greit at jenter blir kalt «hore», men fordi det er vanlig, og det er sjeldent alvorlig ment, uansett hvor stygt det egentlig er. Vi må skjønne hva som appellerer til dagens ungdom. Vi har tankene, men vi har ikke praksisen. Og viktigst av alt; vi har ikke folkene. Enda.

Hvor går veien videre?

Forskjellige aktører har forskjellige roller og arbeidsmetoder, og det er viktig å ha forskjellige tilnærminger og ansvarsområder. Jenteforsvaret, som Sosialistisk ungdom tok initiativet til, er en viktig del av arbeidet vi må drive. Ikke fordi det er jenter som må ta ansvar for voldtekt, men fordi det bevisstgjør jenter på egen styrke og kjønnsroller. Fagbevegelsen må fokusere enda mer på likestilling. Skolen må begynne å ta seksuell trakassering på alvor, og bevisstgjøre gutter og jenter så tidlig som mulig om dette, og om kjønnsroller og forventninger. Den antirasistiske bevegelsen må samle seg og sikre rettighetene til innvandrerkvinner, og særlig barn av innvandrere som sliter med problemer knyttet til kjønn. Ungdom mot retusjert reklame har engasjert mange ulike ungdommer, som har jobbet sammen for et felles krav, og det fungerer kjempegodt. Alle disse aktørene må innse at vi har en felles sak, og vi må samarbeide mer, og ha mer kontakt.

Spørsmålet om hvem som skal drive denne nye bevegelsen, er veldig viktig. Alle kan bidra, men hovedfokuset må ligge på unge jenter, og det blir vanskelig i første omgang. Kvinnefronten og Ottar er fortsatt viktige, men vi må bli bredere og mer variert enn vi er i dag. Man må også stille seg spørsmålet om de gamle frontene fortsatt kan lede kampen, eller om det bare handler om å vinne tilliten tilbake. Hvor skal vi starte? Jo, vi lager et fellesskap. En gruppe må ta initiativ til samarbeid, og slutte å kritisere hverandre og heller fokusere på hovedfienden – det patriarkalske systemet. Små grupper på venstresida i Norge har hittil ikke greid å samle kreftene, men kvinnebevegelsen kan klare det, om vi går frem på riktig måte.

Det er ikke opp til meg å definere den nye feminismen, men jeg håper jeg når ut til gode krefter som vil være med å gjenreise kvinnekampen.

Nora Warholm Essali er 16 år, aktiv i Rød ungdom og driver Kvinnefronten Trondheim.

 

 

Bilde 1: Bryant park, late 2009-21 av Ed Yourdon (CC BY-SA 2.0).

Bilde 2:PA072726.JPG av Sarahinvegas (CC BY-NC-ND 2.0).

Bilde 3:Beauty Saloon Patê Garcyn av yuribarichy (CC BY-NC-ND 2.0).

Bilde 4: Big Daddy`s av Thomas Hawk (CC BY-NC 2.0).

Bilde 5: Logitech keyboard and mouse av laffy4k (CC BY 2.0).

Bilde 6: Slår som ei jente av Jenteforsvaret (som har gitt lov til å bruke biletet).

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

  • http://borghildsbokblogg.blogspot.com Borghild

    Dette er et av de beste innleggene jeg har lest på Maddam – og her har det vært mye bra! Jeg er misunnelig på den heldige norsklæreren til denne videregåendeeleven!

  • http://ettredjesvar? Nora

    Tusen takk, utrolig hyggelig å høre! Norsklæreren min er ikke så begeistret for meg, men jeg har andre gode hjelpere som bidrar til at jeg blir flinkere!

  • Joachim

    Dere bør forresten fikse kommetarfeltet deres slik at vanlige linjeskift(enter) blir tolket rett. :P

  • http://maddam.no Ingvild H

    Hei. Vi vurderer om vi skal gå over til et annet kommentarsystem, og kommer derfor ikke til å prioritere å fikse bugs i nåværende. Vi får vel bare si at foreløpig egner kommentarfeltet seg dessverre dårlig til lengre avhandlinger. Men du kan alltids bruke en break tag eller to for å få linjeskift i mellomtiden.

  • ole ole

    hei
    beklager men ditt blog er preget av ekstrem feminisme ,hele konseptet av feminisme er feil tolket ,dere stiller krav til deres man ,men samtidig fjerner egne grenser i samfunnet ,fordi kviner var undertrykket i fortiden ,…men veden forandrer seg ,
    problemet i dag med feminisme at mange er glemt hva betyr å vare kvinne ,hva er mening i livet og i samfunnet ..jeg opplever feminisme som ultimatum med andre ord,hvis kvinne får ikke oppfylt kravet ,trekkes likestilling frem….selv i ekteskap blir det delt oppgaver og alle MÅ gjøre sin del hver dag ,uten å tenke “jeg har tid å gjøre dette før mannen min kommer hjem ” ,ser som at ekteskap er avtale hvor begge eier og forplikter i alt 50%…..for meg det ser som business avtale…fordi det må vare likestilling overalt ….
    hvor er samliv ,hvor er omsorg og kjærlighet for person dere lever med .,
    jeg er enig at at kvinne var ikke likestilt før som i dag ,men i dag presses frem at det må vare minst 50% kvinnelig leder stilling i samfunnet ……det er ønskelig å ha rett person på rett plass.men det menes ikke at det må vare kvinne eller men …viktig er at det er rett person som gjør jobben bra….korrekt?????
    Og med tiden , jeg tror at viktig stillinger blir mer og mer overtatt av kvinner ,men det kan ikke skje over natta ,fordi likestilling i arbeid er ikke 50-50 fordelt NÅ….
    og til slutt ,vi er skapt fra naturen ,som men og kvinner ,programmert med simple kode for reproduksjon og forlengelse av arter ,hvor men trenger kortere tid til å bli “opphisset” enn kvinner.,og enkelte kan ikke kontrollere seg ,så vi leser nesten hver dag om voldtekt ….fordi enkelte men forstår ikke lenger ord NEI , …etter dirty dansing på discoteque ,hvor jentene simulerer sex mens de danser sammen ,….
    det er helt greit å vise seksualitet ,og ha frihet å gjøre hva de ønsker i livet ,men å gni rumpa mot men lyske og ikke forvente reaksjon er dumt …det er mer som lek med ilden.men kvinner vill ha kontroll når leken skal stoppe ,hva er det de trenger å bevise?at det er likestilling ,at de har frihet å gjøre det .fordi de kunne ikke gjort for 100 år siden…
    det er fri valg om sex orientering ,hvordan skal vi kle oss ,hva kan vi gjære offentlig både men og kvinner,hva er det som må bevises igjen?????……og hvis en man bytter jentene så blir han skjørtejeger ,og hvis jente gjør det så hun blir kalt hore.
    De fleste jentene ønsker ikke å ha skjørtejeger som kjæreste ikke sant?…samme gjelder men ,tror jeg
    Du kan ikke dømme men ,men samtidig jentene kan ikke kalles horer hvis de gjør det samme?
    og til slutt har dere stilt spørsmål til seg selv ,,hvorfor norske men mer og mer velger kvinner med utenlands opprinnelsen som hustruer ????
    Jeg tror ikke at det er på grunn av at de nekter likestilling privat hjemme eller offentlig.. ,
    og mer og mer norske kvinner som lever alene i dag
    lykke til med kampen

  • Jelena Langvatn

    Tusen takk for du setter fokus på dette :)
    Jeg har alltid sagt at det ende kvinnebevegelsen har lykkets med så langt er; Å gi kvinner rett til å jobbe utom heimen i tilleg til det hemma. 
    Jeg er ikke en utpregled feminist i gammel forstand jeg står ikke på barikadene å skriker men … jeg jobber med det underbeviste til folk. Jeg legger i mine 5 barn vad som er rett. Gir deres venner innblikk i hvordan det burde vare. Har alltid stått for lik lønn for likt arbeide uansett kjønn. Min far lærte meg det han kunne av biler, snekkring og andre tekniske saker.
    Jeg har drevet gård med melkekyr men har lagt om til hestedrift, omsorg IPT og turisme. Har selv stått for for teknisk vedlikehold, snekkring, rørlegging, traktorkjøring mm. Jeg går på elgjakt på eget land. Så jeg er en feminist på min egen måte ;) Min far sa alltid du skal ikke si du ikke kan for du har prøvd uansett om du er jente eller gutt. Så jeg hadde en far som trodde på meg. Min mor lærte meg om håndarbeide og dess fortreffelige verd. Jeg er ikke redd for å bryte “grense”. Min mann støtter meg i mine ideer presis som jeg støtter han i hans. Det handler om å gi å ta i alt her i livet ;)
    Min dotter på 12 år synes de kan bruke “normale” folk til reklame innen moteverden. Hun sier det er vanskelig å leve opp til disse barbiedukkene som ikke er “normale”. Bilder som er retusjert til tandpirkere er ikke idiellt… Men når våre største designer her i verden er homofile (ikke noe ontn ment om homofile) men som liker små tynne guttekropper så setter de sine idealer på hvordan de synes en vakker kropp skal se ut. Å det er ikke sånn en kvinnekropp ser ut…
    Vold og undertrykkelse av kvinner sier bare om hvor svake disse mennene er. De bruker vold og makt for å hevde seg over kvinner som de egentligen er redde for. Kvinner er egentigen det sterke kjønnet..alle rede i fosterstadiet så overlever mere ho kjønn en hann kjønn. Det fødes 2% flere gutter en jenter men ved 18 år er de like mange. Rundt 40år så er det flere kvinner… Å kvinner blir eldre en men….
    Jeg håper vi kan få en mere realistisk verd der alle veresettes på rett måte ;)