Det er viktig at kvinner sitter i norske kommunestyrer. Både fordi vi skal ha de samme mulighetene til å få si det vi mener og kjempe for de sakene vi tror på, men også fordi ulike mennesker har ulike erfaringer, og kvinner kan ha ulike erfaringer enn menn. Men fortsatt er de fleste kommunepolitikerne menn, og kvinneandelen er lav. Etter årets kommunevalg er det kun 38 prosent av de folkevalgte i norske kommuner kvinner. Høyresida er de største sinkene. Kun 27 prosent av FrPs lokale folkevalgte er kvinner. At vi fremdeles ikke har likestilte kommunestyrer tyder på at kvinner ikke har de samme mulighetene til å være kommunepolitikere som menn.

Menn må ta mer av husvasken om vi skal få likestilte kommunestyrer.

Løsningen til mer likestilling er sammensatt. Skal vi få mer likestilte kommunestyrer må partiene ha like mange kvinner som menn på lista, og partiene må også prioritere damer til å fronte de viktigste politiske sakene sine. Samtidig blir det ikke likestilling i kommunestyrene om det ikke er likestilling på hjemmebane. I dag takker mange kvinner nei til å stille på liste fordi vanlig jobb, og ansvar for hjem og barn allerede er mer enn nok. Så lenge kvinner har hovedansvaret i hjemmet har ikke kvinner og menn like mye fritid til å drive med politikk. Menn må derfor ta mer av husvasken om vi skal få likestilte kommunestyrer.

 Kvinner er halvparten av befolkningen og burde representere halvparten av kandidatene på listene.

Partiene må prioritere kvinner

Høyresida kommer dårligst ut på statistikken. Verst er FrP med kun 27 prosent kvinnelige folkevalgte. Det er verdt å merke seg at 41 prosent av kandidatene på årets kommunelister er kvinner. Det er derfor ikke så stor forskjell mellom hvordan partiene vil ha det, og hvordan velgerne vil ha det, etter de har kumulert og slengt kandidater. Det tyder på at det er helt nødvendig at partiene har likestilte lister der det er like mange menn som kvinner. Kvinner er halvparten av befolkningen og burde representere halvparten av kandidatene på listene. Men sånn er det ikke. Høyresiden har flere menn enn kvinner på listene sine og praktiserer ikke annenhver mann og kvinne. Det handler ikke om at de ikke finnes. Både Oslo Høyre og Oslo FrP hadde to menn på topp. Ingen kan si at dette er små partier i små byer der det ikke finnes kvinner som vil stille.

 

Mannfolk må ta større del av oppvasken hjemme

Mange partier sliter med å få kvinner på lista. Grunnen er at mange kvinner allerede er dobbeltarbeidende med full jobb og hovedansvaret i hjemmet. Å ta på seg et folkevalgt verv blir derfor alt for mye. Skal kvinner og menn ha de samme mulighetene til å være fritidspolitikere, som de aller fleste kommunepolitikere er, må vi ha likestilling på hjemmebane. Menn må ta større ansvar for barn, husvasken og matlagingen.

 

Gutteklubbene i norske kommunestyrer må inkludere kvinner

Når kvinner sliter med å komme inn i guttegjenger som preger norske kommunestyrer, blir det vanskeligere for kvinner å komme til i politiske prosesser enn for menn som i lettere glir inn i disse guttegjengene som ofte er de som til syvende og sist bestemmer utfallet av de viktigste sakene. Kvinnenettverk i kommunestyrene og kvinnelige lokalpolitikere som støtter andre kvinnelige politikere, gjerne på tvers av partiene, vil også gjøre selve det politiske arbeidet mer likestilt, og gjøre det folkevalgte vervet for kvinner enklere å ta på seg.

 

Kvinner må tørre å satse

Til slutt handler det også om at kvinner må tørre å satse, og tørre å ikke være perfeksjonister. Å være i jobb, ha familie og være kommunepolitiker er ofte en timeplan som ikke går opp. Hvis man i tillegg da alltid skal gå alt i sømmene, og være 100% sikker på at alt man gjøre er 100% og ikke uttale seg før alle detaljer i saken har kommet frem blir det å være kommunepolitiker en umulig oppgave. Menn er ofte flinkere til å være litt tøffere enn kvinner og ta større sjanser i slike sammenhenger, uttale seg til lokalpressen selv om de ikke vet om hele partiet vil støtte dem eller om de har oversikt over alle detaljene i saken. Dette er helt nødvendig hvis du skal være kommunepolitiker. Man kan ikke bare ta stilling og uttale seg i saker som man har hundre prosent oversikt over. Og noen ganger må man tåle at folk, gjerne partikamerater blir sure for det man sier i lokalavisa. Noen kvinner er dyktige her, men jeg tror flertallet kan bli litt tøffere.

Dette er likevel ikke likevel viktig som de tre andre grunnene. Får vi de på plass vil det også bli mye lettere å tørre å ta sjanser.

 

Bilde: Ordfører Bernhard Konrad Bergersen (1847 – 1927), med Jenssen, Erbe og flere  | Trondheim Byarkiv | (CC BY 2.0)