Internettstress

Når slutter arbeidsdagen, spør avisene og ukeblader. Man skal ikke jobbe for mye. Du blir stresset av å sjekke jobbmail hele døgnet. Det er farlig å være pålogget hele tiden, man blir internettavhengig av sånt.

Har du flink-pike-syndrom? Stakkars stressede sjel. (Og du er litt slem også, som presser guttene ut av skolen og universitetene.) Sover du med smarttelefonen ved siden av sengen? Sjekker du jobbmail i fritiden?? Tar du telefonen om den ringer midt i en date??!! Da er du skrekkeksempelet på en overarbeidet, snart-sykemeldt-pga-stress nettoholiker.

Jeg har hørt flere hufsinger over diverse folk som oppdaterer Facebooken sin for ofte. Som forteller alt, ned til minste detalj, og folk syns det er teit. Jeg har min egen tumblr for å fortelle om trivielle ting i hverdagen, jeg. I tillegg til Facebook, altså. Og jeg skriver blogg. er. Blogger. For ikke å snakke om hvor mye tid jeg bruker på å lese andres blogger. Jeg twitrer om at jeg har fått myggestikk, liksom. Jeg hoppet opp og ned i stolen når jeg endelig fikk tilgang til Google+. Alt for mye unødvendig informasjon om meg selv har jeg delt med internett. Og jeg liker det.

Hvorfor er det avstressende å pusle med hagearbeid eller frimerker og stressende å være på internett? Å være “tilgjengelig 24 timer i døgnet” er en sykdom mens å begrave hodet i roselus er veien til zen? De av oss som faktisk liker å være på nett hele tiden syns kanskje det er like fint som å dyrke sitt eget sitrontre i vinduskarmen. Men du finner ikke “Er du avhengig av frø”-tester på Dagbladet, gjør du vel? Men har noen gjort tester på hvor farlig det er å ikke ha tilgang til kunnskap? Det er ikke mange med tilgang til Google Earth som tror at jorden er flat, for å si det sånn.

En mye sunnere hobby enn internett.

Det er sikkert de som blir stresset av å være tilgjengelig. Jeg blir stresset av å ikke være online. Dessuten screener jeg informasjon (det liker jeg hvertfall å fortelle meg selv). Jobbmail kverner ikke i bakhodet mitt heller, faktisk. Hvis folk ringer meg på mobilen så hender det at jeg ikke tar den, og la meg avlive en myte: Det er ikke farlig å sjekke mail etter du går fra kontoret.Javel, så glir jobb og fritid litt inn i hverandre, men det er jo livet mitt begge deler. Svarer jeg en jobbmail på telefonen når jeg sitter på bussen så er det en mail mindre å sjekke på kontoret, og jeg sjekker uansett Facebook på kontoret.

Her er vi forresten inne på noe essensielt: Ja, okei, jeg sjekker jobbmail i fritiden. Men ikke når jeg har det veldig gøy. Men jeg sjekker gjerne jobbmailen i reklamepauser og kanskje det er spennende nyheter på LinkedIn som kan underholde meg i de døde minuttene mens jeg står i køen på Rema. Men jeg sjekker aldri jobbmail på fest. Hvertfall ikke en morsom fest. (Hvis du føler du må sjekke jobbmail på en morsom fest så er det et godt faresignal for at du faktisk passer inn i krisemaksimeringsartiklene om jobbmail-stress.) Kø er et perfekt sted å sjekke jobbmail. Som på Kaffebrenneriet på Torshov sånn ca. 8-halv ni er det ikke uvanlig at det er kø ut døren. Perfekt å sjekke jobbmailen.

Vi har en sammenblanding av arbeid og fritid. Men det betyr også at det ikke er krise å sjekke Facebook på jobben, og å bannlyse sosiale medier er jo helt latterlig. Bruk heller sosiale medier som intern kommunikasjon i bedriften. Eller i kommunen, Oslo kommune bruker for eksempel Yammer med stor suksess. (Yammer har forresten en ganske okei iPhone-app, så du kan sjekke den på smarttelefonen også. ) Det gjør det enklere for folk å spørre om ting. Du sender ikke ut en masse-email for å høre om noen har tips til en bra kampanje, men du kan spørre om det på Yammer. Og de som blir stresset kan legge internett igjen på jobb.

Jeg er ikke bekymret for å bli smarttelefon-stresset. Jeg er glad jeg slipper å fakse ting. Det hadde stresset meg. Eller å håndskrive overhead-ark. Eller å måtte fylle blanco på skrivemaskinen.

Alt var bedre før, i 1976 hadde vi ikke jobbmail som stresset oss og vi kunne konsentrere oss om viktige ting som å lage kule overhead-slides.

I går spurte samboeren min meg om hva jeg hadde valgt av ham eller internett. Og her kommer gleden ved smarttelefon atter inn i bildet, for man slipper gjerne unna vanskelige spørsmål når man er “opptatt med å sjekke mail”.

 

PS: Når dette innlegget postes er jeg faktisk på internett-rehab i telt på Hardangervidden. Send hyggelige tanker, og hvis du er på fjellet så er jeg hun som vifter telefonen i været for å sjekke om jeg i det minste får edge-dekning. Hilsen Ingvild.

Bilder:

stressed little girl av Lucas Vipieski, L O O K |(CC BY-NC-SA 2.0)

Sitrontreet har jeg egenhendig dyrket frem selv og bildet er også tatt av meg | (CC BY-SA 2.0)

Ed drawing with Sharpies on acetate sheets av Ed Yourdon |(CC BY-SA 2.0)

 

 

Om forfatteren

Ingvild

Ingvild

Bergenser som bor i Oslo. Jeg er interessert i teknologi, film og internett, i tillegg engasjeres jeg av eldreomsorg og internasjonal solidaritet. Jeg liker rufsete hunder, rødvin og (e)bøker man blir oppslukt av. Ypperlig på førstelinje IT-support (bytt browser) og trives med raske beslutninger.

Visit Website

  • Hei! Kristine fra VG her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og twitter http://twitter.com/lesernesvg også :-)

  • Jens

    Høres ut som du lider av nettabstinenser som igjen gjør deg stresset.
    Noen uker offline hadde gjort deg godt, ordet “av-kobling” har eksistert lenge, også før internettets tid interessant nok…
    Kanskje gå noen turer i skog og mark, puste inn litt frisk luft.
    Dette er helt seriøst ment.

  • Tomas

    Forskjellen kommer an på det som får deg til å gjøre det, og om du blir stresset av å gjøre det.

    Hvis du sjekker facebook hvert 5. minutt fordi du syns det er kjekt…supert… Hvis du gjør det fordi du føler du *må*, eller er redd for å gå glipp av noe… mindre supert…

    Noen digger å skrive dikt for å slappe av. Jeg ville sett på det som noe av det verste som kunne skje meg…

    Beauty is in the eye of the beholder. <- sier alt egentlig.

  • Jeg tror som du at frykten for å blande jobb og fritid er overdrevet. Man kan få gjort unna kjedelige jobb-eposter mens man sitter på bussen eller slapper av, eller man kan få skrevet lengre saker hjemme i sofaen, som krever fordypning og kosentrasjon. Og som du sier; Folk tar jo også stort sett med seg privatlivet på jobben gjennom å ta telefoner/sjekke facebook eller andre ting som strengt tatt ikke jobben har noe med å gjøre.

    Jeg tror likevel at det kan være lurt å være oppmerksom på den avhengigheten av “nyhetssjekking” som oppstår. Som det er påpekt ovenfor; Stress ved å ikke være tilgjengelig kan meget godt være et abstinenssymptom, og et tegn på at du trenger litt rehab. Jeg anbefaler å teste seg selv av og til med å ta digital faste: Nekte seg selv e-post eller annen nett-tilgang i f.eks. et halvt døgn eller lenger. Hvis det gjør deg veldig urolig, er det nok et tegn på at du har en reell nettavhengighet. Denne avhengigheten reduserer konsentrasjons- og fordypningsevnen og med det redusert mulighet til å få flytopplevelser.

    Jeg tror altså nett-avhengighet er et reelt problem, og at man bør beskytte seg mot det. Det er bedre å være intenst tilstede på internett i f.eks. 3 avgrensede bolker i løpet av dagen med mye tidsbruk, enn å sjekke mail/sosiale medier hvert kvarter hele dagen med lite samlet tidsbruk.

  • Heisann hoppsann. Da var jeg tilbake fra Hardangervidden hvor det er generelt ikke verken internett eller mobildekning, men masse fjell, vann, stein og litt villrein, om noen lurte.

    Jeg bestrider ikke at det er mulig å være avhengig av internett. Poenget mitt er at det er opphauset. Selv om du er en aktiv smarttelefonbruker har du ikke et problem. Og hvis man ikke har et problem, hvorfor skal man koble seg av og ha en digital “faste”? Jeg er avhengig av mange ting, livet består av avhengighet. Jeg har for eksempel alltid vært glad i å lese, og de gangene jeg har vært i syden på en strand hadde jeg blitt sprø om jeg ikke hadde hatt bøker å lese i (en bok for hver dag = tung koffert. Løsning = Kindle, men når jeg leser bøker digitalt er jeg da mer nettavhengig enn når jeg leser de på papir?). Men det er ingen som har fortalt meg at det å lese bøker er et problem, selv om jeg blir like stresset om jeg sitter på en strand uten noe å lese i som jeg blir om jeg skulle glemt moben hjemme.

    Jeg mener at i de fleste tilfeller (igjen, helt sikkert noen som sliter med dette som med alt annet, men en folkesykdom tror jeg ikke det er, jeg tror avisene er glade i å gange med tusen) så er folk som bruker internett laaangt unna nettoholikere. Det er bare en diagnose på noe nytt som noen syns er litt skummelt.

    Jeg tror forresten at folk som tilbringer litt tid i sosiale medier og med rss-en sin får en bedre kvalitativ opplevelse enn folk som begrenser seg til vg.no og db.no.

    @Jørn: Du trenger ikke sjekke sosiale medier hvert kvarter hele dagen, man har da pop-up varsling på moben;)